Stikkordarkiv: Djokovic

Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige

Novak Djokovic (Wikimedia Commons).

Jo, jeg så på Australian Open, selv om ikke bloggen ble oppdatert. Jeg så en halv kamp både her og der. Finalene så jeg ikke; lørdag var jeg på arbeid og fulgte Angelique Kerbers makeløse seier via ausopen.com. Søndag så jeg Brodds 11 år gamle jenter spille håndball i Hundvåghallen.

Serena Williams og Novak Djokovic var store favoritter før turneringen. Serena størst, vil jeg vi. Forskjellen mellom hva hun kan gjøre på en tennisbane og hva resten av dametouren kan gjøre, er stor. Likevel tapte hun i finalen, slik hun tapte semifinalen i US Open i fjor høst. At Angelique Kerber slo henne i Australia, er mindre overraskende enn da Vinci gjorde det i New York i fjor. Men da Serena klarte å tvinge fram et tredje sett mot Kerber, var jeg sikker på at hun kom til å vinne.

Serena Williams holder på å skrive tennishistorie. Hun har vunnet 21 Grand Slam-titler. 22 vil bringe henne opp til like mange som Steffi Graf har. Presset har preget henne i de to siste Grand Slam-turneringene.

Novak Djokovic er verdens suverent beste herrespiller, og har vært det en stund. Søndag traff jeg min faste tennismakker, som hadde sett finalen. Han etterlyste en ting: Et språk som beskriver Novak Djokovics briljans. Hva er det med serberens spill som gjør at alle taper for ham? Bit for bit er han ikke på et annet nivå enn de andre i topp 10 i verden. Det er summen som gjør ham uslåelig.

Det som gjør Djokovic til en vanskelig spiller å beskrive, er jevnheten hans. Djokovic eier ikke svakheter. Alle tidligere verdensenere, kvinner som menn, har hatt svakheter. Sampras hadde en dårlig backhand, Edberg en puslete forehand, Agassi var en gru å se ved nettet og Becker ble aldri god på grus.

Personer/spillere med feil kan vi elske. Personer/spillere uten feil og mangler er det vanskeligere å bli glad i. Vi kan respektere dem og beundre dem og misunne dem, men uten et snev av menneskelige brister som skaper den lille sprekken i fasaden som gjør at vi ser at de faktisk bare er folk som kommer fra samme sted som oss selv, blir det vanskelig å få varme følelser for dem.

Novak Djokovic er ingen robot. Han tøyser. Han har familie. Han parodierer. Han kan være sur. Men på banen er Djokovic akkurat nå 100 prosent hel ved. Forehanden hans var ikke all verden da han kom på touren for ti år siden. Han sleit med å fullføre kamper. Nå er han tourens best trente spiller. Han server og returnerer med autoritet, han styrer med forehanden, han er god ved nettet og er verdens beste forsvarsspiller. Jeg tror det er uangripeligheten som gjør at YouTube ikke flyter over med Djokovic-diggende filmer, og det er den som gjør at kommentatorspråket om ham ikke gnistrer.

Jeg vet ikke hvordan han gjør det, men Djokovic er den mentalt sterkeste spilleren nå, helt overlegent. Et undervurdert aspekt ved Djokovics karriere er hvordan han var nummer tre i verden så lenge før han tok steget helt opp. Han var en fjern arveprins bak Federer og Nadal. Nå spiser han begge til frokost, bare iblandet noen tap mot Federer i små turneringen som betyr next to nothing.

Djokovic blir 29 i år. Han vant sin 11. Grand Slam-tittel i Australia. Federer har 17, og slik verden ser ut akkurat nå, tror jeg ikke han er garantert å ha flest av de to når karrierene deres er over.

Djokovic spiser seg innpå Federer og Nadal

Det er lett å glemme at vi lever i eksepsjonelle tider, også innen herretennis.

Siden 2004 har det skjedd i seks av årene at én og samme spiller har vunnet tre av de fire Grand Slam-turneringene i en sesong. Det var nesten uhørt tidligere, med Mats Wilanders 1988-sesong som ferskeste unntak. (Det går an å innvende at Australian Open ikke hadde samme store prestisje som de andre tre fram til ca. 1983, men det spiller ikke så stor rolle. Verken Borg, McEnroe, Sampras, Agassi, Lendl, Becker eller Edberg klarte noen gang å vinne mer enn to Grand Slam-titler i samme sesong.)

