OL-finalen Djokovic – Alcaraz game for game

Alcaraz og Djokovic gjør opp om OL-gullet i Paris 2024. Uansett hvem som vinner, kommer det til å få langtrekkende konsekvenser for karrierene deres:

Djokovic har aldri vunnet OL, og dette er siste sjanse. Alcaraz kan fortsette CV-byggingen sin (han har allerede vunnet Wimbledon, US Open og French Open) hvis han tar OL-gull. Argumentet om at han vil ha mange muligheter hvis han ikke vinner i dag, kjøper jeg ikke. Fire år er lang tid til neste sjanse, og hvem vet hvor Alcaraz er i karrieren og livet i 2028 og 2032?

Okei:

Første sett

Djokovic – Alcaraz 1-0: Djokovic tar de tre første poengene. Alcaraz tar de to neste etter å ha løpt opp en stoppball og satt press med en forehand. Djokovic vinner gamet med en serve som Alcaraz ikke klarer å returnere.

Djokovic – Alcaraz 1-1: Og maktkampen er i gang. Djokovic holder det gående med mange baller midt i banen, men dype, og kommer seg til en breakball. Alcaraz redder den med en dristig stoppball spilt med forehand fra eget backhandhjørne, og slipper unna med skrekken. Begge har holdt serve til nå.

Djokovic – Alcaraz 2-1: Alcaraz får 0-30 i Djokovics serve, men spiller to hissige poeng som fører til feilslag, og Djokovic holder serven. Kampbildet er at Alcaraz har større trykk i slagene, Djokovic må vinne med rutine og kontringer. Alcaraz kommer nok til å dra Djokovic framover i banen så mye han kan.

Djokovic – Alcaraz 2-2: Djokovic vinner de tre første poengene, og har tre breaksjanser. Alcaraz redder dem på spektakulært vis. Det må vel komme et brudd snart?

Djokovic – Alcaraz 3-2: Alcaraz har breaksjanser, men Djokovic holder. Jeg sitter med en følelse av at Alcaraz vinner dette, særlig hvis det blir en lang kamp.

Djokovic – Alcaraz 3-3: Alcaraz holder, for en gangs skyld uten problemer.

Djokovic – Alcaraz 4-3: Jeg vet ikke hvem som opererte kneet til Djokovic i sommer, men vedkommende fortjener en stor del av gull- eller sølvmedaljen som skal deles ut i dag. Serberen, 37 år gammel og nyoperert, cruiser gjennom servegamet.

Djokovic – Alcaraz 4-4: Alcaraz holder blankt. Det lukter tie-break nå.

Djokovic – Alcaraz 5-4: Hvor mange breaksjanser hadde Alcaraz der? Jeg husker ikke. Fantastisk game fra begge, som Djokovic til slutt vinner. Ren reklame for sporten tennis, var det.

Djokovic – Alcaraz 5-5. Djokovic er to poeng fra settet på 30-30, men Alcaraz tar de to neste poengene. Eimen av tie-break ligger tungt over settet.

Djokovic – Alcaraz 6-5: Blir spillerne smittet av å være på banen med smilende Alcaraz? Jeg har i alle fall aldri sett Djokovic så blid og fornøyd i en kamp hvor så mye står på spill. Han holder serve etter sedvanlig mye turbulens.

Djokovic – Alcaraz 6-6: Alcaraz redder settball og tar seg til det lenge spådde tie-breaket.

Djokovic – Alcaraz 7-6: Tie-break. Djokovic vinner. Og han vinner andre sett 7-6, da jeg stort sett laget middag. For en mann!

Det ønskede spettet i vindusåpningen

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Novak Djokovic – Casper Ruud 7-6, 6-3, 7-5
Finale, French Open 2023

Novak Djokovic pleier å vinne kampene han spiller i Grand Slam-turneringer. Jo da, han vinner stort sett uansett hvor han går på banen, men femsettsformatet i Grand Slam-sammenheng passer de beste aller best.

Så det åpner seg sjelden vinduer for motstanderen i disse kampene. Eller mulighetsrom, som konsulentbransjen ville kalt det. Når disse vinduene åpner seg, må motstanderen finne fram brekkjernet og kjøre det rett inn i den bittelille glipa og velte all kroppstyngde over jernet og prøve å åpne det på vidt gap.

