Tips for å fotografere tennis

Hvordan kan du ta gode bilder av tennis?

Her er mine fototips for tennis, basert på bilder tatt på store og små arenaer opp gjennom årene:

  1. Kom tett på.
  2. Bestem deg på forhånd for hvilket motiv du er på jakt etter.
  3. Frys bevegelsen.
  4. Bruk omgivelsene til å ramme inn spillerne.
  5. Følg med i pausene, der er der du får følelsene.

1. Kom tett på.

Samme hvilken idrett du vil ta bilder av, så gjelder dette. Tennis er sånn sett en takknemlig sport. Det foregår på et lite område, og du kan ofte teste ut hvilken plassering som er best, og endre posisjon underveis.

Dette gjør også at tennis ikke krever så ekstreme teleobjektiver som andre idretter, for eksempel fotball. Men uansett er det smart å komme seg så tett på spillerne som du får lov uten å forstyrre dem.

Færre folk foran deg betyr færre distraksjoner mellom deg og motivet.

Forehand i Egersund tennisklubb.

2. Bestem deg på forhånd for hvilket motiv du er på jakt etter.

Alle idretter består av et sett faste elementer og situasjoner, selv de sportene som framstår som mer kaotiske. En tenniskamp har serve, serveretur, grunnlinjeslag, volleyer og lobber. Du vet hvor spillerne kommer til å begynne hvert poeng, og langt på vei hvor de kommer til å bevege seg.

Siden tennis foregår på et ganske lite område, er det fristende som fotograf å gape over for mye: Prøve å følge ballens bane og begge spillerne gjennom en ballveksling, på jakt etter gode motiver.

Min erfaring er at det ofte blir mislykket, og ganske stressende. Bestem deg heller for å følge en av spillerne før poenget begynner, gjerne den som er best plassert i forhold til deg. Sitter du ved grunnlinjen, er det gjerne spilleren på motsatt side av banen, for hun slår mot kameraet og har kroppen vendt mot deg.

Dominik Hrbaty stuper etter en volley mot Lleyton Hewitt i French Open 2006.
Tommy Haas setter en forehandvolley, French Open 2006.
Lars Johan Dahle i Stavanger tennishall i 2009.
Maria Sharapova på vei mot nettet, French Open 2006.

3. Frys bevegelsen.

Det er tatt mange gode uskarpe bilder gjennom historien, men et godt sportsfoto bør være skarpt. Et typisk sportsbilde er tatt med rask lukkerhastighet, lite dybdeskarphet og høy ISO-verdi, alt for å fryse de raske bevegelsene og få dem til å dominere bildet. (Les mer dette på SLRlounge.)

Moderne kameraer gjør det enklere enn noen gang. Mange av dem lar deg fryse bevegelser selv i svært lite lys. Raske lukkertider, høye ISO-verdier og gode linser gjør det mulig. Dessuten kan du fyre av mange bilder på kort tid, og det er nyttig hvis du prøver å ta bilde av ballen som treffer strengene. Det øyeblikket er så kort at du ikke klarer å beregne det.

Jeg har aldri hatt tilgang til verdens beste utstyr på mine turer. Særlig innendørs i Stockholm Open var det vanskelig å fryse bevegelsene med mitt Nikon D300 og litt for lyssvake objektiv i et vanskelig innendørslys. Men som Petter Stordalen sier; du må selge de jordbæra du har. Altså jobbe med det kamerautstyret du har, og ikke tro resultatet nødvendigvis ville vært bedre med litt dyrere utstyr.

Når det er sagt, må kameraet kunne skyte med blender- eller lukkerprioritet for at du skal kunne fryse bevegelser.

Dette bildet av Marat Safin har 1/92 sekund lukkertid. Racketen er uskarp i trefføyeblikket. Bildet er tatt under oppvarmingen, så han slår ikke spesielt hardt (til ham å være).

Marat Safin slår en forehand under Roland Garros 2001.

Dette bildet er tatt 18 år senere, av Sam Querrey som server. Lukkertiden her er 1/640 sekund, og racketen er skarp selv når den beveger seg på det raskeste. Querrey har en av verdens hardeste server.

Sam Querrey server i Stockholm Open 2019.

Uansett hvilket kamera du har, må du vite hvordan det fungerer. Hvilke innstillinger på kameraet du har, er best egnet til sportsfoto? Sannsynligvis vil Google gi deg noen tips, men ingenting slår egen testing.

Dette tar oss litt tilbake til punkt 2: Velg hvilket motiv du er på jakt etter før du tar bildet. Vil du ta bilde av en volley ved nettet, vil du ikke ha tid til å zoome inn og autofokusere raskt nok dersom du følger spilleren med rundt på banen gjennom linsa. En mulighet er å finne utsnittet du vil ha, stille skarpt på et punkt der på forhånd, og så vente til spilleren kommer dit for å slå volleyen. Det kan ta litt tid, men det kommer til å skje.