I 2015 vant Novak Djokovic tre av de fire store. Bare Stan Wawrinkas oppvisning i finalen i French Open hindret serberen fra å seire der også.

Novak Djokovic

Novak Djokovic (Wikimedia Commons).

Djokovic vant sin 8., 9. og 10. Grand Slam-tittel i 2015. Han har dermed passert storheter som McEnroe, Agassi og Lendl på den oversikten. Foran seg har han både Nadal (14) og Federer (17). Djokovic er best på alle underlag av dagens spillere. Hva skal hindre ham i å vinne like mye de neste par årene? Federer blir eldre, Nadal virker å ha fått en varig knekk og Andy Murray blir aldri en jevnbyrdig motstander for Djokovic igjen, virker det som. De yngre spillerne er langt unna Djokovics nivå.

Her er oversikten over når Federer, Sampras, Nadal og Djokovic vant sine Grand Slam-titler:

Graf som viser hvor gamle verdens beste spillere var da de vant sine Grand Slam-titler.

Alder og Grand Slam-titler for menn.

Djokovic vant ikke like mye som de andre tidlig i 20-årene. Til gjengjeld vant ikke de andre tre Grand Slam-titler som 28-åringer, slik Djokovic gjorde i år. Jeg er spent på hvordan Djokovic-kurven ser ut om ett år.

Jimmy Connors har vunnet 109 ATP-titler, en rekord som neppe blir slått. Ivan Lendl har 94 på andreplass. Roger Federer nådde 88 ATP-titler totalt etter årets sesong. Jeg tror han kan ta igjen Lendls antall, men det er neppe et sentralt karrieremål.

Sjekk kurvene for Djokovic og Nadal, hvor tett på Federer de ligger hvis vi sammenligner dem aldersmessig.

Graf som viser hvor gamle ulike spillere var da de vant sine ATP-titler.

Alder og ATP-titler.

Det er 35 år siden 1980!!!

Vi forenkler verden for å klare å holde oversikten over den. Vi gir ting enkle merkelapper hvis vi kan slippe unna med det. Han fyren jeg ikke var så mye sammen med i klassen min på barneskolen? God å svømme. Hun som satt bak meg i norsktimene på ungdomsskolen? Blid. Kollegaen jeg bare var på nikk med i alle år før han gikk av med pensjon? Litt arrogant.

Jeg ble sittende og tenke på dette da jeg så Linda Eides fine NRK-serie Smæsj. Der forteller hun historien bak forskjellige idrettsgrener. Episoden om tennis lærte meg masse nytt, og kan ses på NRKs nett-tv. Det eneste klisjéfylte ved den var innledningen om – alle sammen nå! – Bjørn Borg og John McEnroes kamper i Wimbledon.

Borg og McEnroe var fantastiske spillere i en periode hvor sporten hadde større gjennomslag enn noen gang før og etter. Nelson Mandela skal etter sigende ha fulgt 1980-finalen på radio på cella si.

Smæsj NRK

Men kom igjen, det er 31 år siden John McEnroe vant en Grand Slam-finale. Borg og McEnroe spilte 14 ganger mot hverandre. De har til sammen 18 Grand Slam-titler. Fine greier.

Det er likevel ingenting mot Rafael Nadal og Novak Djokovic, som har spilt 45 ganger mot hverandre, og har vunnet 24 Grand Slam-titler til sammen, og ingen av dem er utbrent i en alder av 25 (hei, Bjørn og John!).

Jeg gleder meg til neste generasjon tennisjournlister inntar mediehusene og tar sine barndomsminner med inn som referanser. Andre kan snakke seg varme om kontrastene mellom Borg og McEnroe, men jeg ser heller en YouTube-samling med det beste av Nadal og Djokovics kamper når som helst. Som dette poenget fra US Open-finalen 2011:

Hvorfor raller jeg om dette nå? Fordi Nadal møter Djokovic i London på lørdag, til semfinale i ATP-sluttspillet. Nadal har vunnet alle sine tre gruppekamper, også den betydningsløse siste gruppekampen mot David Ferrer. Nadal er senhøstens mest spennende spiller.

