Stikkord: Ferrero

Nadal mot resten

Dersom det var noen tvil, så er Rafael Nadal fortsatt the man på grus. Han har vunnet sine to kamper i Monte Carlo latterlig enkelt. I dag slo han Juan Carlos Ferrero 6-4, 6-1. I første runde fikk Mario Ancic tre game mot verdenstoeren.

Federer kom tilbake på sporet med en grei seier over Monfils, og Djokovic knuste Murray aldeles, 6-0, 6-4. Mest overraskende er at amerikaneren Sam Querrey er klar for kvartfinalen. Han har hittil slått Moya, Seppi og Gasquet, og det er tre solide grusspillere.

Dette er kvartfinalene i Monte Carlo:
Federer – Nalbandian
Djokovic – Querrey
Nadal – Ferrer
Davydenko – Andreev

Jeg er spent på om Ferrer klarer å gjøre noe mot Nadal. Han slo jo ut Nadal av US Open i fjor høst, så vidt jeg husker.

Dypt å falle

Bare noen minutter med tv-tennis i dag. Da jeg slo på SportN var Tomas Berdych nesten ferdig med sin overkjøring av Juan Carlos Ferrero. Tidligere i turneringen tapte Lleyton Hewitt i strake sett mot grusspesialist Jose Acasuso. Marat Safin har vunnet én kamp i år. De to siste tapene kom mot Bobby Reynolds og Jurgen Melzer. Dette er spilleren som latterliggjorde Pete Sampras i finalen av US Open i 2000, og var en kamp unna å være verdensener ved årsslutt det året.

Safin, Hewitt og Ferrero hadde sine beste dager i årene like før Federer slo gjennom, 2000-2003. Nå er de halvgamle, og kommer neppe til å kjempe om Grand Slam-trofeer igjen.

Hewitt og Ferrero bygger spillet på sikkerhet, fart og mental styrke. Ingen av dem har selvtilliten de hadde for 6-7 år siden, og jeg tror nok at den kraftkrevende stilen krever sitt. Det må være vanskelig å gå til hver kamp og vite at det kommer til å bli en brytekamp. Jim Courier og Michael Chang jobbet seg til toppen og fikk også tunge avslutninger på karrierene. De ble aldri elendige, men de gikk gradvis fra å være Grand Slam-utfordrere til å bli topp 50-fyllstoff.

To halvgamle veteraner

Er Lleyton Hewitt tidenes kjedeligste verdensener på herresiden? Jeg kan ikke komme på noen som er i nærheten av australierens gråhet. Hewitt var faktisk verdensener ved årsslutt i 2001 og 2002. Han henger fortsatt med i Australian Open, etter seier over Baghdatis.

Kampens beste poeng kom på 1-5 i fjerde sett, hvor Baghdatis var to poeng unna tap (0-30 i gamet). Han måtte løpe som en gal til backhanden sin, og slo den faktisk med en hånd ned langs linjen. Ikke verst for en som vanligvis bruker to. Hadde han bommet, ville han fått tre matchballer mot seg.

I stedet tok Baghdatis fire game på rad, og tok settet i tiebrak. Hewitt klarte å ta seg sammen, og tok det femte settet på sin femte matchball, 6-3. Neste kamp (åttendelsfinale) er mot Djokovic, og jeg tror Hewitt kommer til å få stygg juling.

Juan Carlos Ferrero nådde også verdenstoppen i de kaotiske årene etter Sampras og før Federer. Han møter David Ferrer i sin åttendelsfinale. Ferrer gjør mye av det samme som Ferrero (springer fort og lenge, og gjør få feil), men han gjør det bedre enn Ferrero. Ferrer i strake sett. Blir en festlig tungegymnastikkøvelse for kommentatorene: «Ferrer setter sin førsteserve til Ferreros forehand, Ferrero finter ut Ferrer med en frekk forehand».

En overraskende natt

Med junior foran Barne-TV (Pingu er en favoritt) er det på tide å oppdatere seg på nattens hendelser i Melbourne. Overraskelser i kø: Tsonga slo Gasquet, Ferrero slo Nalbandian lekende lett (what!?), og Nieminen slo ut Kohlschreiber. Hm, Kohlschreiber slo ut Roddick i forrige runde. Ferrers seier over Spadea var det eneste resultatet jeg ville spådd på forhånd.

Før turneringen ble Nalbandian nevnt som en outsider, etter at han viste kanonform i Paris og Madrid i slutten av 2007. Å tape 6-1, 6-2, 6-3 mot over the hill Juan Carlos Ferrero er en stor skuffelse for argentineren.

Alt dette skjer i Rafael Nadals halvdel av trekningen. Dersom spanjolen noen gang skal få et gjennombrudd i en hardcourt-slam, er dette året og stedet å gjøre det.

Ikke akkurat magisk

Tennis på tv:
Roger Federer – Juan Carlos Ferrero 7-6, 3-6, 6-1, 6-3
Kvartfinale, Wimbledon

A-magasinet hadde en fin artikkel om Wimbledon i dag. Hovedfokuset var på Roger Federers evner. Jeg tror de som leste artikkelen og deretter skrudde på tv-en for å se hva Federer-hypen dreier seg om, må ha blitt litt skuffet.

