Stikkord: Henman

Britain’s number one

Britene er ikke som andre. For dem er det nesten like viktig hvem som er landets beste spiller, som verdens beste. Tim Henman har hatt den posisjonen (Storbritannias beste, hvis du lurte) i mange år. Men nå er Andrew Murray den klart beste spilleren fra øya.

Jeg så Murray for første og hittil eneste gang mot Thomas Johansson i fjor. Mye har skjedd siden da, for nylig slo han selveste Lleyton Hewitt i finalen i San Jose. Hewitt er ikke så god som før, men uansett i stand til å kverne i stykker en 18-åring i sin andre finale.

Og dermed: Murray har overtatt for Henman som Britain’s number one, nummer 47 på verdensrankingen.

…men Tim var ikke død

Tim Henman hadde et forferdlig 2005. Han har passert 30, og har trolig innsett at han aldri kommer til å vinne Wimbledon heller. (Fun fact: Hvor mange gress-titler har Tim Henman? Null.)

Tim Henman fotografert av undertegnede i French Open 2001Likevel, han er en av de smarteste spillerne som finnes. Han hadde lenge taket på Roger Federer i innbyrdes oppgjør, og liker seg godt mot Andy Roddick også. Henman er en av de siste serve- og volleyspillerne på ATP-touren (på damesiden er de allerede utryddet), og vet hvordan han skal spille mot dem som ikke har helt stødige passeringsslag.

Richard Gasquet tilhører sistnevnte kategori. Den unge franskmannen var en av fire spillere som slo Roger Federer i fjor. Jeg så bare de siste poengene av Henmans kamp mot Gasquet fra Qatar, hvor det var tydelig at franskmannen slet med å finne rytmen. Henman servet ut kampen til en metodisk seier 6-4, 6-4.

Det trenger ikke bety så mye. Sesongen er ung, og trolig kommer Gasquet til å havne foran engelskmannen ved årsslutt. Men ikke avskriv Tim Henman helt ennå.

Fantastiske slag, del 9: Hewitt sine passeringsslag

Selve spilleren Lleyton Hewitt har dessverre forsvunnet i en mølje av krangler med tour-ledelsen, dameproblemer og Federer-underlegenhet. Hewitt er mye rart, men mest av alt er han den som slår best passeringsslag på ATP-touren.

Hewitt er mannen som framfor noen andre lar motstanderen slå seg selv. Hewitt får det meste tilbake igjen over nettet. Aller best er han når han møter tradisjonelle nettspillere. Hewitt elsker å slå mot bestemte mål.

Ta for eksempel Pete Sampras. Tidenes beste spiller hatet å spille mot Hewitt, som var en unggutt da de først møttes. Sampras vant de tre første møtene. Etter det vant han bare en kamp mot Hewitt. Aller verst var finalen i US Open 2001, da Hewitt slo den gamle mesteren 7-6, 6-1, 6-1.

Tim Henman har hatt det enda verre mot Hewitt. 8-0 viser den innbyrdes statistikken i favør Hewitt.

Det finnes mange former for talent. Hewitts talenter er fart, ballfølelse og et godt blikk. Han ser motstandernes slag tidlig, og passerer dem hvis de kommer til nett, og som regel har passeringsslagene god klaring.

Du får se få ekstreme vinnerslag fra Hewitt i løpet av en kamp, det meste er solid og nøye planlagt. Ikke fantastisk i betydningen «blendende utenomjordisk», men bånnsolid kvalitet over hele linja. Få slipper seirende ut av nettangrepet når Lleyton Hewitt står på andre siden av banen.

Wimbledon, dag fire

Sporadiske oppdateringer fra meg nå, pga sommervarme og ustrukturerte dager. Merkelig nok tar ikke Wimbledon-folket hensyn til småbarnsforeldre i tennismetropolen Stavanger. Lause tanker etter fire dager med Wimbledon:

Maria Sharapova har en behagelig vei til semifinalen. Hennes farligste motstander før den tid er…hm…Martinez? Petrova? Sharapova må skyte seg selv i foten for ikke å nå semifinalen.

Øverste del av Sharapovas side av trekningen er stappet med outsidere. Fortsatt henger Ivanovic, Pierce, Williams x 2, Hantuchova og Danilidou stand. Bare en av dem kan nå semifinale. Mye blir avgjort i den sannsynlige åttendelsfinalen mellom Williams-søstrene.

Safin slo ut Philippoussis i andre runde. Hvis været holder seg varmt og tørt, blir gressbanene som hardcourt-baner med rar sprett. Det øker sjansene for Safin. En eventuell semifinale mot Hewitt blir nydelig.