I år klarte endelig Djokovic å slå Nadal i French Open. Kan Nadal gi Djokovic en på trynet innendørs i London, som har vært Djokovics beste dekke de siste årene? Nadal har aldri vunnet ATP-sluttspillet. Slår han Djokovic i semifinalen, møter han enten Federer, Wawrinka eller Murray i finalen. Han har godt tak på dem alle.

Djokovic og de syv dvergene

Verden går videre i skyggen av Paris-terroren. Sikkerhetstiltakene trappes opp for ATP-sluttspillet i London, som begynner om noen få timer.

Terroren skriver andre bedre og klokere om enn meg. Sport blir ekstra ubetydelig i lys av fredagens massakrer i Paris. Men dette er fortsatt en tennisblogg, så jeg får skrive om tennis.

Novak Djokovic: Usannsynlig god.

ATP-sluttspillet samler de åtte beste spillerne i verden. De fordeles på to grupper. De to beste i hver gruppe går videre til semifinaler, vinnerne der til finale.

Spenningsmomentet i år er enkelt: Kan noen slå Novak Djokovic? Serberen har levert enda en utrolig sesong, med tre Grand Slam-titler og soleklar førsteplass på rankingen. Det mest imponerende er hvordan Djokovic har holdt seg konstant på topp fra januar, med bare noen ørsmå dupper på formkurven.

Heller ikke i år har noen nye spillere slått seg inn blant de aller beste. Har du fulgt tennis i noen år, har du hørt navnene før. Slik er gruppene:

Gruppe A:

  • Novak Djokovic: Eneste spenningsmoment er om han fortsatt har bensin på tanken. Har alltid lekt med Berdych. Har tapt et par ganger mot Federer i år, men slo ham enkelt i de to Grand Slam-finalene de spilte i 2015. Har dessuten et ekstra gir mot Nishikori, som slo Djokovic i US Open i fjor. Bør nå semifinale uten store problemer.
  • Roger Federer: Solid sesong som mangler Grand Slam-tittelen. Trives alltid inne, og spiller alltid godt i ATP-sluttspillet. Semifinale absolutt innen rekkevidde.
  • Tomas Berdych: Oh yes, mannen med den gyselige Hennes & Mauritz-kolleksjonen holder på ennå, med flate grunnslag og konstant tilstedeværelse i topp 10. Har dårlig statistikk mot de tre andre i gruppa.
  • Kei Nishikori: Hva har han gjort i år, egentlig? (Sjekke, sjekke…) Tre titler i mindre turneringer, et par Grand Slam-kvartfinaler. Greit nok. Har slått både Federer og Djokovic før, og skal ikke utelukkes. Men denne gruppa handler om Federer og Djokovic.
Novak Djokovic – Kei Nishikori6-1, 6-1
Roger Federer – Tomas Berdych6-4, 6-2
Kei Nishikori – Tomas Berdych7-5, 3-6, 6-3
Roger Federer – Novak Djokovic 7-5, 6-2
Roger Federer – Kei Nishikori 7-5, 4-6, 6-4
Novak Djokovic – Tomas Berdych 6-3, 7-5
Roger Federer til semifinale som gruppevinner.
Novak Djokovic til semifinale som gruppetoer, møter Rafael Nadal.

Gruppe B:

  • David Ferrer: Still going strong. Fem (!) mindre titler i 2015, kvartfinale i French Open. Spilte finale i ATP-sluttspillet så langt tilbake som 2007, som var hans første deltakelse. Ikke avansert fra gruppespillet de tre siste årene. Regn med at mønsteret fortsetter.
  • Andy Murray: «Their Andy» har hatt en brukbar sesong, men uten Grand Slam-pokal. Titler på tre underlag i 2015, og er det ikke på tide at han klarer å utnytte hjemmebanen i London? Aldri nådd finalen i ATP-sluttspillet. Slipper å møte Djokovic og Federer før semifinalen.
  • Rafael Nadal: Spiller seg sakte tilbake i form, og presset Federer i finalen i Basel tidligere i høst. Tre titler i 2015. ATP-sluttspillet er det eneste han ikke har vunnet av de store turneringene. Er han heldig, får han Federer i semifinalen.
  • Stan Wawrinka: Den uberegnelige. Vant French Open med årets mest imponerende oppvisning krafttennis, som fikk Djokovic helt ut av fatning. Vant bare én turnering etter det, i Japan. Semifinalist i ATP-sluttspillet de to siste årene. Hvilken Wawrinka kommer vi til å se i London?
Andy Murray – David Ferrer6-4, 6-4
Rafael Nadal – Stan Wawrinka6-3, 6-2
Rafael Nadal – Andy Murray 6-4, 6-1
Stan Wawrinka – David Ferrer 7-5, 6-2
Rafael Nadal – David Ferrer 6-7, 6-3, 6-4
Stan Wawrinka – Andy Murray 7-6, 6-4
Rafael Nadal til semifinale som gruppevinner, møter Novak Djokovic.
Stan Wawrinka til semifinale som gruppetoer, møter Roger Federer.