Dette vet Djokovic, og dette visste selvsagt Casper Ruud i dagens finale. Vinduet åpnet seg tidlig i kampen. Selv om Djokovic servet godt og Ruud stort sett bommet på førsteservene sine, fikk Ruud et tidlig brudd. Han klarte å befeste bruddet, og ledet 4-1 i første sett. Og ja, det var bare ett brudd, men hør nå: Leder du et sett 4-1 mot Djokovic, må du vinne det, hvis du har tenkt å vinne kampen.

Jeg likte åpningen av kampen, hvor Ruuds enorme toppspinn kombinert med hard satsing fra forehanden så ut til å virke. Samtidig gjorde Djokovic litt flere feil enn vanlig. Men han kravlet seg tilbake til 4-4, og jeg var redd alt skulle renne ut mellom Ruuds hender slik det gjorde i fjorårets finale. Den siste sjansen kom da Djokovic servet på 4-5, 0-30. Ruud klarte ikke å ta vare på noen av de to neste poengene, og det tredje ble en merkelig forehand som havnet nederst i nettet. Det føltes som kampen var avgjort.

Første setts tiebreak ble en maktdemonstrasjon av Djokovic, og det fortsatte dessverre over i andre sett. Da Djokovic tok ledelsen 3-0, hadde jeg mistet håpet, og det tredje settet droppet jeg til fordel for Stavanger kulturskoles sommeroppvisning.

Jeg lurer på hva Team Ruud tar med seg fra denne finalen. Det var gledelig å se at Ruud gikk på banen med en annen selvtillit og målbevissthet enn i 2022-finalen mot Nadal. Ruuds spill kan minne og Nadals, og Nadal har slått Djokovic på grus en del ganger. Men Ruud er høyrehendt, og han har ikke Nadals feeling og X-faktor. Å slå Djokovic i en femsetter på grus ville blitt vanskelig uansett hvordan man vrir på det.

Men at Casper Ruud kommer til å vinne denne turneringen? Det tror jeg. Casper Ruud er blitt en spiller som spiller sin beste tennis i Grand Slam-turneringene, og ingenting er bedre enn det.

Novak, no mercy

Novak Djokovic – Casper Ruud 7-5, 6-3
Final, Nitto ATP Finals 2022

Hope is the thing we cling to when all seems hopeless. And facing a highly motivated Novak Djokovic on an indoor hard court (oh, let’s be honest, ANY tennis court) is such a task. The British commentators on Eurosport know this too, and in the beginning of the match they paid a lot of attention to physical pains that Djokovic was supposed to have. The TV producers played along, and showed Djokovic gripping his thighs in slow-mo and looking worried in between games. Was the big man not doing well?

Hah. Doing very well, thank you very much. Ruud played another solid match, but could not reach any break points in the match. Djokovic snatched the first set when he challenged a serve at 30-30, and won the next point. Previous opponents in this tournaments have tried to pin Ruud to the backhand corner, with little success. Djokovic managed to dictate the match doing just that, and then launch his beautiful forehands. I love how Djokovic hits through the ball with his forehand.

The second set was pretty uneventful, Djokovic seizing the initiative and Ruud scrambling well behind the baseline and beyond the doubles corridors, making a lot of balls. A worse opponent than Djokovic surely would have missed more than the great Serb did, but he was efficient throughout. Late in the match the commentators noted that CR had not had any forehand winners in the second set, and that says a lot about Djokovic’s level of dominance.

The big takeaways from CR’s game this week were his serve and backhand, in my opinion. I don’t see what Ruud could have done differently today. Could he have stood closer to the baseline and hammered away, first strike style, come what may? Of course. But that is so far from his usual game that it surely would not have worked.

If Ruud improves as much next year as he has in 2022, 2023 will be a joy for Norwegian tennis fans. Let’s collectively pinch our arms for a while; in Casper Ruud we have a Norwegian born and bred tennis player who played in 3 of the 5 biggest finals in tennis this year. Thank you, Casper Ruud! I can’t wait for what’s next.

