Stikkord: Henin

Et merkelig amerikansk fenomen

Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenmentaliteten, fascinasjonen for amerikansk fotball, cheerleader-fenomenet, hvorfor de valgte George W. Bush – listen er lang.

Ta for eksempel dette med Hall of Fame. Alle sporter har sin berømthetshall (i mangel av et bedre ord), som hedrer de beste i idretten. Jeg har problemer med å se hvorfor det trengs. Hvis du er Björn Borg eller Martina Navratilova, trenger verken du eller idretten en egen plass hvor det står at du var en god tennisspiller. Det er noe alle med interesse for sporten vet.

Tennisens Hall of Fame ligger i Newport på USAs østkyst, og hvert år innlemmes det nye medlemmer. Kriteriene for å bli med i det gode selskap er ikke særlig strenge. Neste år skal Sergi Bruguera, Michael Chang og Michael Stich inn i Hall of Fame.

Hvis jeg hadde vist bilder av disse folkene til 1000 mennesker på gaten, tviler på om noen hadde gjenkjent en eneste av dem. Bruguera var et monotont grusdyr som vant to French Open-titler. Chang vant French Open en gang, og Stich vant Wimbledon i 1991. Stich var elegant, Chang vant masse titler og Bruguera var i et par år verdens beste på grus. Men Hall of Fame? Spar meg. Disse tre var kanongode spillere, men ingen av dem var banebrytende på noen måte. Det deles ut fire Grand Slam-titler hvert år. Hvis kravet til å bli tatt opp i Hall of Fame er at en spiller har vunnet en GS-titler, kan de legge ned hele greia.

Av dagens aktive herrespillere ser jeg bare tre som pr i dag er aktuelle for Hall of Fame: Nadal, Kuerten og Federer. På kvinnesiden er selvsagt både Henin, Williams-søstrene, Martina Hingis og Lindsay Davenport verdige kandidater.

En slags revansje for russerne

De tapte den kalde krigen, men får en lite revansje i New York nå: Russerne har akkurat nå igjen tre av de ni spillerne i turneringen: Davydenko, Kuznetsova og Chakvetadze.

Nikolai Davydenko har ikke tapt et sett fram til semifinalemøtet med Roger Federer, men få tror likevel at han kommer videre fra det møtet. Den innbyrdes statistikken viser 9-0 til Federer. Davydenko har spilt mange jevne kamper mot Federer, ikke minst semifinalen i French Open. Det kan bli jevnt, men jeg har vanskelig for å se Federer tape tre sett mot russeren.

Moya og Ferrer spiller hver sin kvartfinale, og dersom de vinner, vil det være tre russere pluss Federer i semifinalen. Imponerende.

På damesiden er Kuznetsova fortsatt med, og møter Chakvetadze i semifinalen. Hun er også russisk, og det er godt å se et ferskt fjes. Det blir vanskelig å komme utenom Chakvetadze når årets mest forbedrede spiller skal kåres på WTA-touren. På motsatt side møtes Henin og Venus Williams i semifinalen, og det kunne like gjerne vært finalen. Jeg tror Henin slår Venus som hun slo Serena, og knuser finalemotstanderen. Samme hvilken russer det blir.

Skeiv fordeling

Dameklassen i US Open er i ferd med å bli akkurat så ubalansert som folk spådde. I øverste halvdel spilles Henin-Serena og Jankovic-Venus som kvartfinaler. Begge disse kampene hadde vært en fin finale, og kampene kunne vært fine semifinaler også.

I stedet kan bare en av dem nå finalen. I nederste del av trekningen er det Øst-Europa for full musikk: Når dette skrives har Kuznetsova, Chakvetadze, Szavay, Paszek, Peer og Radwanska sjanse til å nå finalen. Jeg måtte lese noen ganger før jeg klarte å stave navnene korrekt. Av disse har Kuznetsova vunnet US Open en gang før (2004), men siden den gang klart å etablere seg som en verdig arvtaker til Kim Cljisters´ stolte tradisjon med å svikte når det gjelder. De andre har aldri vært i nærheten av en GS-finale før.

