Stikkord: French Open

Føling på tennene

Denne saken handler om French OpenTre dager til trekningen av French Open, fem dager til spillet begynner i Paris (én dag tidligere enn før). Alt som skjer denne uken er milde forberedelser til alvoret begynner. Spillere som er i aksjon nå, er stort sett folk som leter krampaktig etter den gode følelsen på grusen.

Blant dem er Lleyton Hewitt, som har hatt en tynn sesong så langt. Nikolay Davydenko var i semifinalen i Paris i fjor, og spiller også denne uken. De andre store navnene holder seg ganske i ro før maraton-turneringen i Paris.

Dermed er det bare å vente på fredagens trekning. Mye kan skje der, men en ting er sikkert: Nadal og Federer kommer til å stå på hver sin side av oppsettet, og kan ikke møtes før finalen. Det vil være en ørliten sensasjon dersom Federer ikke kommer så langt, og en kjempeskrell hvis Nadal ikke når finalen. Det er ganske enkelt ikke så mange grusspesialister igjen i verden.

(For spesielt interesserte: Guillermo Coria har trukket seg fra FO.)

Viktig mental seier for Hingis

Denne saken handler om dametennisJeg fikk dessverre ikke sett Martina Hingis sin seier mot Venus Williams i Roma, 0-6, 6-3, 6-3. Williams tok det første settet på 22 minutter, og det må være en skikkelig opptur for Hingis å snu en slik kamp.

Williams har riktig nok aldri vært noe naturtalent på grus, i motsetning til Hingis. Spenningmomentet før French Open er hvordan Hingis vil bli tatt imot i Paris, og ikke minst hvilke forventninger hun har til seg selv. Jeg kan vanskelig tro at Hingis taper før kvartfinalen. Men skal hun bli mester i Paris, sju år etter den famøse finalen mot Steffi Graf, må hun nok slå et par russere på veien.

Dinara Safina er en av dem. Hingis møter henne i finalen i dag. Får neppe sett den heller. Utfallet er helt åpent. Se ikke bort fra at Safina synes det er noe spesielt ved å møte Hingis, og at nervene tar henne.

Adgang til Lykkeland

Hvordan bli lykkelig? Spørsmålet har interessert oss siden vi klubbet hverandre i hodet med kjepper og spiste rått mammutkjøtt til morgen, lunsj og kvelds. For meg kom svaret i postkassen for noen dager siden:

That’s right! Billett til French Open! To ganger to billetter har det franske tennisforbundet velsignet meg med. Fortsettelse følger.

Yi-ha!

Om en drøy måned sitter jeg på tribunen når French Open spilles. Har faktisk klart å trenge gjennom det franske billettbyråkratiet, og fått billetter til to spilledager: Torsdag 1/6 på bane nummer én («Okseringen», som kalles det pga den runde formen og intimiteten til spillerne) og søndag 4/6 på Suzanne Lenglen-banen (den nest største banen, mer koselig enn centercourten).

Gleder jeg meg?

Gjett tre ganger.

French Open 2005, siste kapittel

Jeg så verken semifinalen Federer-Nadal eller damefinalen, men likevel:

  • I de tre første og eneste gamene jeg så av Federer-Nadal, så Federer redd ut. Rett og slett. Han hadde noe av det samme uttrykket som Sampras til tider hadde i samme turnering, et ukomfortabelt drag over hele kroppsholdningen. Federer har ennå ikke funnet ut hvordan han slår Nadal, i motsetning til samtlige andre spillere på planeten.Det trenger ikke bety at Nadal kommer til å slå Federer hver gang framover, kanskje det motsatte. Henman, Agassi og Hewitt hadde lenge fullstendig taket på Federer, men nå taper de hver eneste kamp mot sveitseren. Nadal har en stor fordel i at han er keivhendt.
  • Justine Henin sin seier (6-1, 6-1) mot Pierce understreker at sporten trenger noen flere friske spillere. Clijsters, Capriati og Serena: Få skrottene deres i stand, og skap litt liv igjen. Henin-show er gøyest når hun har en verdig motstander. Men kjekt for Mary med en finaleplass.

Oh, Mary

Jeg blir nesten litt rørt. Mary Pierce er klar for finalen i French Open etter 6-1, 6-1 mot Elena Likhovtseva.

Jeg hadde sett Pierce på tv i ett års tid da jeg reiste til French Open første gang (2000). Det er sant som klisjeen sier: Tv legger til ti kilo. På skjermen så Pierce ut som ei diger dundre. I levende live var Pierce mindre og nettere, og fryktelig sjarmerende.

