Gode punchingbager for Roddick

Andy Roddick er spådd å møte Federer i kvartfinalen, og slik trekningen er nå, bør begge være fornøyd med utviklingen. Federer får trolig prøvd seg mot servefenomenet John Isner i tredje runde, og elegante, men tannløse Richard Gasquet i åttendelsfinalen.

Roddick kommer til å slå Gimelstob som han gjorde det i Wimbledon, før han møter en argentinsk grusspesialist og så gamlingene Clement eller Johansson. Berdych i fjerde runde bør bli en skikkelig testosteron-fest. Ivo Karlovic tapte mot Clement, og jeg synes det er på tide å droppe de faste spekulasjonene om Karlovic som en outsider i Grand Slam-sammenheng. Etter at han servet Hewitt av banen i Wimbledon 2003, har det vært en del oppmerksomhet om kroaten. Men i de 12 siste Grand Slam-turneringene har han ikke kommet lenger enn andre runde.

Som forventet

Fredagens kamper kommer til å bli stående som den store beholdningen fra et vått Wimbledon, særlig Gasquet og Bartoli sine overraskende seire.

Begge tapte igjen i dag, som forventet. Bartoli ble ikke det slaktet noen hadde spåd mot Venus Williams, men det ble en damefinale med lite nerve. Gasquet hadde ingenting å stille opp mot Federer, som var på autopilot i den enkle tresetteren. Novak Djokovic kunne aldri i livet kommet seg gjennom en semifinale mot Nadal med suksess, etter å ha spilt så lange kamper på så få dager.

Federer-Nadal i morgen, for fjerde gang i en Grand Slam-finale. Det er det som etter hvert kan kalles et klassisk oppgjør. (Til sammenligning møttes Sampras og Agassi fem ganger i GS-finaler. Jeg tror Federer og Nadal kommer til å overgå det). Hvis det er sol og fine forhold, tror jeg Federer tar det. Hvis det er mye vind, som på fredag, er Nadal mest komfortabel. Jeg sier 60/40 i fordel Federer, men Nadal har imponert.

Generasjonsskifte

Semifinalister i Wimbledon: Federer (25), Gasquet (21), Nadal (21) og Djokovic (20). Er dette den laveste snittalderen på semifinalistene i Wimbledon gjennom tidene? Ta med Tomas Berdych, som tapte i vinden mot Nadal i kvartfinalen, og du har spillerne som kommer til å prege herretennisen de nærmeste årene.

Jeg kan vanskelig se at Hewitt og Roddick skal vinne noen Grand Slam-turnering igjen.

Franske fornøyelser

Tennis på tv:
Marion Bartoli – Justine Henin 1-6, 7-5, 6-1
Semifinale Wimbledon

Richard Gasquet – Andy Roddick 4-6, 4-6, 7-6, 7-6, 8-6
Kvartfinale Wimbledon

De største gledene kommer ofte når man ikke er forberedt. Da jeg skrev ferdig inntrykkene fra Federer-Ferrero (en temmelig kjedelig kamp), ledet Roddick 2-0 i sett, og hadde et break i tredje. Med andre ord: Straka vegen til semifinale.

Jeg kom inn i Bartoli sin kamp midtveis i andre sett. Henin så ut til å vente på at den franske jenta skulle knekke sammen under presset, men i stedet skjedde det motsatte. Bartoli minner meg om Monica Seles: Lavt tyngdepunkt, noen kilo for mye, to hender på forehand og backhand. Harde, flate og godt kamuflerte slag som Henin aldri klarte å stanse.

Jeg ventet på at Henin skulle finne på noe for å få Bartoli ut av rytmen, et toalettbesøk eller et skifte i taktikk. Men Henin virker like sjokkert som resten av stadion. Har Bartoli en sjanse mot Venus Williams? Neppe. Men det er bra at andre enn Amelie Mauresmo bærer fanen for franskmennene.

Og så, etter den ene franske oppturen, svitsjet de tilbake til Roddick-Gasquet, og jeg klødde meg i det lille jeg har igjen av hår. Spilte de fortsatt? De gjorde det. Det sto 2-2 i sett, og Gasquet var den klart sprekeste i tredje sett. Gasquets enhåndsbackhand er et helt utrolig slag. Settballene i tredje og fjerde sett ble vist i NRKs kveldssending, to drepende flate backhander. Gasquet møter en uthvilt Roger Federer i morgen. Dersom de hadde stilt med likt fysisk utgangspunkt, tror jeg Gasquet kunne vunnet, men fem sett seint på dagen må ha tappet ham for krefter.

En sjanse for Gasquet

Richard Gasquet har ennå ikke tapt et sett i Wimbledon-turneringen. Det har heller ikke Andy Roddick. Roddicks kamper har en prikklik utvikling: Overlegent første sett, jevnt andresett og tiebreak i tredje. Bare se her.

Gasquet derimot har brutt serve i hvert sett han har spilt til nå. Dette er Gasquets sjanse til å bli noe mer enn hype. Han er et mye større talent enn Roddick, og han har en god sjanse i kvartfinalen. Vinner han der, møter han trolig Federer i semifinalen.