 

Federer, Sampras, Nadal, Borg, Djokovic og hvor gamle de var da de vant (oooh, gleden ved å skrive lange titler)

Novak Djokovic vant Grand Slam-tittel nummer 10 i US Open 2015. Han er dermed nummer fire på listen over mestvinnende i Grand Slam-sammenheng, bak Federer, Sampras, Nadal og Borg. Her er kurvene som viser når de andre vant sine titler. Merk deg at alle begynner å slite når du bikker 30. (Borg var utbrent og ferdig lenge før det. Jeg tar ikke med Rod Laver og Roy Emerson fra 1960-tallet i grafen, av enkelhetsgrunner.) Slik Djokovic spiller for tiden, er det slett ikke umulig at han fortsetter å sanke GS-titler også etter 30-årsdagen.

Herretennisen har skjemt oss bort de siste 12 årene. Først tok Sampras sin 13. tittel (og deretter den 14.), og mange trodde den rekorden ville stå lenge. Så kom Federer og overgikk Sampras, samtidig som Nadal vant mye tidlig i karrieren og truet (truer?) med å passere Federer hvis spanjolen finner seg selv igjen.

Og nå en tredje spiller som kommer til å bli nevnt som en av tidenes beste; Djokovic. For oss som husker de kaotiske årene mellom Sampras og Federer (sånn cirka 2001-03), med alle sine Thomas Johanssoner, Albert Costaer og Lleyton Hewitter som Grand Slam-vinnere, har det vært spektakulære år i det siste.

Trykk på bildet for å se det i større versjon.

image (3)

Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
A = Australian Open
F = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
U = US Open
TitlerNavnNasj.VinnerårAFWU
17Roger FedererSveits2003-124175
14Rafael NadalSpania2005-141922
Pete SamprasUSA1990-02275
11Björn BorgSverige1974-8165
Rod Laver*Australia1960-693242
10Novak DjokovicSerbia2008-15532
8Andre AgassiUSA1992-034112
Jimmy ConnorsUSA1974-83125
Ivan LendlUSA1984-90233
Ken Rosewall**Australia1953-72422
7John McEnroeUSA1979-8434
John Newcombe***Australia1967-75232
Mats WilanderSverige1982-88331
6Boris BeckerTyskland1985-96231
Stefan EdbergSverige1985-92222
4Jim CourierUSA1991-9322
Guillermo VilasArgentina1977-79211
3Arthur AsheUSA1968-75111
Gustavo KuertenBrasil1997-013
2Lleyton HewittAustralia2001-0211
Andy MurrayStorbritannia2012-1311
Stan WawrinkaSveits2014-1511
Sergi BrugueraSpania1993-942
Yevgeny KafelnikovRussland1996-9911
Johan KriekUSA1981-822
Ilie NastaseRomania1972-7311
Patrick RafterAustralia1997-982
Marat SafinRussland2000-0511
Stan SmithUSA1971-7211
1Marin CilicKroatia20141
Juan M. Del PotroArgentina20091
Pat CashAustralia19871
Michael ChangUSA19891
Albert CostaSpania20021
Mark EdmondsonAustralia19761
Juan Carlos FerreroSpania20031
Vitas GerulaitisUSA19771
Gaston GaudioArgentina20041
Andres GimenoSpania19721
Andrez GomezEcuador19901
Goran IvanisevicKroatia20011
Thomas JohanssonSverige20021
Petr KordaTsjekkia19981
Richard KrajicekNederland19961
Carlos MoyaSpania19981
Thomas MusterØsterrike19951
Yannick NoahFrankrike19831
Manuel OrantesSpania19751
Adriano PanattaItalia19761
Andy RoddickUSA20031
Michael StichTyskland19911
Roscoe TannerUSA19771
Brian TeacherUSA19801
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.

