Stopp pressen! Serena Williams ønsker å vinne flere Grand Slam-turneringer!

Jeg har levert mange dårlige overskrifter gjennom årene, så dere må lese de følgende avsnittene med lyden av singlende glasshus for deres indre ører.

Tommy Haas – legger fortsatt ikke opp. Det er gammalt nytt. (Wikimedia)

Vi befinner oss i tennisferien. Det slås ingen viktige gule baller over nettene. Tennis.com driver med oppsummeringer og forhåndsstoff så flittig at man skulle tro de jobbet på akkord.

Ferie betyr mange artikler, og overskrifter, som slår fast det helt opplagte. Saker som ikke vekker oppsikt på noen måte, som bekrefter fordommene om dagens toppidrettsfolk som hardtarbeidende, kjedelige folk.

Her er noen perler, med overskrifter og innhold som pirrer minimalt:

Berdych wants new team to rejuvenate his game. Ja, selvfølgelig!!! Det er jo derfor spillerne skifter trenerstab, for å forbedre spillet sitt!!! Mer sensasjonelt ville det vært om han håpet på en skikkelig nedtur med nye folk på treningsfeltet. Hallo!

Serena aims for better serving, more Grand Slam titles. Nei, så overraskende! Serven er det viktigste slaget i tennis. Selv Pete Sampras kunne sikkert tenkt seg en enda bedre serve, i likhet med meg, deg og alle andre som har spilt tennis. Grand Slam-titler er det viktigste å vinne i sporten, selvfølgelig vil Serena ha flere av dem selv om hun allerede har 18. Hallo!

Ivanovic: Winning another Grand Slam title is my dream. Ana Ivanovic har vunnet en Grand Slam-tittel før. Selvfølgelig vil hun vinne flere. Hvis dette var det mest interessante som kom fram i intervjuet, er det knapt nok verdt å skrive en artikkel. Hallo!

Haas, 36, wants to return to tour. Tommy Haas har spilt profesjonell tennis siden Gro Harlem Brundtland var statsminister. Han er 36 år gammel. Kroppen hans skranter. Likevel har Haas aldri gitt seg, og uttalt seg om saken ca. 346 ganger de siste årene. Haas kommer til å overleve oss alle. At han fortsatt ikke legger opp er status quo, med andre ord. Alle sammen nå: Hallo!!!

French Open, dag 8: Haas og klisjeen om det tyske maskineri

French OpenLeserne vil ha mer om Tommy Haas, og det skal dere selvsagt få. Tyskerens comeback er årets store snakkis på herretouren. Har han nok krefter til å slå Novak Djokovic i kvartfinalen? Jeg tviler.

Anyway, det er noen år siden Haas ble ansett som ung og lovende. Han er i siste fase av tennislivet sitt, og har egentlig ingen store meritter å se tilbake på.

Tommy Haas i French Open 2006
Tommy Haas setter en forehand-volley.

Dette skrev jeg. I 2006. Det er SJU år siden. Tommy Haas tapte i strake sett mot Novak Djokovic den gang, en kamp jeg så på bane 1 i Paris. Svart-hvitt-bildet er fra den kampen. Djokovic var bare et navn den gangen, og i mitt korte kampreferat kommenterte jeg bare Haas.

Jeg svingte for sikkerhets skyld pisken enda litt:

En skuffende exit for Haas, og jeg lurer på hvor lenge han kommer til å spille. Den dagen han slutter, kommer jeg til å savne backhanden hans, men lite annet.

Sju år seinere er Haas gått fra å være småsur wonderboy med litt for dårlige resultater, til elsket veteran. Som for navnebror Tommy Robredo er Haas blitt en spiller som publikum (som jeg er en del av) trykker til sitt bryst, for de vet ikke hvor mange flere ganger de får sjansen.

