Kall meg mr. Feiltips

Jeg glemmer det av og til, men det er en grunn til at jeg ikke spiller noe særlig på oddsen. Noen timer etter at jeg spådde en knusende seier til Federer over Gasquet, vinner Gasquet kampen.

Han reddet til og med matchballer på vei til seieren, 6-7, 6-2, 7-6. Tror ikke det betyr så mye for Federer, som må være dødssliten etter to lange Masters-turneringer i USA før han fløy rett over til Monte Carlo. Noe av presset er borte nå, og Federer kommer i angrepsposisjon igjen.

Gasquet viser at han er mer enn preik nå, på samme måte som Nadal gjorde i fjor. Da slo Nadal nettopp Federer, i Miami. Gasquet trenger fortsatt tid før han etablerer seg som toppspiller, og jeg tror ikke han er moden nok til å vinne French Open i år.

Nadal er ATP-tourens Duracell-kanin. 6-3, 6-0 mot Gaston Gaudio på grus er vilt imponerende. Guillermo Coria og Juan Carlos Ferrero er også videre.

To unge og to enda yngre i semifinalen i Monte Carlo. Hvorfor kan ikke Eurosport ta ansvar og kjøpe rettighetene til neste år?

Parabol-tv ønskes

Dette er dagen man skulle hatt en feit tallerken utenfor verandaen og stilt den inn til å motta kanaler som sender fra turneringen i Monte Carlo. Roger Federer – Fernando Gonzalez og Juan Carlos Ferrero – Marat Safin, og det allerede i tredje runde!

Hvis Gonzalez spiller på sitt beste kan han slå Federer, men jeg tviler på om det skjer.

Safin – Ferrero er helt åpen. Ferrero er nok sulten, og hvis han vinner slipper vi jo å se Safin med den teite cap-en bak fram. Jeg trodde virkelig aldri at jeg ville få se stilige Safin i et så latterlig hodeplagg.

Go JCF!

Nadal – the real deal

Jeg tviler på om Rafael Nadal leser denne bloggen (for å si det mildt), men han ga i alle fall svar på tiltale i finalen mot Federer. Han tapte 6-2, 7-6 (4), 6-7 (5), 3-6, 1-6, etter å ha vært to poeng unna seier.

Masters-turneringene (ni stk) går dessverre ikke på Eurosport lenger. Jeg synes de turneringene er vel så kjekke som Grand Slam-turneringene, med høyere kvalitet pga færre spillere. Det ser ikke ut som de kommer tilbake til Eurosport med det første heller.

Nadal framstår som en Hewitt med mer overskru. Han har utrolig raske bein, og på en god dag, som den mot Federer, kan han slå de fleste. Han tok jo Hewitt også til fem sett i Australian open tidligere i år. Et navn å regne med, ikke bare som et talent, men som en fullblods klassespiller. I’m a believer!

Nadal hopper 14 (!) posisjoner på ATP-rankingen med finaleplassen, til 17.plass. Topp ti før sommeren, tipper jeg.

Kampen gir garantert Federers rivaler blod på tann før grussesongen begynner. Nadal fikk Federer helt ut av fatning med lange, ekstremt overskrudde baller, og på grus vil de sprette enda høyere enn på hardcourten.

Og slike spillere finnes det jo nok av i verden, og hvis en ev dem har en så god dag som Nadal i Miami, er Federer absolutt overvinnelig på grus. Bare spør Kuerten, som klarte det i fjor.

Federer. Igjen.

Roger Federer slo Lleyton Hewitt 6-2, 6-4, 6-4 i finalen i Indian Wells. Han har nå vunnet 41 av sine siste 42 kamper. Det er en helt vill statistikk. Han har sju seire på rad mot Lleyton Hewitt, verdens nest beste spiller. Han har ikke tapt en finale siden sommeren 2003.

Den eneste som kan utfordre ham er Marat Safin på en heldig dag, og det er langt mellom dem.

Snart er det grussesong, og jeg håper Federer ikke spiller for mye, så han blir utbrent til French Open. Jeg ser ingen grunnn til at han skal gå for noe annet enn seier der.

Federer – Ljubicic igjen

Akkurat da Federer så ut til å miste grepet, knuste han Agassi 6-3, 6-1 i semifinalen i Dubai. Federers ujevne spill i det siste skulle etter alle solemerker blitt straffet av en så solid mann som Agassi, men Federer har aldri slått Agassi så grundig som denne kampen. Det spilte nok en viss rolle at de måtte spille både kvart- og semifinale på samme dag pga regn.

Federer har slått Agassi i seks kamper på rad nå. Jeg tviler på om noen andre har klart det samme. Sampras klarte fire strake seire mot Agassi.

For tredje gang i år spiller Federer mot Ljubicic i finalen. Etter den heldige seieren sist gang, tror jeg Federer tar fram det beste igjen nå.

Courage under fire

En av mytene om Roger Federer er at han spiller dårlig under press, at han ikke klarer å vinne når han spiller dårlig. Den myten kommer fra fantasiløse kritikere som desperat leter etter noe å utsette på spillet hans. Det siste halvåret har Federer tapt én kamp, mot Safin i semifinalen i Australia, han tapte 9-7 i femte sett i en kamp hvor han var langt under sitt beste.

I de siste tre kampene har Federer vunnet 7-6 i siste sett (Ljubicic, Minar, Ferrero). Ifølge rapportene var han langt under sitt beste i alle kampene, men han reddet matchballer og vant alle. Stil er forenlig med fightervilje, noe Federer viser hver uke. Men han bør kanskje ta en pause nå. Jeg tipper han er ivrig etter å ta tilbake førsteplassen i Champions Race fra Safin.

Federer-Ljubicic: Federers første tittel

Tennis på tv:
Roger Federer – Ivan Ljubicic 6-3, 6-1
Finale Doha

ATP - herretennisFederers første tittel for året, i årets første turnering. Han brøt Ljubicic i midten av første sett, og gikk opp til 4-2. Etter det var han aldri truet, men Ljubicic spilte meget godt i første sett.

Har alltid likt kroatens stil. Ingenting ser spesielt vanskelig ut av det han gjør, han minner om en avansert hobbyspiller i stilen. Han er verken mekanisk som Hewitt eller Henman, eller et naturtalent som Safin og Federer. I stedet spiller han solid tvers gjennom.

Federer spilte tålmodig og ganske konservativt, og overlot mye av initiativet til Ljubicic. Kanskje ikke så dumt, for Federer er trolig den beste defensive spilleren i verden for øyeblikket. Når han kontrer skjer det raskt og presist. Federer når ballen langt bak seg og ute til sidene, og sender den dypt tilbake. Han returnerer ikke så aggressivt som Hewitt og Agassi, men som regel med så mye underskru at motstanderen selv må sette fart på ballen.

Federer smilte midt i en av de siste ballvekslingene, da Ljubicic sendte tilbake en ball som burde vært umulig. Så smashet Federer den utagbart utenfor rekkevidde. Selvtillit.

En drøy uke til Australian Open, og jeg ser ikke hvem som skal slå ham der. Kanskje Tim Henman på en god dag.