Tennis på tv:
Mardy Fish – Roger Federer 6-3, 6-2
Semfinale, Indian Wells
Det verste med denne kampen var ikke at Federer tapte, men måten han gjorde det på. Verdenseneren spilte som i søvne, helt uinteressert og helt fritt for kvalitet.
På andre siden av nettet sto Mardy Fish, som fortsatte der han slapp i kampen mot Nalbandian: Høy risiko, høy avkastning, frisk satsing på alle ballvekslinger og god serving. Det virket som Federers taktikk var å la Fish slå seg vekk, men det skjedde aldri.
Federer gjorde aldri noe som helst for å få amerikaneren ut av fatning. Fish er 26 år, og kommer ganske sikkert aldri til å spille en like god turnering som denne. Så hvorfor prøver ikke Federer å la Fish tenke litt på det? Jeg snakker ikke om unfair play og skitne triks. Men hvorfor prøver ikke Federer å vise litt følelser, vise hvem som er verdensener og hvem som er 98 i verden? I alle fall late som? Eller prøve å bruke mest mulig tid, for å la Fish kjenne på anledningen og sin egen situasjon? Det mest skuffende er at Federer døser seg gjennom en kamp. Det er en del av gamet å vinne på elendige dager, og Federer var ikke interessert i det.
Det er ikke lenger noe spørsmål om Federer er på en nedtur. Spørsmålet er hvor langvarig og brutal den blir. Etter at han vant Wimbledon første gang i 2003, har Federer kun hatt mindre fartshumper på veien. Virkelige vinnere klarer å reise seg igjen, og jeg lurer på hvordan Federer reagerer nå. I går var han bare sur og likegyldig.