Something is rotten in the state of Federer

Tennis på tv:
Mardy Fish – Roger Federer 6-3, 6-2
Semfinale, Indian Wells

Det verste med denne kampen var ikke at Federer tapte, men måten han gjorde det på. Verdenseneren spilte som i søvne, helt uinteressert og helt fritt for kvalitet.

På andre siden av nettet sto Mardy Fish, som fortsatte der han slapp i kampen mot Nalbandian: Høy risiko, høy avkastning, frisk satsing på alle ballvekslinger og god serving. Det virket som Federers taktikk var å la Fish slå seg vekk, men det skjedde aldri.

Federer gjorde aldri noe som helst for å få amerikaneren ut av fatning. Fish er 26 år, og kommer ganske sikkert aldri til å spille en like god turnering som denne. Så hvorfor prøver ikke Federer å la Fish tenke litt på det? Jeg snakker ikke om unfair play og skitne triks. Men hvorfor prøver ikke Federer å vise litt følelser, vise hvem som er verdensener og hvem som er 98 i verden? I alle fall late som? Eller prøve å bruke mest mulig tid, for å la Fish kjenne på anledningen og sin egen situasjon? Det mest skuffende er at Federer døser seg gjennom en kamp. Det er en del av gamet å vinne på elendige dager, og Federer var ikke interessert i det.

Det er ikke lenger noe spørsmål om Federer er på en nedtur. Spørsmålet er hvor langvarig og brutal den blir. Etter at han vant Wimbledon første gang i 2003, har Federer kun hatt mindre fartshumper på veien. Virkelige vinnere klarer å reise seg igjen, og jeg lurer på hvordan Federer reagerer nå. I går var han bare sur og likegyldig.

Kongen, kronprinsen, arveprinsen og … Mardy Fish!?

Tennis på tv:
Mardy Fish – David Nalbandian 6-3, 6-7, 7-6
Kvartfinale, Indian Wells

En mini-klassiker! Det er ikke overraskende at amerikanerne har en mann i semifinalene, men det er en bombe at mannen er Mardy Fish. Han er ranket 98 i verden, og slo Hewitt i kampen før denne.

Dersom Fish hadde vært et aksjefond, ville profilen vært Høy risiko – høy avkastning. Han spiller på små marginer. Grunnslagene hans er blant de flateste jeg har sett i dagens tennis. Flate slag (liten klaring over nettet, lite overskru) betyr at ballen har en større risiko for å gå for langt, eller i nettet. I denne kampen traff Fish med det meste. Flere ganger var han i lange grunlinjedueller med Nalbandian, og bestemte seg for å satse alt på en vinner. Og det funket. Fish klarte å vinne mange av de lange duellene, ofte med spektakulære, nærmest desperate forsøk.

Nalbandian spilte som vanlig ganske solid, men mer blodfattig enn ellers. Peter Bodo sier som vanlig alt mye bedre enn meg.

Jeg trodde Nalbandian skulle vinne etter å ha brutt til 5-4 i siste sett, etter at Fish hadde flere breaksjanser tidligere i settet. Men Fish brøt enkelt tilbake, og selv med krampe i tiebreaket vant han siste sett. Han takket hele stadion hjertelig etterpå. Det hadde han ikke trengt. For en latterlig gjeng. Her spiller en amerikansk underdog kvartfinale mot vinneren av de to siste Masters-turneringene, og de kunne ikke brydd seg mindre. Skikkelig dau stemning.

Semifinaler: Nadal-Djokovic, Fish-Federer.

En liten ting: Hvorfor kaller SportNs kommentator denne turneringen for Indian Wales? Er det problematisk å si Wells?

Tynn amerikansk rekruttering

Hvem blir den neste amerikanske mannen som vinner US Open? Andy Roddick vant sist, i 2003. Han var i finalen senest i fjor, men ser mer og mer ut som en has-been. Da Roddick slo gjennom i 2001, var det med et enkelt, men effektivt spill: Verdens hardeste server og en monster-forehand.

Nå har det gåt fire år siden hans eneste Grand Slam-tittel, og Roddick klarer ikke lenger å knocke ut de beste spillerne på den måten. Roddick har alltid vært best på hardcourt. Til nå i år har han tapt i strake sett mot både Federer (AO), Nadal (Indian Wells) og Djokovic (Montreal) på hardcourt. Roddick må sannsynligvis slå to av disse for å vinne US Open igjen. Dessuten er ikke Roddick så bunnsolid mot de dårligere spillerne som han var før.

James Blake vant en tittel tidlig i år (Sydney), men har spilt svakt etter det. Blake blir 28 år i desember. Få spillere har vært så gamle når de tok sin første Grand Slam-tittel. I farten kommer jeg bare på Andrez Gomez (French Open 1990).

Neste amerikaner på ATP-rankingen er Mardy Fish (51) og deretter Vince Spadea (58). De har vært med i årevis, og aldri oppnåd noe særlig.

Mitt tips: Williams-søstrene redder dagen for de amerikanske fargene.

Svak i trua

Tennis på tv:
Rafael Nadal – Mardy Fish 6-3, 7-6, 6-3
1. runde, Wimbledon

Selv i sine beste øyeblikk så Mardy Fish ut til å være fast bestemt på at han ikke hadde en sjanse. Fish server godt og er brukbar på gras, men klarte ikke å spille opp mot sitt beste i de avgjørende øyeblikkene.

For eksempel i det andre settets tie-break, hvor han fikk et tidlig mini-break. Nadal gjorde ingenting spesielt, han holdt ballen i gang og lot Fish slå seg vekk. Det klarte han greit: Fire enkle forehand-feil ga Nadal settet. Og i realiteten også kampen.

Nadal spilte solid og greit. Få feil og mye press fra forehand-siden. Fish hadde mest suksess de gangene det var opp til Nadal å finne på noe, de gangene Fish slo djupt ned midt i banen. Men når de avgjørende øyeblikkene kom, ble det veldig tydelig hvem av de to som er verdenstoer, og hvem som ikke er det.

Fish første sensasjon

Denne saken handler om Australian OpenIvan Ljubicic er ute i første runde, etter tap for amerikanske Mardy Fish. Fish har et silkemykt spill, men har etter min mening litt lite ammunisjon til å bli en verdensstjerne. Uansett en finfin seier.

Seieren betyr at den delen av trekningen er vidåpen. Fish møter Mahut i neste runde. Vinneren av den kampen spiller så mot Arthurs eller Fleishman. Vinneren av den kampen kan i verste fall møte Stepanek, og det er ikke avskrekkende.

En uke uten tennis

Etter ti dager uten tennisoppdateringer, er jeg litt bakpå. Ser at en Almagro har vunnet en grusturnering, og Mardy Fish har vunnet en amerikansk turnering på en slags grus.

Men det er i dag, andre påskedag, at den virkelige oppladningen til French Open begynner. Første runde av Masters-turneringen i Monte Carlo spilles når dette skrives.