Haas trengte en kort kamp mot Mikhail Youzhny etter den harde kampen mot John Isner i forrige runde, og det fikk han: 6-1, 6-1, 6-3. Haas har faktisk bare møtt Djokovic én gang på grus, kampen som jeg så for sju år siden. Innbyrdes leder Djokovic 4-3. Både han og Haas er best på hardcourt. Normalt sett skal Djokovic være for sterk over fem sett mot Haas, men tyskeren kommer til å ha publikum med seg.

Haas sin backhand er nevnt, den er både vakker og effektiv. Tyskerne har i det hele tatt hatt mange elegante spillere de siste årene. Michael Stich var den spilleren Pete Sampras fryktet mest, og spilte uanstrengt og kraftfullt på samme tid. Kohlschreiber (som tapte mot Djokovic i forrige runde av årets French Open) har også en blendende enhåndsbackhand. I det hele tatt blir jeg alltid litt matt når folk forbinder tyske idrettsfolk med det maskinmessige. Tyskerne har produsert gørrkjedelige arbeidshester som Nicolas Kiefer og estetikere som Stich og Kohlschreiber.

Kvartfinalene på herresiden har et pussig mønster. Hver av dem inneholder en tohåndsbackhand mot en enhånds-. Djokovic-Haas, Nadal-Wawrinka, Ferrer-Robredo og Tsonga-Federer. Jeg tipper Federer er den eneste enhåndsbackhanden igjen når semifinalene spilles. Selv om ingenting hadde gledet meg mer enn en Haas-Wawrinka-semi.

Tommy er her fortsatt

Hva ER det Tommy Haas (34) har på seg? Jeg pleier ikke bry meg så mye om hvordan spillerne ser ut. Tommy Haas´ antrekk tirsdag var så radikalt at det ropte på en kommentar. Skoene så ut som noe fra et restelager på en sportsbutikk. Over dem hadde han noen helsvarte sokker, blå shorts og en gul- og blårutete skjorte som lignet mest på en forkastet svensk landslagsdrakt fra 80-tallet. (Bilde av Haas her.)

Takk og farvel til Haas?

Tommy Haas er en av de få spillerne på ATP-touren som kjempet i toppen også på 90-tallet. Slutten av 90-tallet, riktig nok, men det sier sitt om Haas´ lange karriere at han spilte semifinale i Australian Open så langt tilbake som 1999. (Tapte mot Kafelnikov.) Nå er Haas skadet igjen. Kan han komme tilbake enda en gang?

Førsteinntrykk fra US Open

US OpenI en perfekt verden kunne jeg gått over på New York-døgnrytme de neste 13 dagene, sett tennis om nettene og sovet om dagene. Jeg har imidlertid en anelse om at slikt eksperiment ville blitt mottatt med mild skepsis fra den nærmeste familien.

Så jeg sparer nattevåkingen til det blir alvor i US Open. I går kveld så jeg en knapp time. Kom inn i et tie-break mellom Haas og Falla, hvor Haas reddet settballer i tredje sett, før han vant det. Det var slutten for Falla (uttales visst med j, som Mallorca), som knapt klarte å flytte beina i fjerde sett. Kampen ble filmet med et kamera like over spillernes hoder, og ga et godt inntrykk av hvor fort det går.

Det er langt mellom drammene så tidlig i US Open. Ingen overraskelser i første runde så langt, aller minst på damesiden, hvor de beste cruiset seg videre. Dagens kamper virker også ganske tamme. Ivanovic kan fort syke mot Bondarenko i kveldskampen på Armstrong-banen, og jeg føler meg ikke sikker på at Schnyder slår Safarova.

Det blir med andre ord ikke nattevåk i natt heller. Honnør til Eurosport, som viser US Open på 2-kanalen sin også. Svitsjet litt innom Kohlschreiber-Seppi i går, med britiske kommentatorer. Fine ting.

French Open, dag 7

Mats Wilander
Mats Wilander i French Open 2001, da han var trener for Marat Safin.

French OpenNå er det fanden tute meg nok! Jeg liker Mats Wilander, men nå har flørtinga i Game, set & Mats blitt plagsom. Wilander og Annabel Croft sender hverandre blikk som to forelskede 11-åringer, og jeg har følelsen av å se på noe privat. Jeg vet ikke hva som skjer mellom dem når studiolampene skrus av, og jeg vet ikke om jeg vil vite det heller.