Djokovic er kongen og har ingen utfordrere

Novak Djokovic (Wikimedia).

Finalen i US Open mellom Novak Djokovic og Roger Federer begynte tre timer for seint, altså klokken 01.

Jeg gikk og la meg, og har ikke sett noe av kampen. (Jeg fikk sjansen til å skru på tv-en et par ganger i løpet av natta, vekket av verdens verste vekkerklokke: Et spyende barn som ikke rakk fram til toalettet.)

Tennisverden for menn akkurat nå:

  • Novak Djokovic vant i New York, og det var hans tiende Grand Slam-tittel.
  • Han kommer til å vinne flere. Djokovic er best på alle underlag, han er best trent og har bygd opp en mental styrke som ingen kan matche. Djokovic er tennisspilleren for vårt århundre, helt uten svakheter.
  • Roger Federer vil alltid slite i en femsettskamp mot de beste. Jeg kan ikke huske sist Djokovic eller Nadal spilte en dårlig Grand Slam-kamp mot Federer, som derfor alltid må pushe litt mer enn han er komfortabel med når han møter dem. Greit at Djokovic er verdens beste returspiller, men Federers serving blir automatisk litt mer anstrengt når han møter Novak. Ellers Nadals toppspinn.
  • Federer måtte tatt denne finalen (og Wimbledon) i tre sett, eller i det minste vunnet de to første. Djokovic bare kverner på, og har fordelen jo lenger kampen blir. Mats Wilander om Wimbledon-finalen: Federer sluttet å spille tennis etter de to første settene (stillingen i kampen var 1-1).
  • Hvem skal slå Djokovic i Grand Slam-turneringene framover? Den eneste som klarte det i 2015 var Stan Wawrinka. Det gjorde han med en helt vill oppvisning av høyrisiko-tennis, og jeg ser ikke hvilke andre resepter som nytter. Ingen andre kan matche Djokovics nivå over fem sett.
  • Den neste generasjonen er allerede middelaldrende, i alle fall i tennissammenheng. Jeg ser ingen utfordrere til Djokovic de neste årene. Murray er rett og slett ikke god nok, Nadal er utbrent/skadet/grublende, Federer er 34 år og kommer ikke til å være her for alltid. Dessverre. DET kommer til å bli et tomrom.

Ingen slår Marin Cilic 14 ganger på rad?

Denne saken handler om US OpenMarin Cilic fikk mye pes (eller hån, som norske nettaviser ville kalt det) før US Open. Han vant i fjor, men klarte ikke å følge det opp. Derfor ble jeg, også til min egen overraskelse, ganske gledelig overrasket over hvordan han har spilt i årets turnering. Solid, kneblende grunnlinjetennis uten svakheter. Semifinaleplassen legitimerer fjorårets tittel som mer enn et blaff.

Jeg har sett glimt av Cilic tidligere denne uka, og halvannet sett av kvartfinalen mot Tsonga seint i går kveld. Cilic tapte tredje og fjerde sett, men jeg synes han var den stabilt beste av de to. Han har en enorm rekkevidde, og det smeller fra både forehand og backhand. Cilics følelse ved nettet er også brukbar, og med serven kommer han langt opp i treffet.

Marin Cilic (Wikimedia).

Cilic møter verdensener Novak Djokovic i semifinalen. Vinner han den kampen, er det en triumf helt på høyde med fjorårets tittel. Djokovic har vunnet alle de 13 kampene de har spilt mot hverandre. Cilic holder det gående fra grunnlinjen, akkurat som Djokovic, men gjør alt litt dårligere enn Djokovic. Jeg så deler av Djokovics kamp mot Lopez i kvartfinalen, og spanjolen var selvsagt ikke interessert i å veksle grunnslag med Djokovic fra grunnlinjen. Cilic må spille med tilsvarende risiko i semifinalen, selv om jeg ikke tror det er nok.

Kommer Cilic seg gjennom semifinalen, vil jeg si han har en brukbar sjanse i finalen, enten det blir Anderson, Wawrinka, Federer eller Gasquet som venter der.