Hun vant French Open det året, etter blant annet å ha smadret Martina Hingis i semifinalen. Pierce minner meg litt om Thomas Enqvist og Tommy Haas: En slagmaskin som er meget fascinerende å se på når alt stemmer. Verdens verste syn når de ikke har dagen.

Er Pierce god nok til å slå Henin i finalen? Trolig ikke. Men uansett er denne turneringen en kraftig oppreisning for Pierce, som har blitt avskrevet som gammal og feit flere ganger enn jeg kan telle.

Kynisk bemerkning: Det forteller litt om nivået på dametennisen at to spillere som har vært skadet store deler av det siste året, når finalen i turneringen.

Robredo slet ut Safin

Tennis på tv:
Tommy Robredo – Marat Safin 7-5, 1-6, 6-1, 4-6, 8-6
Åttendelsfinale, French Open 2005

Tommy Robredo er en fluevekter mot tungvekteren Safin, men klarte likevel å slå favoritten fra Russland. Det så absolutt ikke sånn ut i første sett, før Robredo klarte å klive tilbake i kampen og vinne settet. Det ble en berg- og dalbane av en kamp, hvor den største entertaineren tapte.

En typisk ballveksling var sånn: Safin/Robredo server, Robredo havner på defensiven og slår konstant rundt servelinjen på Safins banehalvdel, uten at Safin klarer å dra fordel av det. Robredo piler rundt etter Safins missiler, og vinner til slutt poenget. 73 upressede feil ble Safins undergang.

Kvartfinalene ser slik ut, vinnerne av kamp 1 og 2 møtes, det samme med 3 og 4:

Federer – Hanescu
Nadal – Ferrer
Davydenko – Robredo
Canas – Puerta

Med andre ord ligger det an til en moralsk finale mellom Federer og Nadal i semifinalen. Federer er for øvrig den eneste av disse åtte som har vært i en Grand Slam-semifinale. Sådan er grustennisen.

Kim vant igjen

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Daniela Hantuchova 6-4, 6-2
3.runde, French Open 2005

Daniela Hantuchova var spådd store ting etter at hun vant Indian Wells-turneringen i 2002, men har stagnert. Hun viste tegn på talentet tidlig i første sett, da hun smekket inn vinnere fra forehandsiden.

Begge spillerne hadde problemer med å holde serven i begynnelsen av kampen. Da Clijsters endelig klarte det, og fikk 5-4, var det aldri tvil mer. Men Clijsters må heve spillet atskillig for å vinne turneringen. Davenport venter i neste runde.

Nå begynner storkampene

Tredje runde fredag byr på en rekke lekkerbiskener:

Hantuchova – Clijsters: Clijsters skal være flere divisjoner bedre, så lenge hun ikke er skadet. Hantuchova har kommet litt tilbake etter et par elendige år, men jeg ser ikke helt hva hun kan skade Clijsters med.

Federer – Gonzalez: Mye avhenger av Gonzalez, som på sitt beste kan vinne dette. Men neppe dersom det går til fire eller fem sett. Gonzalez bruker mye energi, satser maksimalt på hver ball og er ikke redd for noen. Dette blir en real test for Federer, som jeg likevel tror vinner.

Nadal – Gasquet: Hype, hype, hurra! 18-åringene møtes i et mye omtalt oppgjør. Nadal har sett best ut så langt. Er usikker på hvem av dem som takler fem sett best, men tviler på om Gasquet klarer å ta kampen så langt. Blir spennende å se om han vokser med den enorme støtten fra hjemmepublikum, eller knekker sammen, slik franske favoritter har for vane.

Sovemedisin

Tennis på tv:
Nicolas Kiefer – Arnaud Clement 4-6, 6-2, 6-2, 4-6, 6-4
2.runde, French Open 2005

Du er nødt å være franskmann for å kunne forsvare at de setter Kiefer mot Clement (franskmann) på centercourten. To halvgamle, middelmådige spillere som ingen vil savne når de legger opp.

Ingen av dem har spennende spillestiler. Kiefer ser ut som han kjeder vettet av seg, Clement spretter rundt på banen og er solid fra alle kanter.

Like greit at de møttes, så forsvant i alle fall en av dem. At det ble Kiefer, gjorde ingenting. Mot slutten snek han seg ganske ofte til nettet og brøt opp rytmen til Clement. Kiefer var mer tent enn jeg har sett noen gang før (altså bittelitt), muligens litt tynnere også. Kan klare å slå Andreev i neste runde.