French Open, dag 10: Fire kvartfinaler i strake sett

French OpenBibliotekjobbing, lærerjobbing, klippe hekken, lage middag, sitte barnevakt, klippe hekken litt mer, bestille teaterbilletter – check, check, check, check og atter check. Tennis? Not so much.

Det smertet ikke så mye å gå glipp av dagens kamper i French Open, for de var temmelig ensidige. Rafael Nadal og Novak Djokovic vant i strake sett, og spiller den moralske finalen i semifinalen. Kriblinger!

Hvor ofte skjer det at alle kvartfinalene på herresiden blir vunnet i strake sett? Ikke så ofte, vil jeg tro. Alle kampene ble vunnet av spilleren med tohåndsbackhand. Og alle ble vunnet av den yngre spilleren på banen.

Sara Errani

Jeg har skrevet for lite om damene i denne turneringen. Jeg liker at Sara Errani (over) forsvarer den gode innsatsen fra i fjor, og er klar for semifinale mot Serena Williams.

Erranis eneste sjanse er at Serena slår seg selv ut, for italieneren har ingen våpen som truer Serena. Azarenka og Sharapova er i mine øyne en helt åpen kamp. I en finale tror jeg Azarenka har bedre sjanse – hun har ikke rukket å bli ydmyket så mange ganger av Serena ennå.

Sara Errani klatret mest i 2012

Denne saken handler om dametennisFor noen dager siden så jeg på de største klatrerne på ATP-touren, hvor Tommy Haas og Paul-Henri Mathieu utmerket seg. Begge disse er gamle kjente. Sara Errani (25) er også forbi den første ungdommen, men er ny i toppen. Hun avanserte kraftig på WTA-rankingen i 2012, og i motsetning til Mathieu og Haas, klatret hun helt inn i topp 10.

Golden girl

Denne saken handler om WimbledonUke to av Wimbledon begynner om noen timer. Det har vært en god første uke, har det ikke? Nadals sjokktap, Federers nestensjokktap, Serenas serveoppvisning, Roddicks farvel med turneringen (?), Andy Murrays store sjanse nå som Nadal har tapt, Querrey-Cilic som gikk til 17-15 i siste sett.

Perfekt Sharapova i finalen mot Errani

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Sara Errani 6-3, 6-2
Finale, French Open 2012

De vanskeligste kampene er ikke de du spiller mot de beste spillerne, men kampene hvor du har mye å tape, og motstanderen er antatt dårligere enn deg.

Samantha Stosur og Maria Sharapova taklet de kampene helt forskjellig denne uka. Stosur var pulveriserende god i kvartfinalen mot Cibulkova, hvor forehanden og serven hennes herjet med Cibulkova. Semifinalen gikk mot Sara Errani. En god spiller med flere titler på grus, men ikke i Stosur-klasse når det gjelder meritter.

Stosurs toppspinn-baserte spill beit ikke på Errani, selv om hun ikke er noe fyrtårn. Stosurs førsteoppskrift er å gå rundt backhanden sin og slå forehander mot motstanderens backhand. Errani timet disse ballene nydelig og måkte dem fryktløst tilbake diagonalt. Når Stosur ikke får gratispoeng på den måten, begynner tvilen å komme sivende. Etter at Errani tok første sett, tok Stosur det andre. Hun pumpet seg opp, slo seg på låret og snakket med seg selv.

Stosur falt tilbake i grubleland i tredje sett, men da hun tok seg inn til 3-3, trodde jeg hun skulle klare å vinne dette. Det ble repetert under alle Erranis kamper i Roland Garros at hun aldri hadde slått en topp 10-spiller før.

Men Errani viste ingen nerver mot Stosur, og fortsatte å presse mot slutten av tredje sett, og vant 7-5, 1-6, 6-3. Det må ha vært et snev av deja vu for Stosur her. For to år siden var hun favoritt mot en annen italiener, Schiavone, men tapte den gang også.

Hvem er Sara Errani?, spurte jeg i vår. Nå vet jeg det. Hun er en stødig liten italiensk spiller med solid overskru i slagene og kjappe bein.

Mot Sharapova i finalen i dag var det ikke nok. Sharpova tok kommandoen i de aller fleste ballvekslingene. Errani måtte slå veldig langt for å presse Sharapova ut av posisjon. Toppspinn er nødt å være plagsom for å ha noen effekt. Hvis ikke, gir det bare motstanderen litt ekstra tid til å finne posisjon. Korte baller ble spist opp av Sharapova, som var helt fantastisk i dag. På alle vis. Nå har hun vunnet alle de fire store, og det er mer enn langt mer talentfulle spillere har klart.

Og hvor mange damer har gått fire år mellom to Grand Slam-titler? Jeg er for lat til å sjekke, men tror ikke det er mange. Gratulerer, Maria! Jeg blir aldri noen stor fan, men hun har en vilje som ingen andre.