Skippertak-oppdatering: Alle piler peker mot New York

Det er noe med september. Det er US Open på Eurosport. Det er valg annethvert år. Det er Kapittel-festival. September er høstens løgnaktige reklameplakat, den som sier «nei da, det blir bare bittelitt mørkt og bittelitt regn, masse bra på tv og sommervarmen sitter jo litt i asfalten uansett.» Jeg biter på.

US Open (begynner 31. august) er ikke bare årets siste Grand Slam-turnering, den er også den vanskeligste å vinne. Den spilles på hardcourt (demokratisk underlag), den er årets siste Grand Slam, den spilles i New York, det er varmt og 254 av spillerne heter verken Serena Williams eller Novak Djokovic. Som er solide favoritter til å vinne, selv om jeg ikke tror begge gjør det.

De siste ukene har verdens beste spillere reist Nord-Amerika rundt for å finne formen til US Open. Det gikk sånn (de eldste turneringene øverst):

HerrefinaleKvinnefinale
AtlantaIsner – Baghdatis 6-3, 6-3Ikke kvinneklasse
StanfordIkke herreklasseKerber – Pliskova 6-3, 5-7, 6-4
Washington D.C.Nishikori – Isner 4-6, 6-4, 6-4Stephens – Pavlyuchenkova 6-1, 6-2
TorontoIkke herreklasseBencic – Halep 6-7, 7-6, 3-0 (Halep skadet)
MontrealMurray – Djokovic 6-4, 4-6, 6-3Ikke kvinneklasse
CincinnatiFederer – Djokovic 7-6, 6-3S.Williams – Halep 6-3, 7-6
New HavenIkke herreklasse
Winston-SalemIkke kvinneklasse

Turneringene i New Haven og Winston-Salem er siste sjanse til å finne en godfølelse. Ingen av de beste spiller naturlig nok der. Gilles Simon, Kevin Anderson og Jo-Wilfried Tsonga er de tre øverst seedede i W-S. I New Haven fortsetter Eugenie Bouchards katastrofale sesong. Å ta bare ett game mot Roberta Vinci kan ikke beskrives på noen annen måte.

Hva har turneringene i USA lært oss?

  • At John Isner alltid er farlig, så lenge anledningen er liten og han spiller på hjemmebane.
  • At Roger Federer fortsetter å overraske. I Cincinnati slo han Murray og Djokovic på to dager, uten å bli brutt. Federer var hissigere enn noen gang i måten han gjorde det på, med kamikaze-angrep mot Djokovic sine andreserver. (Les ATPs analyse av finalen).
  • At Serena Williams ikke er uslåelig, hun tapte mot Bencic i Toronto og skal slåss mot mye mer enn de sju spillere på veien mot tittelen.

Federer tapte finalen, og tennisbloggeren er derfor litt sur og skuffet i sin oppsummering av Wimbledon 2015

Novak Djokovic i Wimbledon 2011. (Wikimedia)

Tid. Alltid for lite av den. Når ulike interesser kjemper om min, vinner ofte aktiviteten som gir penger i kassen. I år betød det at Wimbledon-turneringen i sin helhet ble spilt uten at det kom så mye som et komma på denne bloggen.

Når jeg tenker tilbake på det, har jeg sett få av Roger Federers triumfer på tv.  Jeg husker nederlagene bedre. Australian Open 2009. Wimbledon 2008. US Open 2011 og så videre. Sist gang han vant Wimbledon, i 2012, så jeg første sett (som Federer tapte), gikk syk til sengs og så etterpå at han vant kampen i mitt fravær.

I år har Wimbledon gått på C More, og finalen var den eneste kampen jeg så, sendt på NRK (hurra!). Det vil si; jeg så de to siste settene av tapet mot Djokovic. Det var en nedtur. Federer virket hemmet, stiv, passiv og slått lenge før Djokovic hadde vunnet.

Federer kom fra en semifinale mot Andy Murray som fikk det sosiale nettet til å gå bananas over Federers magi. Likevel hadde jeg Djokovic som klar favoritt i finalen. Djokovic, som Nadal, spiller alltid gode finaler. Det måtte en utenomjordisk Stan Wawrinka til for å slå ham i French Open i forrige måned.