Tim(e) to hang it up. Tim Henman tapte i andre runde mot den fryktinngytende Dimitri Tursonov. Tim har rundet 30, og det er på tide å innse det triste faktum: Britenes største håp etter krigen kommer aldri til å vinne Wimbledon. På bildet til høyre spiller han grus, et underlag han faktisk har spilt bedre på de siste to årene. Antall gresstitler Tim Henman har vunnet: 0 (null).

Samtidig, på en annen bane: Andrew Murray slår ut stabile Radek Stepanek i strake sett. Se opp for den karismatiske skotten framover. 18 år og verden foran seg. Han får det tøft mot Nalbandian i neste runde, og deretter eventuelt Gasquet.

Roger Federer får faktisk litt å bryne seg på framover. Kiefer i neste runde er brukbar på gress. Ferrero/Mayer bør være grei skuring, men deretter venter trolig Joachim Johansson eller Fernando Gonzalez, to spillere som på sitt beste kan blåse spillere av banen. Inkludert Federer.

Endelig håp for britene

Tennis på tv:
Thomas Johansson – Andrew Murray 7-6, 6-7, 7-5
3.runde, Stella Artois Championships

Tim Henman og Greg Rusedski har begge passert 30, og hvis noen av dem vinner Wimbledon vil det være en liten bombe. Bortsett fra disse to, har britisk tennis vært like trist som maten deres de siste ti årene.

Kanskje Andrew Murray kan rette på det. Når en 18-åring med ranking 357 spiller sin tredje ATP-kamp og er helt på høyde med Thomas Johansson, er det mer enn flaks. Murray viste noen få tegn til nerver i første sett, men i det andre var han fullstendig fryktløs.

På 5-5 i tiebreak, andre sett, fyrte Johansson av en forehand til Murrays forehand-hjørne. Briten kom sprintende og langet ut høyrearmen, og ballen gikk som en rakett tilbake til svenskens forehand-hjørne. Bom ville betydd matchball for Johansson, men ballen traff i hjørnet med passelig margin. Dermed settball til Murray, som Johansson slo umotivert ut.

Det var flere lignende baller hvor Murray var helt kul. Johansson prøvde å holde ballen i gang, men var som regel den som gjorde feilene.

Murray virker som en skikkelig allround-spiller. Han servet hardt og flatt, hadde en slicet backhand som gravde seg ned i graset og virker brukbart rask. Han hadde bra touch ved nettet, og satte vekk mange småvanskelige baller fra Johansson.

Framtidig storspiller? Vanskelig å si. Han har såvidt fylt 18, og kan være glemt om et par år, for alt jeg vet. Men hvis han fortsetter å utvikle spillet, kan han snart bli nevnt i samme setning som Richard Gasquet og Rafael Nadal (heisann, der ble han det allerede).

Dessuten er det noe herlig arbeiderklasse-britisk over han. Han var mer uttrykksfull i en kamp enn Tim Henman har vært i en hel karriere.

Born to play on clay

Roma i dag: Andy Roddick mot en tidligere French Open-mester, Andre Agassi mot en ung gruskomet og Tim Henman mot hissig chilener: Tre britisk/amerikanske tap, ikke sant?

Niks. Alle de engelskspråklige vant:
Agassi mot Gasquet 6-2, 6-3
Roddick mot Costa 6-4, 7-5
Henman mot Massu 6-3, 6-2

Det er imponerende, og viser at du ikke trenger snakke español for å vinne på grus. Ikke ett eneste sett tapt! Agassi etter kampen:

As young as he [Gasquet] is, he has a lot to look forward to. There was a lot of unforced errors that he had and some important double faults. That’s free points. I did this, too, a long time ago.

Hva dagens engelske/amerikanske seire sier om sjansene deres i French Open, er mer usikkert:

  • Roddick har en sterk serve, skremmende forehand og grei backhand som han kan holde poengene gående med. Det kan holde noen runder i French Open, men han har også klare svakheter. Han beveger seg dårlig på grus, og er ikke særlig god til å forsvare seg. Jeg tviler også på om den energikrevende stilen hans holder i sju femsettere på grus.
  • Agassi er en morsom skrue. Han spiller hardcourt-tennis enten det dreier seg om gras eller grus. Stabil, men ikke like rask lenger, og har ikke kropp til å vinne French Open. Men ingen vil møte Agassi i Paris, hvor han har hele publikum bak seg.
  • Henman er en av de smarteste spillerne, og nådde semifinalen i French Open i fjor. Det var i overkant, men understreker at serve- og volleyspill duger også på grus. Kan komme langt hvis det blir varmt, og dermed raskt dekke. Det samme kan forresten Roddick også.