(Why is this Norwegian guy writing in English? At a party this fall, a friend and fanatical tennisbloggen.net fan suggested I should write in English in order to conquer the world or something like that. (Memories are slightly fuzzy.) I have not written English texts of any substance or length since the Clinton presidency, but will write in English for the rest of 2022 just for the fun of it and see if my numbers go through the roof. Please excuse my rusty grammar and spelling. If I run out of steam and/or receive loads of online fury from Norwegian language activists, I will switch to Norwegian and claim the blog was hijacked by forces outside my control.)

Året da Nadal tok igjen Federer

Da 2019 sluttet, leste jeg titler av typen «Vil det stå 20-20 i 2020?», med henvisning til antall Grand Slam-titler for Roger Federer og Rafael Nadal. Og her er vi, ett år – et merkelig ett, ja da – senere, og det står 20-20.

Grand Slam-titler etter alder menn

Nadal vant French Open, Federer vant ikke den ene Grand Slam-turneringen han spilte. Wimbledon ble ikke spilt i det hele tatt, og jaggu klarte ikke en ny spiller å krafse til seg en slam i år også: Dominic Thiem i en US Open-finale som ble nedsablet av kritikerne omtrent før spillerne var gått av banen.

Men uansett: Federer og Nadal har 20 Grand Slam-titler hver nå. Nadal kommer til å passerer Federer, alt annet virker ulogisk. Han viser ingen tegn til å miste motivasjon, og kroppen hans, som alle trodde ikke ville tåle spillestilen da de så ham i begynnelsen av karrieren, virker å være i bra stand. Nadal er en seig, motivert, smart – og sympatisk! – jækel. Finalen i French Open mot Djokovic var en rar kamp. Ikke bare fordi den ble spilt foran et lite publikum, men fordi Nadal var så overlegen. (Les min kamprapport).

Novak Djokovic vant Australian Open igjen i 2020, og er tre GS-titler bak Nadal og Federer. I en tid hvor det er vanskelig å i det hele tatt vite hvor mange tennisturneringer som kommer til å bli spilt neste år, skal ikke jeg prøve å spå Novak Djokovics 2021. Men jeg sitter med en liten følelse av at han skal slite med å ta igjen Nadal. Så lenge Nadal fortsetter å vinne French Open, må Djokovic vinne minst to GS-titler i året for å knappe inn forspranget – jeg vet ikke om det går. Men samtidig var han kanskje bare en diskvalifikasjon fra å vinne US Open i år. Jeg regner med han fikk magesår av å se nervevrakene Zverev og Thiems variant av en Grand Slam-finale i den kampen.

2021: Året da Nadal passerer Federer? Vi sier det. Forhåpentlig for fulle tribuner! Og når det skjer, mugne franskmenn, kan dere vise litt klasse og omfavne Nadal som den historisk eksepsjonelle spilleren han er? Sil vous plaît.

Michelangelo, da Vinci og Rafael (han i renessansen!)

Rafael Nadal (Wikimedia Commons).

Rafael Nadal – Novak Djokovic 6-0, 6-2, 7-5
Finale, French Open 2020

De fleste av Novak Djokovics sliteseire i store kamper har det ene øyeblikket hvor han, gjerne foran et litt fiendtlig publikum, brøler og setter blikket i tribunen etter fabelaktig poeng.

Det kom et sånt poeng i denne kampen også, mot slutten av tredje sett. Djokovic hadde blitt brutt, men brøt tilbake, og settet var igjen på serve. Men det føltes mest som en gammel stjerne som gjør greia si uten overbevisning. Er det noe Djokovic har gjort de siste årene, er det å overbevise. I finalen i dag så jeg lite av den typiske Djokovic-innbittheten som vi har blitt kjent med.

Rafael Nadal har dominert grustennis på måter som ingen kunne forestilt seg. Han går ikke lenger hele sesonger uten å tape på grus. Han tapte mot Schwartzman uka før French Open, og i fjor mot Tsitsipas i oppkjøringen til Paris. Begge årene slo han tilbake i French Open. At en 34-åring, en alder hvor folk i gamle dager ble kalt veteraner, vinner French Open uten å avgi ett eneste sett, sier alt om Nadals kvalitet.