Finalen kan bli like ensporet som de tre foregående på damesiden i år:
Serena – Sharapova 6-1, 6-2 (Australian Open)
Henin – Ivanovic 6-1, 6-2 (French Open)
Venus – Bartoli 6-4, 6-1 (Wimbledon)

Hardt for Henin

Justine Henin har havnet i den desidert hardeste siden av US Open-trekningen. Etter å ha avgitt 3, 4 og 2 game i sine tre første kamper, begynner alvoret: Først møter hun Dinara Safina i åttendelsfinalen, seedet 15 og ingen kasteball.

Så møter hun sannsynligvis Serena Williams. Henin slo Williams i både French Open og Wimbledon. Foran et oppgiret hjemmepublikum har Serena en større sjanse. Vinner Henin kvartfinalen, spiller hun sannsynligvis mot Ivanovic eller Venus Williams i semifinalen.

Tett blant jentene

Det har vært skrevet atskillige megabytes om Federers femte strake tittel i Wimbledon, hans plass i historien og så videre. Venus Williams sin tittel fikk hun ha nesten for seg selv.

Hvis en gidder å sjekke, så er det et spennende kappløp på gang på damesiden. Spørsmålet er: Hvem av dagens aktive spillere kommer til å ha flest Grand Slam-titler når karrieren er slutt? Slik er stillingen i dag:

Serena Williams – 8

Justine Henin – 6

Venus Williams – 6

Maria Sharapova – 2

Amelie Mauresmo – 2

Jeg tror ikke Sharapova klarer å få fem GS-titler engang, men jeg tar henne med bare for gøy. Mauresmo kan muligens klore til seg en tittel til.

Serena har vunnet alle de fire store, og trenger minst kamptrening. Hun kommer garantert til å få et tosifret antall. Venus har vunnet US Open to ganger, men det er seks år siden forrige gang. Hun er 27 år, og jeg tror ikke hun kommer til å være i toppen mer enn et par år til. Kanskje en Wimbledon-tittel eller to er innen rekkevidde?

Henin har fire titler i French Open og en hver i Australia og New York. Hun har spillet til så mye mer, og dersom hun holder seg skadefri, bør hun ha en brukbar sjanse til å gå forbi Serena.

Franske fornøyelser

Tennis på tv:
Marion Bartoli – Justine Henin 1-6, 7-5, 6-1
Semifinale Wimbledon

Richard Gasquet – Andy Roddick 4-6, 4-6, 7-6, 7-6, 8-6
Kvartfinale Wimbledon

De største gledene kommer ofte når man ikke er forberedt. Da jeg skrev ferdig inntrykkene fra Federer-Ferrero (en temmelig kjedelig kamp), ledet Roddick 2-0 i sett, og hadde et break i tredje. Med andre ord: Straka vegen til semifinale.

Jeg kom inn i Bartoli sin kamp midtveis i andre sett. Henin så ut til å vente på at den franske jenta skulle knekke sammen under presset, men i stedet skjedde det motsatte. Bartoli minner meg om Monica Seles: Lavt tyngdepunkt, noen kilo for mye, to hender på forehand og backhand. Harde, flate og godt kamuflerte slag som Henin aldri klarte å stanse.

Jeg ventet på at Henin skulle finne på noe for å få Bartoli ut av rytmen, et toalettbesøk eller et skifte i taktikk. Men Henin virker like sjokkert som resten av stadion. Har Bartoli en sjanse mot Venus Williams? Neppe. Men det er bra at andre enn Amelie Mauresmo bærer fanen for franskmennene.

Og så, etter den ene franske oppturen, svitsjet de tilbake til Roddick-Gasquet, og jeg klødde meg i det lille jeg har igjen av hår. Spilte de fortsatt? De gjorde det. Det sto 2-2 i sett, og Gasquet var den klart sprekeste i tredje sett. Gasquets enhåndsbackhand er et helt utrolig slag. Settballene i tredje og fjerde sett ble vist i NRKs kveldssending, to drepende flate backhander. Gasquet møter en uthvilt Roger Federer i morgen. Dersom de hadde stilt med likt fysisk utgangspunkt, tror jeg Gasquet kunne vunnet, men fem sett seint på dagen må ha tappet ham for krefter.