Mot Federer holdt Djokovic presset oppe gjennom hele kampen. Det bidro utvilsomt til at Federer ikke klarte å få noen ro over spillet sitt. Skulle han vunnet denne kampen, måtte han servet som mot Murray og håpet på et heldig break her og der (Pete Sampras-metoden). Fra grunnlinjen vil han ikke kunne slå Djokovic over fem sett i 2015. Og Djokovic ble ikke offer for Federers serving slik Murray ble det i semifinalen.

Flere kommentatorer har nevnt det samme om Novak Djokovic: Han er en spiller uten svakheter, mer enn en spiller med styrker som skiller seg ut. Alt er solid ved Djokovic i 2015, han er en fabelaktig slagmaskin som klarer å komme raskt tilbake fra mentale nedturer. Det stresser motstanderne, selv Roger Federer.

Et irritasjonsmoment med begge Wimbledon-finalene var kommentatorenes sterke trang til å kaste ut spådommer om hva de trodde kom til å skje. Det kan alle gjøre som ser på tv, og eksperter blir sjelden konfrontert med sine spådommer når de slår feil. (Dagens Næringsliv er herlig onde når de tar seg bryet med å se hvor presist ekspertene spår.)

Rett etter kampslutt i herrefinalen spådde Jan Frode Andersen at Djokovic kom til å vinne mange flere Grand Slam-turneringer, og at han kom til å vinne US Open også (jeg klarer ikke å finne klippet, og siterer fra hukommelsen).Alle verdensenere ser uslåelige ut mens de er på topp, også Djokovic. Det betyr selvsagt ikke at de kommer til å dominere i all framtid, og det er lett å glemme når vi ser dem på høyden av makten.

Begge Djokovic-spådommene kan utmerket godt slå til, men det er selvfølgelige utsagn som de fleste kan stille seg bak. Ingen ser for seg det motsatte, at dette er begynnelsen på slutten for Djokovic – heller ikke jeg. Men hvem trodde at Boris Beckers tredje Wimbledon-triumf i 1989 – han var 21 år gammel – skulle bli hans siste der? Eller at John McEnroes seier i US Open 1984, hans utrolige sesong, ble hans siste av noen Grand Slam-sort? Eller at Mats Wilander, som vant US Open og to andre Grand Slam-turneringer i 1988, aldri ville komme i nærheten igjen?

I en forutsigbar verden kommer Djokovic til å dominere i lang tid framover. Det fine og frustrerende med sport er at virkeligheten ofte avviker fra manus. Det mest interessant med de beste idrettsfolkene er å se hvordan de takler siste halvdel av karrieren. Noen blir utbrent (Sampras, Borg, Graf), noen faller raskt og brutalt (Wilander), noen finner ny inspirasjon (Agassi) og andre nekter å bli gamle (Serena Williams). Hvor kommer Novak Djokovic til å være når han er 31?

Dette ble litt i sureste laget. Jeg hadde sikkert også spådd det ene og det andre hvis jeg hadde kommentert en Wimbledon-finale på NRK. Likevel; hvorfor har kommentatorer sterkt behov for å si at «denne kampen er ferdig» og «dette kan gå fort» så snart en spiller får en stor ledelse? Det skjedde da Serena Williams kjørte over Muguruza i begynnelsen av andre sett av damefinalen. Kampen var ikke ferdig, Muguruza hevet seg og Serena fikk nerver. Muguruza servet på 4-5 i andre sett, og kunne presset kampen til et tie-break. Etter det første settet regnet jeg med at Serena kom til å vinne, men selv en finale med henne på ene siden av nettet skal spilles til siste poeng. Den er ikke ferdig før den er ferdig. Kjedelig, men sånn er det.

Serena WilliamsSerena Williams vant sin Grand Slam-tittel nummer 21 i Wimbledon, Novak Djokovic vant sin niende. Kommer Serena til å vinne US Open også, og dermed alle fire i år? Kommer Djokovic til å vinne i New York?

Det kjedelige svaret er at det er umulig å spå om ting så langt fram i tid. Langsiktige spådommer med mange usikre faktorer har liten verdi.

Hvis historien er en pekepinn, vil jeg tippe at en av dem kan vinne, neppe begge. Til det har sporten for mange tilfeldigheter og gode spillere. En av dem kan bli skadet, syk eller møte en motstander som ikke klapper sammen i tredje sett (slik alle gjør mot Serena). Djokovic har, alle sine hardcourtmeritter til tross, bare vunnet US Open én gang, i 2011. Da klarte han seg i semifinalen mot Federer med et nødskrik. Statistisk sett skal både Djokovic og Serena vinne i New York. At begge gjør det? Jeg vil heller sette en hundrings på at det IKKE kommer til å skje.