Poengene var som forventet: Djokovic prøvde å ta ballen tidlig og styre poengene. Nadal begynte alle returpoengene Thiem-langt bak grunnlinjen, men gnagde seg inn i poengene etter hvert, på jakt etter å avgjøre med forehanden.

Jeg og Jostein ble sittende og diskutere Grand Slam-horisonten for Nadal. Jeg tror det er mer sannsynlig at han vinner 25 slams enn at Roger Federer vinner en til. Djokovic? Jeg blir overrasket om han ikke krabber forbi Federers 20, fra dagens 17.

Kan de også holde det gående på toppen til slutten av 30-årene? Verken Nadal eller Djokovic virker å mange motivasjon. Begge har stabile relasjoner, gode trenere og lar seg ikke friste til å slappe av med alle pengene sine. Men, jeg gleder meg litt til det kommer noen som får dem til å se gamle ut. At ungfolen Tsitsipas var den som heiv etter pusten i femte sett mot Djokovic er litt … feil. På et vis. Det ville i alle fall vært det i alle andre tennistider enn den Nadal og Djokovic kommanderer nå.

Du kan google deg til mange kvalifiserte meninger om hvem som er tidenes beste tennisspiller. Nadal har taket på Federer innbyrdes, og nå like mange Grand Slams. Djokovic kommer til å passerer Federers uker på førsteplass, og har en god statistikk innbyrdes mot begge. Og så videre.

Men hvem bryr seg? Om 100 år kommer alle til å se tilbake på perioden vi er inne i nå, som herretennisens absolutte gullalder. Å slå hverandre i hodet om hvem som er best av disse tre tidenes beste, er som å holde Michelangelo, Rafael og Leonardo da Vinci opp mot hverandre – artig nok, men mye kjedeligere enn å nyte kunsten de har gitt oss.

Ruuds beste var nesten godt nok

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Casper Ruud 7-5, 6-3
Semifinale, Roma Masters 1000

Casper Ruud gjorde alt rett og hadde litt flaks, og med enda flere marginer kunne han vunnet minst ett sett mot Novak Djokovic i dag. Semifinalen i Roma var oppløftende på den måten at Djokovic ikke klarte å overkjøre Ruud. Nordmannen trengte ikke spille vill satse-tennis for å klare det, hans vanlige trøkk fra grunnlinja var nok.

Jeg vet ikke hvilken taktikk Ruuds team hadde planlagt før kampen, men det fungerte i alle fall bra å slå med masse toppspinn. Djokovic er mest dødelig når han får kontre mot flattslående, offensive spillere. Ruud gav ham ikke den luksusen, og heiv opp mange høye, tungt overskrudde slag som Djokovic måtte bakse med. Ruud slicet også fint ned i serberens backhandhjørne.

Det som ikke fungerte like bra, var når Ruud satset for mye i backhandene. Tennis, og særlig grustennis, handler om å skvise litt hardere og vente på den rette sjansen til å få det avgjørende øyeblikket i poenget. Ruud bommet på noen slike satsinger, men spilte alt i alt en nesten perfekt kamp. Selv da kampen sklei ut av fingrene hans fra midten av andre sett, la han seg ikke ned.

Snart French Open. Vi har lov å håpe på store ting av Casper Ruud der.

Kampen game for game:

1.sett

Ruud – Djokovic 0-1: Ruud tar de to første poengene og har god sjanse til å nå 15-40 i Djokovics serve, men det blir 30-30. Ruud henger med så sant Djokovic ikke server perfekt. Ruud slår en fin backhand ned langs linjen til 40-40, og spiller sin første dårlige ball på neste poeng. Djokovic holder til 1-0.

Ruud – Djokovic 1-1: Ruud setter en forehandvinner til 30-0, og alle som klarer å slå en ball forbi Djokovic på grus har min evige respekt. 40-0 med en serve langs midtlinjen, og kan han få dette gamet billig? Jepp! Ruud presser fram en svak retur, og slår en forehand rett fram. Der er det ingen Djokovic.