Dagens tåpeligste Wilander-utsagn: «Women´s tennis is in a very healthy state right now». Nei, den er ikke det. Den er full av nervesvake østeuropeere og to aldrende Williams-søstre som bare bryr seg om de store turneringene. Dagens beste Wilander-utsagn: Federers vakre spillestil er trolig over, nå handler det om å vinne kamper, samme hvordan det skjer.

Til tennisen: Jeg så andre sett av Djokovics tap mot Kohlschreiber i dag. Tyskeren har en herlig enhåndsbackhand som han hiver seg inn i. Djokovic så ut til å vente på et sammenbrudd fra Kohlschreiber, men det kom aldri. Djokovic klarte ikke å kontrollere slagene sine i vinden, men det ble mange tøffe grunnlinjedueller. Kanskje sender dette Djokovic inn i en av de små nedturene han pleier å ha hver sesong?

Wozniacki så jeg litt av, og ble skuffet over at hun ikke var tøffere mentalt i andre sett. Hun kunne servet det hjem, men klarte ikke det. Cirstea fra Romania trengte ikke gjøre så mye for å få Wozniacki ut av stilen; halvgode stoppballer var nok til å få Woz fram til nettet, hvor hun er temmelig svak. Vanskelig å vite hvor mye Wozniackis skade spilte inn.

Djokovics nederlag betyr at Federer slipper å møte ham på vei til finalen. Federer møter Haas i neste runde, og bør vinne der også. Haas er den eneste useedede spilleren igjen på herresiden. Kampen Roddick-Monfils høres fantastisk ut, og helt åpen i mine øyne. I samme kategori finner vi Del Potro-Tsonga (tungvektsklassen) og Robredo-Kohlschreiber (lett mellomvekt).

Oppdatert søndag kl 11:
Apropos Wilander, jeg glemte å nevne begynnelsen av sendingen. Der kom han inn på Gasquet, som jo har testet positivt for kokain. Så fulgte noen tåkete formuleringer om at dette ikke var et middel for å øke prestasjonene, at det var en trist sak og så videre.

Verken Wilander eller Croft nevnte at den godeste Mats selv testet positivt for stoffet i 1995 – i French Open! – selv om begge selvsagt er utmerket klar over det. En smule feigt, synes jeg. Wilander kunne jo sagt litt om hvordan han opplevde den situasjonen, men saken ble aldri nevnt.

Hardere matching for Nadal

Rafael Nadal og Andy Murrat har sklidd gjennom de to første rundene uten problemer. Nadal får de tøffeste kampene nå. Han møter den gode gamle og tidvis humørsyke Tommy Haas i tredje runde.

Haas er en litt maskinmessig spiller som kan være veldig farlig hardcourt. Likevel vil det være en sensasjon om han slår Nadal i en femsetter. Deretter møter Nadal vinneren av Gasquet-Gonzalez. Fikser han den biffen, venter Monfils, Ancic eller Ancic i kvartfinalen (jeg tror Almagro er for dårlig på dette dekket). Nadal kan slå alle disse, men jeg tror disse kampene kan mørne Nadal ganske mye før semifinalen mot (sannsynligvis) Murray.

Murray møter Melzer i tredje runde, og deretter vinneren av Verdasco-Stepanek. og så Blake/Andreev/Sela/Tsonga. For meg ser det litt enklere ut enn Nadals vei.

Nå begynner helga for min del, og med den kommer dilemmaet: Legge seg seint for å se kamper utover natta, eller stå opp tidlig for å se kamper da? Natta norsk tid begynner med Safina-Kanepi og del Potro-Muller, så jeg satser på morgenen i stedet. Safin-Federer er kveldskamp australsk tid, og spilles nok samtidig med at jeg følger dattera mi til tannlegen. Oh well. Kanskje får jeg sett litt av Wozniacki-Dokic som er den første kveldskampen.