Kortsiktige spådommer liker jeg bedre. Denne uka spilles kvartfinalene i Davis Cup, og alle er i mitt hode relativt åpne. Serbia stiller uten Djokovic mot Argentina, men har et brukbart lag likevel. Jeg håper å komme tilbake til Davis Cup når jeg har unnagjort enda litt mer jobbing.

Tøff i pysjamas

Tennis på tv:
Stan Wawrinka – Novak Djokovic 4-6, 6-4, 6-3, 6-4
Finale, French Open 2015

Stan Wawrinka fotografert i 2008. (Wikimedia Commons)

Når, kjære leser, var sist gang du så en sportssending på tv uten å ha et halvt øye på sosiale medier samtidig? Oftere enn meg, håper jeg. I dag så jeg finalen av French Open, Wawrinka mot Djokovic, uten distraksjoner. Det anbefales. Adrenalin, konsentrasjon og munnbruk i stua.

Før kampen hadde jeg ingen favoritt. Utover kampen vippet jeg over i Wawrinka-leiren. Hvorfor? Jeg liker hvordan Wawrinka har sprengt tennisverdenens oppfatning om at sporten handler om (og dette uttrykket er du lei av) de fire store: Federer, Djokovic, Nadal og Murray. I kvartfinalen feide han Federer av banen, i finalen gjorde han det samme med den suverene verdensener Djokovic. (Og den pysj-aktige drakten hans er herlig ujålete.)

Har noen spillere i dag et høyere toppnivå enn Wawrinka? Både Federer og Djokovic manglet svar da Wawrinka fant rytmen i Paris. Djokovic pleier å vinne kamper ved å knekke motstanderne med en jevn strøm velplasserte grunnslag. Det fungerte i første sett mot Wawrinka. Så, i slutten av andre sett, brøt Wawrinka med en serie prosjektiler som Djokovic ikke klarte å returnere. Det var her han beit seg fast i kampen, ved å bryte på stillingen 5-4, 0-30. (Les ATPs eksellente sett for sett-gjennomgang.)

Eurosports kommentatorer traff spikeren på hodet da de sa at kampen var i Wawrinkas hender. Hans slagkraft er større enn Djokovics. Wawrinka spiller på små marginer, og spørsmålet er alltid hvor lenge han holder seg på topp når han spiller på sitt beste. Mot Federer slapp han aldri foten av gassen. Djokovic hadde sin sjanse til å snu finalen da han fikk 3-0 i fjerde sett. Han hadde også breakball i siste game, men Wawrinka reddet seg ut av disse knipene. Når var sist gang noen slo 60 vinnere forbi Novak Djokovic i fire sett (og det til og med på grus)?

Ingen andre tennisslag får meg til å banne av glede så hyppig som Stan Wawrinkas backhand. Den knekker ikke sammen uansett hvor mye den presses. Jeg har sett ham slå den bedre enn i dag, men den vippet de viktige poengene hans vei i slutten av settene (og ikke minst matchballen).

Djokovic prøvde å variere med en del nettangrep og stoppballer, med vekslende hell. Wawrinka er tilsynelatende ikke like rask som andre toppspillere, men Djokovic klarte ikke å ta ham på tempoet. Uansett er det en halv seier for Wawrinka når Djokovic ikke klarer å knekke ham fra grunnlinjen, og må prøve noe annet.

Novak Djokovic må vente litt mer på tittelen i Roland Garros. Han kommer til å vinne den, tipper jeg.

Stan Wawrinka vant sin andre Grand Slam-tittel i dag. Her er en samling av Wawrinka-backhander. Se den i ensomhet, ellers kommer du til å banne høyt og mye over kvaliteten:

Oppdatert: Jeg glemte å skrive noe om Wawrinkas defensive spill, lett å glemme det i kanonaden av grunnlinjevinnere. Wawrinka valgte ofte å blokkere tilbake Djokovics server, flatt og ganske løst. Djokovic måtte skape sin egen fart, og klarte sjelden å få overtaket. Noe trener Magnus Norman har tenkt ut?