Ruud – Djokovic 2-1: Dagens beste poeng kommer først i dette gamet: Djokovic sender Ruud hit og dit, men klarer ikke å sette vekk det som ser ut som en grei volley. Ruud får igjen 0-30 i Djokovics serve. Han kan ikke regne med at det skal skje i hvert game. En litt urovekkende trend er at Ruud blir løpende langt bak i banen. Djokovic jobber seg tilbake til 30-30, men Ruud får en andreserve i det neste poenget, og løper lett opp en dårlig stoppball fra Djokovic. Breakball for Ruud! Han er heldig med en retur som daler ned på utsiden av linja, men biter seg fast i poenget og BRYTER VERDENSENER DJOKOVIC til 2-1!

Ruud – Djokovic 3-1: God førsteserve til 15-0. Djokovic setter en forehand i nettet til 30-0 for Ruud. Vintage Djokovic-backhand opp langs linjen til 30-15. Enda mer vintage Djokovic når serberen holder liv i et poeng som Ruud har overtaket i, 30-30. Ruud blir ikke stresset, og vinner enda en grunnlinjeduell til 40-30. Ruud holder serve!

Ruud – Djokovic 3-2: Tre raske poeng for Djokovic til 40-0, og det er forståelig hvis Ruud slipper dette etter de høykonsentrerte fire første gamene. Gamet slutter med en Ruud-forehand ut over sidelinja.

Ruud – Djokovic 4-2: 15-0 når Djokovic setter en forehand-retur i nettet, 30-0 når Djokovic setter en backhand i nettet. Det er gull for Ruud å få disse enkle poengene tidlig i gamene. Feiltreff fra Ruuds forehand til 30-15. Ruud dobbeltfeiler til 30-30, og dette kan være øyeblikket hvor Djokovic setter tennene i kampen. Jeg har ikke fullført forrige setning før Ruud setter en forehandvinner ned langs linja til 40-30. Så er Ruud litt for fiks, og Djokovic får deuce. Ruud er heldig i neste poeng – flaks som er nødvendig om han skal ha sjanse i denne kampen – og vinner poenget tross et par rammetreff. Djokovic får breakball, og Ruud misser førsteserven, men Djokovic sender en backhand utenfor, og ny deuce. Ruud matcher Djokovic i forehand-duellene, det er en fryd å se på, gameball for Ruud. Men førsteservene hans svikter litt nå, og må gi opp mye rom bak grunnlinja tidlig i neste poeng. Settet vipper i dette gamet. Det stønnes. Ny breakball for Djokovic, men Ruud spiller et kontrollert, aggressivt poeng til ny deuce. Ruuds backhandslice mot Djokovics backhand har vært effektiv, og Djokovic slår en backhand ut, FØR RUUD SETTER ET ESS TIL 4-2. Sallan!

Ruud – Djokovic 4-3: To raske poeng til 30-0 for Djokovic. Tre raske poeng til 40-0. Gamet unnagjort på ett minutt.

Ruud – Djokovic 5-3: Ruud holder fint følge med Djokovic fra grunnlinja. Han får de to første poengene til 30-0, og jeg begynner å tenke at dette settet har han alle muligheter for å ta. En fjollete elendig stoppball fra Djokovic løper Ruud opp som ingenting, 40-o for Ruud. Barneskirenn! Djokovic slår en forehand ut. Lett game for Ruud.

Ruud – Djokovic 5-4: Djokovic holder igjen uten vanskeligheter. Spennende game på vei.

Ruud – Djokovic 5-5: 0-15 etter backhandfeil fra Ruud. Forehandfeil fra Djokovic, 15-15. Tre poeng unna settet. Ruud får 30-15 etter en god/heldig serve som kanskje tøtsjet linja. Ruud får to settballer! Djokovic redder den første med en diagonal backhand som Ruud ikke får tilbake. Djokovic redder den også, med en stoppball. Ruud er litt bakpå nå, og gjør hva som helst for å klamre seg fast i poengene, men Djokovic får en breakball. Ruud sender en backhand ut over linja, og det er 5-5. Dette ble mye vanskeligere nå. Djokovic har servet perfekt i de siste gamene.

