Plikttjeneste

Ditt forhold til tennismåneden februar forteller mye om hvor intenst forhold du har til sporten. Februar er en prøvelse.

Tennissesongen begynner som kjent med Australian Open, en Grand Slam-turnering, intet mindre, allerede to uker ut i den nye sesongen. Så kommer februar, hvor det skjer…omtrent ingenting. Det er som om du kommer til en fest og får servert   champagne og  hummer med en gang du setter foten innenfor døra, før verten midt i retten sier at dere nok må vente i tre timer før det kommer mer mat og drikke.

Det spilles noen turneringer her og der i februar, men ingen av dem har Masters-status. Ingen oppgjør i Davis Cup. Hvis du blir veldig engasjert av det som skjer på tennisfronten i februar, er du ein beinhard tennisfan.

Mange av de beste slapper av etter turen til Australia. De nest beste gjør ofte plikttjeneste på hjemmebane. Jeg snakker ikke om huslige sysler, men turneringer i hjemlandet deres. Fernando Gonzalez er førsteseedet i turneringen i Santiago, Chile. Han har vunnet turneringen på hjemmebane 4 ganger. Utenfor Sør-Amerika er det få som bryr seg om resultatene i den turneringen.

Marin Cilic, Ivan Ljubicic og Ivo Karlovic (og kanskje flere ic-er jeg har oversett) spiller på hjemmebane i Zagreb. Jeg tipper Cilic tar sin andre tittel for året, og drister meg til å spå at han er en av de åtte som når ATP-sluttspillet i november.

Den fjerde beste kampen i 2009

Du vet folk er mer enn snittet hekta på tennis når de bruker den korte tennisferien (desember) på å skrive en lang, innsiktsfull artikkel om en nesten glemt kamp mellom Fernando Gonzalez og Richard Gasquet. Den ble spilt i Australian Open for elleve måneder siden. Steve Tignor er en sånn fyr, og teller ned de ti beste kampene fra årets sesong på tennis.com. Alle er verdt å lese, du finner dem nok selv.

Tignor har et interessant poeng om Australian Open:

The players are as fresh as they’re going to get all season. Imagine the level of tennis if they had three months off! Or would that be too much time away? From the standpoint of this tournament, maybe the length of the off-season is ideal: There’s enough time for the guys to heal and practice, but not enough so that they get rusty.

Kampene han har omtalt til nå er:
10 – Melanie Oudin vs Maria Sharapova – United States Open R32
9 – Taylor Dent vs Ivan Navarro – United States Open R64
8 – Radek Stepanek vs Ivo Karlovic – Davis Cup SF
7 – Rafael Nadal vs Roger Federer – Australian Open F
6 – Serena Williams vs Elena Dementieva – Wimbledon SF
5 – Juan Martin Del Potro vs Roger Federer – United States Open F
4 – Fernando Gonzalez vs Richard Gasquet – Australian Open R32

Som du ser, er det bare to damekamper her. Jeg vil tro at Serena-Clijsters i US Open er en av de tre gjenstående. Og selvsagt Wimbledon-finalen mellom Federer og Roddick – blir overrasket om ikke den troner øverst.

Roddick kvalifisert, to plasser gjenstår

ATPATP har regnet ut at det er matematisk umulig å skyve Andy Roddick ut av ATP-sluttspillet, så amerikaneren er dermed den sjette som er klar for turneringen i London.

To plasser gjenstår, og det er et komplisert regnestykke å finne ut hvem som kvalifiserer seg. Jeg regner med at Davydenko tar den ene, så god form som han har for øyeblikket. Verdasco og Gonzalez ligger foran Söderling i racet. Jeg er skandinavisk patriotisk og håper svensken klarer å ta den siste plassen. Han fortjener det etter den fine sesongen han har hatt.

Her får Davydenko ei Rolex-klokke etter seieren i Shanghai i helga:

[picapp src=»5/d/a/0/2009_Shanghai_ATP_db28.jpg?adImageId=6261461&imageId=6847688″ width=»500″ height=»333″ /]

Hjemmeseier, hjemmeseier, borteseier

ATPDenne uken er definitivt en uken derpå etter Australian Open. Hvem kommer ved årets slutt til å huske hvem som vant turneringene i Zagreb og Vina del Mar?