4. Bruk omgivelsene til å ramme inn spillerne.

Tennis er et ensomt spill. Spillerne må løse problemer på egen hånd i en uvisst varende periode, mot en motstander de aldri berører. I tennis forholder du deg egentlig bare til ballen som kommer over nettet, at du skal få den tilbake.

Tennisens ensomhet er et takknemlig fotomotiv, særlig servingen. Banen og linjene rammer spillerne inn.

Elena Dementieva har akkurat tapt et poeng, French Open 2006.
Venus Williams server, French Open 2000.
Cedric Pioline gjør seg klar til å serve, French Open 2000.
Julien Benneteau på Court 1 i Roland Garros 2006.

5. Følg med i pausene, det er der du får følelsene.

Ikke senk kameraet i det poenget er slutt, for det er da du får se spillernes reaksjoner. Dette gjelder særlig spillere som du vet er uttrykksfulle. Fokuser på spilleren som akkurat tapte poenget, og du kommer til å få noen gode bilder.

Det mest kjente bildet fra verdens mest berømte tenniskamp, Wimbledon-finalen i 1980 mellom Björn Borg og John McEnroe, er tatt akkurat i det kampen slutter.

Martin Verkerk i Roma Masters 2003. Skulle gjerne vært tettere på, men hadde ikke objektiv til det.

 

Frederik Nielsen og Thomas Kromann i Davis Cup-kampen mot Norge i Stavanger 2017.
Casper Ruud tar en prat med dommeren, Davis Cup 2017, Norge mot Danmark i Stavanger.

 

Relaterte lenker:
New York Times: 5 tips for photographing tennis matches

Gamle tennisbilder om igjen på Instagram

Det hender jeg legger ut gamle tennisbilder som jeg har tatt, på Instagram. (Og noen ferske også, viser det seg når jeg flimrer gjennom arkivet). Du kan se dem her.

Actionbildene er tatt med speilreflekskamera, fra tribunen. Nyere mobiler har ofte en funksjon for raske bilder, men jeg har holdt meg til speilrefleks til nå. Alle idretter har sine særtrekk for den som vil fotografere, og jeg vil tro tennis er blant de enklere. Jeg har skrevet om det å fotografere tennis før, i 2011 og 2006. Les ellers bransjeartikkelen om hva du ikke skal gjøre når du tar bilder av tennis, og Popular Photographys tips.

Venus Williams server. #FrenchOpen #2000 @elevenbyvenus #lategram @rolandgarros #tennis

Et innlegg delt av Åsmund Ådnøy (@asadnoy)

Lleyton Hewitt. #2001 #rolandgarros #tennis #lategram #paris @yonex_com @lleytonhewitt89

Et innlegg delt av Åsmund Ådnøy (@asadnoy)

Utesesongen er over på Frogner. #tennis #høst

Et innlegg delt av Åsmund Ådnøy (@asadnoy)

Fin ny tennisbane på #torvastad.

Et innlegg delt av Åsmund Ådnøy (@asadnoy)

Klar for karnevalsbursdag. #tennis #borg #pannebånd

Et innlegg delt av Åsmund Ådnøy (@asadnoy)

Ingen avslutter backhanden sin slik

Jeg har ennå ikke hatt gleden av å overvære en motefotografering i levende live. Eller en shoot, som det også kalles. Derimot har jeg sett nok episoder av diverse TV3-realityserier (ikke spør) til å tro at jeg vet omtrent hvordan det skjer: En modell, en fotograf og en god del hangarounds. Disse fikser hår, sminke, lys, catering og så videre.

Til en moteserie om sportsklær ville jeg også foreslått at en idrettskonsulent sto på lønningslista. Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 hadde denne uka en serie med idrettsmote. Jeg regner med at poenget med sånne klær er at sportsfolk skal se bildene og kjenne det rykke i kjøpemuskelen.

Hadde det vært en tenniskyndig på settet, ville vedkommende sagt at posituren på bildet er helt feil. Ingen avslutter en enhåndsbackhand på denne måten, med venstre hånd nonsjalant i siden. Kunne de ikke gått for en kjedelig posering i stedet for dette? (Og ingen holder så langt over enden på racketen som denne dama.) Dette bilder signaliserer at klærne ikke er for å spille tennis i.

 

Her er noen eksempler fra virkeligheten, til inspirasjon for neste enhåndsbackhand-shoot:

Justine Henin.
Tommy Haas.
Mikhail Youzhny.