Seieren over Juan Carlos Ferrero var ingen Federer-kamp for evigheten. Jeg kampen da den begynte i går, hvor Federer tok en tidlig ledelse som han soste vekk. Så siste sett da jeg kom hjem fra jobb i dag. Federer fikk det nødvendige breaket i fjerde sett, og holdt, med litt problemer, serven sin resten av kampen.

Grastennis kan være den vakreste disiplinen i tennis. Det kan også være den verste. I dette oppgjøret var det om å gjøre å holde ballen i spill. Banen var så oppharvet ved grunnlinjen at begge spillerne fikk masse feiltreff. Dessuten blåste det kraftig. Jeg har ikke sett Federer så gretten i kamp på flere år.

Akkurat nå holder Andy Roddick på å blåse Richard Gasquet av banen. Hvis ikke Federer skjerper seg, kan han ha en sjanse i semifinalen. Men det har jeg sagt før også, og tatt skikkelig feil.

Federer og Nadal vant

Denne saken handler om herretennisRoger Federer og Rafael Nadal avga begge fem games i sine seire i Hamburg i dag. Federer sin seier 6-2, 6-3 over Juan Carlos Ferrero er sterk, selv om Ferrero ikke er så god som for fem-seks år siden. Nadal slo Andreev, som var den hittil siste som slo Nadal på grus (Barcelona 2005). Les mer på Eurosport.

Nadal er den eneste stabile på grus i år. Davydenko spilte godt mot Nadal i Roma, men tapte i dag i tre sett mot Hewitt, som aldri har vært noen trussel på grus.

Federer møter Ferrer i neste runde, og deretter Moya eller Djokovic. Nadal må slå Gonzalez, og deretter Hewitt eller Djokovic i semifinalen. Kan ikke huske at det har vært et så godt nivå på turneringen i Hamburg på mange år.

Ikke hør på meg

Denne saken handler om herretennisDet er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Å se de beste trene

Steve Tignor er en sann tennisvenn, og har en fast spalte på tennis.com sine nettsider. Nå er han i Indian Wells. I bloggen sin skriver han om hvordan det er å se de beste trene. Hvis du noen gang kommer deg på en profesjonell tennisturnering, så se for all del på treningene.

Roger FedererTreningsbanene er som regel like ved siden av arenaene. Du kommer aldri tettere på spillerne enn når de trener. Jeg husker spesielt godt turen til Roma i 2003 (allerede fire år siden!), til fantastiske Foro Italico. Juan Carlos Ferrero og Carlos Moya trente på en liten bane.
De var alltid i rett posisjon til ballen.
De var aldri stresset.
Det så ikke ut som de anstrengte seg en millimeter.
De traff hver ball perfekt.
De slo knallhardt.

Det er først når du ser profesjonelle trene at du skjønner hvor gode disse folkene er, og hvor mye tennis handler om timing. French Open er et annet sted hvor du kommer tett på spillerne når de trener. I 2000 husker jeg at en ung sveitser (bildet) trente uten andre tilskuere enn meg, på en av de minst glamorøse banene der. Det så veldig flott, men litt uferdig ut.

Treninger er den beste sjansen til å få autografer. Mannlige spillere gir bort flere enn kvinnelige, etter det jeg har sett.

Party like it´s 2003

Denne saken handler om herretennisAndy Roddick vant Cincinnati-turneringen i ettermiddag, etter to strake sett mot Juan Carlos Ferrero. De samme spillerne møttes i US Open-finalen for tre år siden, med samme utfall.

Begge har slitt kraftig i det siste. Jeg er usikker på hva denne seieren betyr. Roddick på hjemmebane skal ikke undervurderes i kommende US Open. Samtidig er dette bare hans første turneringsseier i år. Roddick tok like godt sats og mente at han var den nest største favoritten til US Open. Bra med folk som tør å si hva de mener, men det betyr ikke at Roddick har rett.

Ferrero er en større overraskelse. Han har alltid vært best på grus, så finale i Cincinati er sterkt. Men om han kommer tilbake som topp 5-spiller? Neppe.

Et interessant døgn

Akkurat i det tennisen så ut til å bli et Nadal og Federer-show, ble begge slått ut av Cincinnati. Federers tap for Andy Murray var en overraskelse. At Nadal tapte for Juan Carlos Ferrero, var et sjokk.

Tommy RobredoFerrero har ikke spilt godt på lenge, og jeg kan ikke tenke meg noen våpen i arsenalet hans som kan skremme Nadal. Men han vant likevel, og gjorde turneringen vidåpen.

Andy Roddick, Fernando Gonzalez og Tommy Robredo (bildet) er også videre. Av dem har Roddick best sjanse, selv om det neppe er lurt å legge for mye i seieren over Andy Murray. Murray var dødsliten etter mye tennis på kort tid. Fysisk er ikke Murray helt klar for å leke med de store guttene over lengre tid.

Samtidig, på dametouren i Canada: Martina Hingis meldte seg på som outsider til US Open med seier over Svetlana Kuznetsova. Kuznetsova spiller et tungt, sikkert spill, og Hingis sin seier må være en stor oppmuntring. Med Safina, Ivanovic og Chakvetadze som de tre andre semifinalistene, har Hinigis gode sjanser til å ta hjem denne tittelen. Samtidig trakk tittelforsvarer Kim Clijsters seg fra US Open med skade.