Roger Federer sin seier 6-4, 6-0, 6-2 over Andy Roddick minner meg litt om Wimbledon-finalen i 1999. Da hadde Pete Sampras spilt en lunken semifinale mot Tim Henman, mens Andre Agassi hadde valset over Patrick Rafter. Det var mange som snakket om Agassi som en favoritt til tittelen. Sampras svarte med det som mange mener er tidenes beste oppvisning i en Wimbledon-finale, 6-3, 6-4, 7-5.
For alle oss som ikke så kampen, ligger det et klipp her. Det er noe av det sjukeste jeg har sett. Federer spiller ut av en annen verden god tennis. Det har vært snakket mye om at Jimmy Connors har hatt en fin innvirkning på Andy Roddick. I klippene jeg så fra kampen, var det åpenbart at det var Federer som hadde den beste taktikken. To ting:
– dra Roddick til nettet
– spill med mye underskru
Roddick måtte slå veldig mange baller nedenfra og opp, som man må mot ekstremt underskrudde slag. Federer har den beste backhand-slicen i verden, og Roddick klarte ikke å gjøre noe med de ballene. Slagene var ofte så korte at Roddick var tvunget til å gå til nettet, og han har middelmådige volleyer. I den grad han klarte å sette den første volleyen, fikk Federer som regel sjansen til å sette inn ball nummer to. Roddick er ganske dårlig til å sette bort volleyer.
Samtidig må jeg si at Roddick gjorde mye dumt. Det er barnelærdom at det er temmelig teit å angripe diagonalt, altså slå fra forehand-hjørne til forehand-hjørne (eller tilsvarende for backhand) og deretter gå til nettet. Det gir motstanderen allverdens tid til å forberede motangrepet, og det åpner for store rom for passeringsslag. Bare rene serve- og volleyspillere som Edberg og Rafter holdt på sånn. Og Roddick i denne kampen.
Roger Federer har ennå ikke tapt et sett i Australia. I finalen spiller han mot Tommy «Can you hear me» Haas eller «Can you hear the drums» Fernando Gonzalez. De skal først spille semifinale, en kamp som jeg mener er ganske åpen. Gonzalez har vært knallgod så langt, og Haas imponerte meg da han kom tilbake mot Davydenko og vant i fem sett.
Gonzalez har mest krefter igjen, og spiller best av de to akkurat nå. Likevel, jeg tror Haas kommer til å ta minst ett sett. Vinneren av den kampen har et døgns mindre hvile før finalen enn Federer. Verken Gonzalez eller Haas er helt unge lenger, og jeg tror de vet at dette er den ene sjansen de får til en Grand Slam-tittel. Begge vil heller miste en fot enn å gå glipp av sin første Grand Slam-finale. Men jeg kan ikke se hvordan de skal kunne slå Federer.
En liten ting til om kampen: I klippet som jeg lenket til, inntreffer en av disse ville ballene fra Federer eter 07:20. Roddick har overtaket i en duell, og Federer må sprinte til sitt eget backhand-hjørne. Han rekker bare å slenge inn en litt sein slice, som klistrer seg ned langs linjen og forbi Roddick. Magisk.
Australian Open setter tennisen på kartet i begynnelsen av hvert år, før sporten forsvinner inn i det obskure fram til ca mai, da French Open nærmer seg. Eller mars, for den harde kjernen som følger Masters-turneringene i Miami og Indian Wells.
Jeg nyter sola og skriver lite på den spillefrie dagen i Wimbledon. Men Peter Bodo har mange smarte tanker om hvorfor nesten alle prøver å vinne Wimbledon fra grunnlinja.