Kanskje er det i overkant kynisk å se sånn på det. Både chilenerne i Vina del Mar og kroatene i Zagreb fikk valuta for pengene. Fernando Gonzalez vant på hjemmebane for fjerde gang. (Jeg har ikke giddet å sjekke hvorfor turneringen heter Movistar Open. Er Vina del Mar det chilenske svaret på Hollywood?). Gonzalez har nå 11 titler i karrieren. Fire av dem i Vina del Mar, altså en tredel av karrierens pokaler har kommet på hjemmebane. Ikke så rart han kommer tilbake år etter år.

Marin Cilic tok årets andre tittel da han vant turneringen i Zagreb, mot landsmann Mario Ancic, 6-3, 6-4. Sikkert stor stemning der også.

Jo-Wilfried Tsonga vant turneringen i Johannesburg, Sør-Afrika. Kjekt med en tittel, men listen over motstandere var ikke all verden. Hans høyeste rankede motstander var Chardy, 61 i verden, som han slo i finalen, 6-4, 7-6.

Nada problem for Nadal

Rafael Nadal ble olympisk mester i dag, med 6-3, 7-6, 6-3 over Fernando Gonzalez på det raske dekket i Beijing. Det var hans åttende tittel for året. Nå mangler han bare to store titler på CV-en: US Open og Australian Open. Han kan vinne begge i løpet av fem måneder. Det er ingen umulighet, og Nadal vil fortsatt bare være 22 år om et halvt år. Be afraid, very afraid.

Hvem skal stanse Nadal? Hver dominant verdensener bringer noe nytt til spillet. I Nadals tilfelle er det en kombinasjon av skru og tyngde i slagene som ingen har sett før. Hvor mange baller setter Nadal i nettet i løpet av en kamp? Jeg har ikke prøvd å telle, men tviler på om det er mer enn fem. I motsetning til tidligere overskru-konger som Corretja og Costa, har Nadal så mye kraft i slagene at det er vanskelig å slå dem effektivt tilbake.

Dessuten springer Nadal mindre enn tidligere år. Han holder seg langt framme i banen, tett på grunnlinjen, og styrer duellene mer enn før. Backhanden hans er undervurdert, og han slår kanongode passeringsslag med god klaringsmargin. Serven er ikke spesielt hard, men lur og utrolig stabil – han har mye overskru i den også, uten å ofre kraften.

Den siste veggen i Festung Federer er US Open, som han har vunnet fire år på rad. Jeg tror Nadal vinner den også.

Gull i double

Jeg har ikke sett Roger Federer gladere i 2008 enn da han vant doublefinalen sammen med Wawrinka i dag. I morgen spiller Nadal finale mot Gonzalez, etter at han slo Djokovic i semien. Klipp fra den kampen her.

På vei til tidenes beste sesong

Rafael Nadal er klar for OL-finalen mot Fernando Gonzalez, etter at han slo Novak Djokovic 6-4, 1-6, 6-4. Jeg har trodd at Nadal ville få en nedtur etter Wimbledon, men han har vært den beste spilleren siden spillerne forlot graset i begynnelsen av juli. Jeg kan ikke se hvordan han skal tape mot Gonzalez.

Jeg vil rangere et OL-gull bak en Grand Slam-tittel, men foran en Masters-seier. Dersom Nadal vinner OL, vil han ha French Open, Wimbledon og OL på merittlisten for 2008. Fortsatt gjenstår US Open, et par Masters-turneringer og ATP-sluttspillet. I Nadals nåværende form regner jeg ham som storfavoritt til US Open og ATP-sluttspillet, og han har en aura rundt seg som gir ham to-tre game per sett. I år har Nadal begravet alle store og små hardcourtspøkelser, og dessuten pulverisert Roger Federers selvtillit og tatt over førsteplassen på rankingen.

Dette er en gullalder for herretennis. Først dominerer Federer i fire år, så kommer Nadal leverer en sesong som kanskje er sterkere enn noen av Federers. Ironisk dette: Federer er desperat etter å vinne OL og French Open. I stedet er det Nadal som vinner på Federers «hjemmebane» Wimbledon, og sannsynligvis kommer til å ta OL-gull i single også. Respekt.

PS: Federer kan ta OL-gull i double. Han representerer Sveits sammen med Stanislas Wawrinka. De møter svenskene Aspelin og Johansson. Sveitserne har imponert stort, med seire over de toppseedede Bryan-brødrene og de indiske double-legendene Paes/Bhupathi. Svenskene hadde en lang semifinale mot Clement/Llodra, og jeg tror sveitserne vinner.

