Stikkord: Ferrer

For spesielt interesserte

Tennis på tv:
Fabrice Santoro – David Ferrer 6-4, 7-5, 7-5
Åttendelsfinale, Australian Open

Ingen skal beskylde Australian Open for å prøve å innynde seg hos europeiske tv-seere. Jeg satt tappert oppe til klokken 01.30 for å se hva Eurosport skulle sende. Nadia Petrova (zzzz) mot en motstander jeg allerede har glemt navnet på er ikke den helt store grunnen til å ofre nattesøvnen.

Sa jeg hadde desto større forhåpninger da jeg slo på fjernsynet grytidlig søndag morgen, nachspiel-tidspunkt for alle som ikke har småbarn. Ble rimelig skuffa da jeg fikk se at de akkurat hadde begynt å vise Fabrice Santoro mot David Ferrer. Kjekke karer begge to, men det finnes mer spennende oppgjør.

Det ble den første kampen jeg har sett i sin helhet fra årets turnering. Ferrer er en fantasiløs spanjol, Santoro er viden kjent som en urtodoks type som aldri har gjort det bra i Grand Slam-sammenheng.

Nå er franskmannen i kvartfinale, etter å ha slicet, volleyet og pirket Ferrer ut av stilen. Santoro har en av de beste volleyene i herretennis, som han på toppen av alt slår med to hender. Santoro gjør få feil, og har et fantastisk blikk for spillet.

Men han har ingen knusende vinnerslag å basere spillet på dersom det går litt skeis. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom Ferrer hadde vunnet det tredje settet, for Santoro så sliten ut. Santoro er den eldste spilleren igjen i turneringen (33?), og i neste runde venter Nalbandian. Han er seks år yngre, og kan springe hele dagen.

Jeg tror det betyr farvel til franskmannen, som uansett har gjort sin beste Grand Slam noensinne. Det er håp for alle.

En uke for såre muskler

Sesongen går mot slutten, dessverre. Det gjenstår to høydepunkter, først US Open som begynner i neste uke. (Det andre høydepunktet er sluttspillene i november) På dette tidspunktet av året er vanligvis spillerne variert grad av skadet. Hardcourt (som det spilles på etter Wimbledon) er det verste underlaget for kroppen.

Trekningen i ukens turnering i New Haven viser at de beste mennene sparer seg til New York. Si hva du vil om Nikolay Davydenko, men han er neppe et trekkplaster for andre turneringer enn de russiske. David Ferrer, Olivier Rochus og Feliciano Lopez får vel heller ikke folket i New Haven til å storme ned billettkontoret.

Men pytt. Når de beste spillerne holder seg i ro, stiller de topp forberedt til US Open. Jeg gleder meg stort.

Farvel Andre, farvel Gustavo

Andre Agassi er borte for denne gang, etter tap i fem sett for Jarkko Nieminen. Med hofteskade tapte amerikaneren de to siste settene 6-1, 6-0. Han gikk tårevåt av banen, og jeg tviler på om det var på grunn av skaden.

Gustavo Kuerten tapte sin førsterundekamp mot David Ferrer, en spiller han ville gitt skikkelig juling i sine glansdager.

Kuerten blir 30 neste år (i likhet med en langt mindre talentfull tennisspiller i Stavanger), og han kommer aldri til å vinne sin favoritturnering igjen. Sånn er det bare. Kuerten har vunnet to kamper i hele år.

Spanjolene i kortform

Carlos MoyaNår det dreier seg om grustennis er det lett å gå seg vill i de spanske navnene. Her er en kort guide til spanjolene i topp 100 på entry-rankingen pr 25/4-05:

  • Rafael Nadal (ranket 7): Rask, sykt overskrudd forehand, stabil backhand, anonym serve.
  • Carlos Moya (9, bildet): Tourens beste forehand når han får tid på seg, råtten backhand, harde og lite varierte server, litt treig, best på grus men også brukbar på hardcourt. Vant French Open 1998.
  • Tommy Robredo (15): Deilig enhåndsbackhand, rask, tam forehand, svak serve.
  • David Ferrer (25): Dårlige server, stabile grunnslag og sikkert spill som gir suksess på lite annet enn grus.
  • Feliciano Lopez (27): Den spanske fattigmannsversjonen av Stefan Edberg: Dyrker serve og volley, svak fra grunnlinjen.
  • Juan Carlos Ferrero (42): Rask, durabelig forehand, solid backhand, humørsyk, vant French Open 2003.
  • Albert Costa (51): En nytelse å se på, men har litt lite kraft. Super enhåndsbackhand på sitt beste, litt humørspiller som nok er over toppen. Vant French Open 2002.
  • Fernando Verdasco (57): Har aldri sett ham i aksjon.
  • Alberto Martin (61): Som Ferrer en stabil grunnlinjespiller som mangler trøkk, men tar det igjen med stabilitet.
  • Santiago Ventura (71): Se Verdasco.
  • Albert Montanes (74): Se Verdasco.
  • Felix Mantilla (78): Frustrerte Roger Federer til tap i finalen i Roma 2003, etter kampen klaget Federer på at absolutt alle ballene kom med samme kraft og skru. Med andre ord en stabil spiller som neppe vil få fans utenfor sin nærmeste familie.
  • Guillermo Garcia-Lopez (80): Slo Moya i Australian Open 2005, men utmerker seg ikke på noen områder.
  • Alex Calatrava (83): Som mange andre en grå arbeidsmann som kan vinne noen kamper på grus her og der.
  • Oscar Hernandez (88): Se Verdasco.
  • Nicolas Almagro (99): Se Verdasco.