Sister act

Tennis på tv:
Justine Henin – Serena Williams 6-4, 3-6, 6-3
Kvartfinale, Wimbledon

Venus Williams – Maria Sharapova 6-1, 6-3
Åttendelsfinale, Wimbledon

Det var dette turneringen trengte. Etter halvannen uke marinert i britisk regn, kom to kanonkamper med Serena og Venus Williams i hovedrollene.

Jeg så bare deler av oppgjørene, men ofte er det nok til å få puls av en Williams-kamp. Som kampen mellom Sharapova og Venus. Venus viste Sharapova sine begresninger for all verden, og viste hvem av dem som har størst kapasitet. Venus var best i alt, og fikk Sharapova til å framstå som ekstremt endimensjonal.

Sharapova viste mye knytteneve og sendte bestemte blikk i begynnelsen av andre sett, men var stadig bakpå i sine egne game, og det var liten tvil om hvem som ville vinne.

Serena og Henin har en lang historie med kontroversielle kamper, mest berømt er semifinalen i French Open 2003. Serena tok andre sett, og i siste brøt Henin til ledelse 5-1. Første gang hun skulle serve ut kampen, var hun stø som en løvetann i stiv kuling. Så holdt Serena, før Henin servet det hjem.

Veien videre: Henin har praktisk talt gratisbillett til finalen (møter Marion Bartoli i semifinalen). Venus møter Kuznetsova i kvartfinale, og deretter Ivanovic eller Vaidisova i finalen.

Den moralske finalen

Denne saken handler om French OpenDametennisen er nede i en bølgedal. Til nå har det vanlige skjedd i Paris: Mauresmo tapte tidlig, og de andre store begynner å vise styrke. Kvartfinalen i øverste del av trekningen er etter min mening den moralske finalen: Henin mot Serena Williams. Ingen andre setter så mye frykt i motstanderne bare i kraft av navnene sine.

Henin er den mest naturlige grusspilleren av de to. Williams sitt beste nivå er bedre enn alle andres. Pluss på Henin sin kontroversielle seier mot Williams i 2003 (googling anbefales for den som ikke husker den kampen), og det er klart for en kamp med enorm prestisje.

Her er jentenes statistikk så langt:

Tapte sett:
Henin – 0
Williams – 1

Tapte game:
Henin – 20
Williams – 27

Ess:
Henin – 15
Williams – 15

Dobbeltfeil:
Henin – 18
Williams – 7

Prosent førsteserver:
Henin – 50
Williams – 59

Det ene settet som Williams tapte, var det aller første i turneringen. Etter det har hun hatt null problemer, og å bare avgi fem game til Dinara Safina er knallsterkt. Safina er ingen idiot på grus. Henin bør serve mer enn 50 prosent, for Williams kommer til å satse og straffe Henin sine andreserver. Henin bør også kutte ned på dobbeltfeilene. Uansett bør det bli turneringens store damekamp, som jeg tror Henin kommer til å vinne i tre tette sett.

Eller vent, her er en mulighet: Kanskje blir Williams-Henin en maratonkamp. Det er ingen tiebreak i tredje sett, det går helt til det blir vunnet av et servegjennombrudd. Vinneren skal sannsynligvis møte Jankovic, som er i god form. Det er alltid en fare for å spille seg tom for tidlig.

Gjengen i skyggen

Denne saken handler om dametennisDet har vært mye fokus på Nadal og Federer i det siste. Dametouren er en merkelig forsamling. Det er ingen klare stjerneskudd på vei. Clijsters er borte, Hingis er fortsatt med på sitt beskjedne vis og russerne virker tannløse. Henin var ikke med i Australia pga skilsmissen sin, men har vært god siden den gang.

Serena Williams og Justine Henin er etter min mening de beste tipsene til French Open. Topp 10 akkurat nå oser ikke av grus-talenter, selv om Mauresmo er oppvokst på grus. Problemet er at hun knekker sammen på hjemmebane, og jeg tror ikke at hun er forbi den mentale sperren før jeg ser henne med pokalen i nevene. Kuznetsova var i finalen i fjor, og er en dark horse.

Overkjøringer

Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:

Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.

Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!

Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.

Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)

Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1 i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.