Peter Bodo er verdens beste tennisskribent

Du visste det kanskje fra før, men fikk lyst å skrive det rett ned. Hadde planer om å skrive litt om Federer-Gonzalez, som jeg så de tre siste settene av.

Ingen (bortsett fra Nadal) kan spille grunnlinjetennis mot Federer på grus og forvente å vinne, selv ikke Gonzalez. I alle fall ikke når Federer spiller så bra som i dag. Gonzalez slår med lite overskru og lite taktikk, bortsett fra at han vil slå så mange forehands som mulig. Gonzalez sin backhand er et stort problem, særlig slicen hans er treg og biter seg på ingen måte fast i grusen.

Men over til Bodo igjen, her er noe av det hans skreiv om kampen (TMF er The Mighty Federer):

Anyway, Gonzo was on fire in the first set, with TMF happily throwing gasoline onto the blaze. It didn’t seem to bother him that playing right into the wheelhouse of the only man in the Roland Garros draw who hasn’t lost a match on clay (Gonzo was 16-0) may not have been his best strategy. It should be abundantly clear by now that on any surface, against any man (but one), Roger don’t need no stinkin’ strategy. He can let an opponent set the table, serve the meal, pour the wine, choose the desert – and guess who ends up getting stuck with the check?

Ah, formuleringsevner av en annen verden. Jeg har bestilt Sampras´ selvbiografi som kommer i sommer, med Bodo som medforfatter. Gleder jeg meg? Ja, ganske mye.

Federer møter Gael Monfils i semifinalen, og det bør være easy piecey. Jeg er skuffet over at David Ferrer taper i tre sett mot en ung hjemmespiller, og de to siste settene så klart som 3-6 og 1-6. Kan han i det minste ikke late som han er nummer fem i verden, og Monfils langt nede på rankingen? Vise litt sjeftakter?

Levende bilder hjem i stua!!!

Tennis på tv:
David Ferrer – Radek Stepanek 4-6, 6-2, 1-6, 6-3, 6-3
Åttendelsfinale, French Open

Endelig har teknogudene (og Lyses helpdesk) kommet meg i møte, og det resulterte i den første timen med levende tennis fra French Open for i år. Jeg har fått Eurosport 2 også! Halleluja!

Jeg kom inn på slutten av kampen Ferrer-Stepanek. Ferrer spilte stort i slutten av det fjerde settet, og brøt til 4-0 i det siste. Stepanek hadde krefter til en siste innsats, og kom tilbake til 3-4, samtidig som han pumpet seg kraftig opp. Da kunne han servet seg til 4-4, men i stedet brøt Ferrer, før han ristet av seg nervene fra midten av settet og tok siste sett hjem 6-3.

Kampen varte i underkant av tre timer, og det er ikke så lenge for en gruskamp som varer i tre timer. Både Ferrer og Stepanek spilte positiv tennis, hvor de prøvde å avgjøre poengene selv i stedet for å vente på feil. Med andre ord ikke den typiske «vent på en feil»-tennisen som blant andre (sorry, Tor Morten) Alex Corretja perfeksjonerte. Selv om han er spanjol, spiller Ferrer med relativt lite overskru. Det samme gjør Stepanek, som spiller på ganske små marginer.

Ferrer måtte spille fem sett i dag. Hans neste motstander er Mofils, som slo en sliten Ljubicic i fire. Vinneren av Ferrer-Monfils møter vinneren av Gonzalez-Federer. Kampen mellom Federer og Gonzalez blir en god pekepinn på hvor god Federer er akkurat nå. Gonzalez har vunnet to små grusturneringer i år. Jeg har likevel vanskelig for å se at han skal ta tre sett mot Federer i Paris.

Gonzalez spiller på seg selvtillit

Fernando Gonzalez er klar for semifinalen på hjemmebane i Chile, i Movistar Open. Han føler nok en forpliktelse til å spille der, og jeg tror han kommer til å hente hjem pokalen. Selv om turneringen er en av de mest ubetydelige på kalenderen, gir det litt tiltrengt selvtillit.

Oppdatering: Gonzalez vant tittelen etter at han slo Pablo Cueva (hvem?) i semifinalen. Deretter trakk finalemotstander Juan Monaco seg fra finalen på grunn av en bisarr fotskade han pådro seg i double-finalen.