Et friskt, kortvarig pust

Nicolas Mahut ble en yndling i Artois-turneringen like før Wimbledon, hvor han slo Rafael Nadal og nådde finalen mot Andy Roddick. Der hadde han matchball, men tapte til slutt. Franskmannen kastet seg rundt nettet og spilte grastennis av typen som fikk alle nostalgikere til å få våte øyne.

Samtidig fortsatte Richard Gasquet sin nedtur før Wimbledon. Dersom jeg skulle satt penger på Gasquet eller Mahut i kampen de spilte i Wimbledons andre runde, ville jeg uten tvil satt dem på Mahut. Settsifrene ble enkle og greie: 6-4, 6-3, 6-3. Til Gasquet! Selv om han spilte strålende tennis i Queen’s, var Mahut ranket for langt nede på ATP-listen til å få gratisbillett til Wimbledon. Han måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har kanskje vært i form for tidlig – i tillegg til å ha spilt veldig mye tennis de siste 14 dagene.

Statistikken fra kampen viser at Gasquet vant 93 prosent av poengene på sin førsteserve, og det er et utrolig høyt tall, selv på gras. 71 prosent på andreserven er også veldig bra, og noe sier meg at Mahut ikke hadde sin beste dag som servemottaker. Noen andre syke Gasquet-tall fra kampen er 41 vinnerslag og 15 upressede feil.

Fortsetter han sånn, kan han omsider få sitt store gjennombrudd. Kvartfinale mot Roddick bør være et realistisk mål. Gasquet har vært stemplet som det neste store i mange år, og dersom han og Djokovic får mer erfaring, bør de sammen med Rafael Nadal gjøre tennisen interessant også etter at Federer har lagt opp. Her er intervjuet med Gasquet etter seieren.

Første runde i Hamburg

Denne saken handler om herretennisGasquet slo Gaudio i headcase-duellen, 6-1, 6-4. Canas har kjølnet litt etter finaleplassen i Barcelona, og tapte overraskende i tre sett for Chela. Stepanek er under den evige Hingis-forbannelsen, og tapte i tre sett mot Clement. Safin og Hewitt vant sine kamper.

I morgen spiller Federer mot Juan Monaco, og Monaco er den typen spiller som kan male i stykker en frustrert Federer. Sjekk forøvrig denne artikkelen om Federer. Han virker en smule presset.

Ikke hør på meg

Denne saken handler om herretennisDet er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Karrierer på vent

Denne saken handler om herretennisNovak Djokovic ble den yngste vinneren av en Masters-turnering da han vant i Miami i forrige uke. Uka før spilte han finale mot Nadal, som han tapte. Han vant da de møttes igjen i Miami, og var overlegen mot Canas i finalen. Djokovic er, for å si det enkelt, The It Boy i herretennis akkurat nå.

Djokovics generasjon består av Andy Murray og Nadal som de fremste navnene i tillegg til Djokovic selv. To franskmenn bør også ha muligheter, men har ikke gjort noe å skryte av på lenge. Gael Monfils og Richard Gasquet er i hver sin ende av stilskalaen: Monfils er teknisk rufsete, men sterk og villig. Gasquet har en fantastisk teknikk, men etter min mening for lite muskler og for svak innstilling.

Gasquet har vært et hett navn i mange år, men bortsett fra noen småpene resultater på gras, har han lite å vise til. 2007 er etter min mening året hvor Monfils og Gasquet må markere seg for å bli tatt på alvor som utfordrere til tronen i Verden etter Federer. Eller kanskje noen andre står klar da, folk vi ikke har hørt om ennå.

Konsentrert kraft-tennis

Tennis på tv:
Andy Roddick – Richard Gasquet 6-7, 6-1, 6-3
Åttendelsfinale, Wien

Denne saken handler om herretennisIngen ballvekslinger for evigheten. Men stort og sterkt spill gjennom hele kampen. Med andre ord Andy Roddick på sitt beste.

Kampen mot Gasquet viste at det er på tide å avlive noen myter om Andy Roddick:

  • «Roddick er elendig til å spille volleyer». Han er ikke blant de med størst teft ved nettet, men bedre enn mange. Mot Gasquet plukket han opp baller som andre ville misset på, og ikke bare enkle ting.
  • «Roddick har en elendig backhand». Nei, han har ikke det. Roddick har en teknisk ufullkommen, men helt brukbar backhand. Hvilket bringer oss over på den største klisjeen om Gasquet:
  • «Gasquet sin backhand er en av de beste på touren». Jeg tviler på det. Roddick hadde null respekt for Gasquet sitt berømte slag. Han spilte igjen og igjen backhand-backhand-dueller, og vant mange av dem. Gasquet klarte ikke å styre spillet mot Roddick med backhanden sin. Selvsagt hadde han noen lekre vinnerslag fra backhanden, men ikke så mange at Roddick tok skade av det.

Første sett var underholdende, hvor begge spillerne holdt gamene sine effektivt. Gasquet fikk settball da Roddick for en gangs skyld bommet på en enkel forehand, og tok settet da han slo en perfekt forehand ned langs linjen.

Roddick hadde klaget på dommeren i hele det første settet, og for noen måneder siden hadde han kanskje kastet bort det andre settet også. Men det gjorde han ikke: Han samlet seg og spilte konsentrert kraft-tennis. Gasquet er god, men har neppe vondt av litt mer muskler på kroppen.