Stikkord: Grosjean

Snart slutt for Safin (og litt kontrafaktisk tankevirksomhet)

ATPSteve Tignor oppsummerer mannens karriere fint her. Bra sitat:

The Russian was No. 1 for only a brief period. That wasn’t because he didn’t want to be there longer; it was because, at some point, perhaps as soon as Lisbon, he stopped believing he belonged there.

Alle husker Safins monumentale finale mot Sampras i US Open for ni år siden. Det færre husker, er at Safin var et par poeng unna å tape tredje runde mot Sebastien Grosjean. Safin vant til slutt den kampen 7-6 (5) i femte setts tiebreak. Safin ledet den kampen 2-0 i sett, men Grosjean kom tilbake og tok de to neste.

Her er et kontrafaktisk scenario å bryne seg på: Sett at Sampras i finalen klarte å bryte Safins serve i tredje sett, når Safin skal serve for kampen. Det er ikke så usannsynlig, for Sampras hadde to breakballer. La oss si at Sampras tar det tredje settet, og hjemmepublikum begynner å lukte et comeback. Da går kampen over i fjerde sett.Ville Sampras hatt en sjanse?

Grosjean og Safin har begge fått wild card til Masters-turneringen i Paris i neste uke.

God bredde, tynn topp

Svar kjapt: Hvilket land har flest spillere i topp 100 av ATP-rankingen?

Mitt umiddelbare tips er Spania. De har Nadal, Moya, Ferrer, Ferrero, Robredo og en haug ansiktsløse fyrer som slår backhanden med to hender og liker seg på grus. Og Spania har mange: 12 spillere blant de 100 beste.

Men svaret er feil. Det riktige er Frankrike. Hvor mange franske spillere kan du navnet på? Kanskje Gasquet, som er nummer åtte i verden. Og kanskje gamle Fabrice Santoro, som fortsatt henger med, og muligens gamlingene Grosjean og Clement. Franskmennene har 15 spillere i topp 100. Jeg navngir dem her, med rankingposisjonen i parentes, så kan du se hvor mange du har hørt om: Gasquet (8), Mathieu (25), Simon (29), Santoro (37), Monfils (38), Tsonga (43), Mahut (45), Grosjean (53), Clement (54), Benneteau (68), Gicquel (70), Serra (92), Llodra (93), Ascione (94) og Roger-Vasselin (97).

God bredde, men bare Gasquet i toppen. Monfils burde ha utviklet seg mer på dette stadiet i karrieren. Han ble sterkt hypet for noen år siden, uten at han foreløpig er noen stor stjerne. Kampstatistikken hans for 2007 er et beskjedent 21-21, ingen titler, én finale i en mindre turnering (Poertschach) og to semifinaler i mindre turneringer (Washington og Bucuresti).

Jeg kommer tilbake om noen dager med en oversikt over topp 100 i verden ved årsskiftet, med nasjonsstatistikk og det hele.

Tomt i toppen

Denne saken handler om herretennisHvis du synes du har hatt uflaks i det siste, kan du trøste deg med at arrangøren av ATP-turneringen i Marseille heller ikke har vært helt heldig.

Verdenstoer Rafael Nadal trakk seg før den begynte, pga skade. I første runde tapte de tre øverst rankede spillerne: Davydenko, Ljubicic og Ancic. Ingen åpenbare publikumsfavoritter noen av dem, men likevel må det føles surt for Marseille-folket. Fra før har hjemmefavoritt Sebastien Grosjean også trukket seg. Nå er det opp til svenskene Robin Söderling og Thomas Johansson å lage litt show.

Og alle vet jo at de to er noen skikkelige karisma-bomber.

Siden sist

Jeg har vært fire uker borte fra tennisoppdateringer, bortsett fra de spinkle greiene som finnes i norske papiraviser. Etter det jeg forstår har det ikke skjedd stort.

Det mest oppsiktsvekkende var vel Rafael Nadal som vant en hardcourt-turnering. Ikke hvilken som helst turnering – Masters i Montreal. Han møtte ikke de helt store hardcourt-kanonene på veien, men å slå både Moya, Grosjean og Agassi er en god prestasjon. Nadal er skadet nå, og kanskje var det like greit. Han har spilt sykt mye i år, og trenger hvile før US Open.

Jeg er spent på å se Nadal mot Hewitt, Safin (i godt humør), Federer og Roddick på hardcourt. Nadal må trolig slå to av dem for å vinne US Open. Kanskje har han flere knep på lager enn jeg spådde i vinter…

Grosjean slo ut Agassi

Sebastien Grosjean slo ut Agassi i grusturneringen i Houston i dag. Det sier vel mer om Agassi enn Grosjean, som har tapt seg kraftig de siste årene. Roddick er videre, det samme er Anna Kournikovas gamle flamme Nicolas Lapentti.

Uansett: De er alle i en divisjon under gjengen som kommer til finalene i Europa for tiden.

Gaudio – mer enn en døgnflue

Jeg var redd for at Gaston Gaudio skulle føye seg inn i rekken av døgnfluer da han vant French Open i fjor. Det samme trodde nok de fleste andre også, men han har spilt glitrende siden den sensasjonelle seieren i juni.

Siste offer for den ferske selvtilliten var Sebastien Grosjean. Franskmannen har slått de beste på hardcourt, og spilt semifinale i både Australian og US Open.

Men på franskmannens favorittdekke i Miami, der Key Biscane-turneringen spilles, vant Gaudio 6-2, 6-3. Hvilket gir meg anledning til å hente fram mitt blinkskudd fra Roma 2003, hvor Gaudio står lengst fra kamera.