Ruud – Djokovic 5-6: Ruud henger i tauene litt nå. Djokovic står høyt i banen og får 30-0 i egen serve. Ruud får endelig et poeng i Djokovics serve når serberen setter en forehand i nettkanten. Nytt poeng for Ruud til 40-30, godt å få litt selvtillit før neste game. Det blir faktisk deuce når Djokovic bommer fra grunnlinja. Ruud er heldig med en retur, men den neste ballen er en ren forehandvinner. Breaksjanse for Ruud. Djokovic slår et ess, men Ruud slår en forehandpassering på neste poeng og Djokovic går i bakken: Ny breaksjanse. Ruud har en god åpning, men slår forehanden for langt – ny deuce. Ruud er ordentlig god fra grunnlinja. Djokovic avverger den tredje breaksjansen for Ruud. Langt game hvor Djokovic setter ess etter ess ned i midten av banen, og det er slik han avslutter gamet.

Ruud – Djokovic 5-7: Ruud taper første poeng etter en uheldig sprett, så slår han en backhand ut – litt krise nå. Det sprekker litt for Djokovic i det han setter en forehand i nettet, brølet høres over halve Roma. Ruud spiller seg til en fin forehandvinner og 30-30, men slår enda en diagonal backhand ut; settball for Djokovic. Serve ned i midten, Djokovic returnerer til Ruuds backhand, Ruud slår en forehand ut. Første sett til Djokovic.

2. sett

Ruud – Djokovic 0-1: En småsur Djokovic holder enkelt serven.

Ruud – Djokovic 1-1: Et eviglangt game ender med at Ruud holder serve, og stanser Djokovics lange rekke med vunnede games.

Ruud – Djokovic 1-2: Langt game hvor Djokovic igjen holder serve, men Ruud er absolutt med. Det som så kritisk ut for et par game siden, er nå mer åpent. Team Ruud har definitivt funnet en god spilleplan mot Djokovic, som ikke liker å slå på baller med så mye spinn som Ruud gir ham.

Ruud – Djokovic 2-2: Ruud holder blankt. Det siste poenget kommer til å bli en YouTube-hit: Ruud løper bakover og smasher med ryggen mot nettet.

Ruud – Djokovic 2-3: Det mest oppløftende med Ruud i denne kampen er hvor avslappet han spiller. Djokovic holder til 3-2. (Korte oppdateringer nå; jeg lager middag.)

Ruud – Djokovic 2-4: Tre små matchballer når Djokovic får 0-40 i Ruuds serve. Djokovic tar vare på den første av dem. Game, sett og match over?

Ruud – Djokovic 2-5: Djokovic dirigerer nå. En god kickserve ut av banen, Ruud slår backhanden ut, og Djokovic holder greit.

Ruud – Djokovic 3-5: Noen siste sprell? Djokovic begynner å vise snev av sitt beste nivå, med en halv-volley ved nettet og en brutal backhand ned langs linjen. Ruud viser styrke til 30-30. Djokovic får matchball når han klamrer seg fast i et poeng som Ruud dominerer. Tøff andreserve av Ruud gir ham gameball. Djokovic avverger med en ny backhandvinner. Ruud spiller på seg en ny matchball, men setter en god serve og en forehand i et tomt hjørne. Djokovic er fortsatt småhissig. Ruuds forsøk på å tre ballen ned i Djokovics forehandhjørne har ikke vært like heldig utover kampen, men han klarer å komme seg til enda en gameball. Ruud holder til 3-5!

Ruud – Djokovic 3-6: To ganske lette poeng for Djokovic, og Ruud virker kjørt. Serveess til 40-0 for Djokovic, ny god serve og Ruuds retur ut.

Djokovics fremste talent

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)
Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Dominic Thiem 6-4, 4-6, 2-6, 6-3, 6-4
Finale, Australian Open 2020

I boka som bør være alle tennisspilleres bibel, Winning ugly av Brad Gilbert, refererer Gilbert til notater som talentspeidere gjorde om ham da han var ung spiller. Jeg har ikke boka foran meg, så ordrett er dette ikke, men innholdet var omtrent sånn: «Dårlig serve, dårlig forehand, dårlig backhand. Vinner kamper.»

Novak Djokovic har eksellente slag, bevegelse, ballkontroll og alt mulig annet. Han er i en annen talentliga enn Brad Gilbert. Likevel var det sitatet fra Winning ugly jeg kom til å tenke på da jeg så finalen mellom Dominic Thiem og Djokovic i dag. Djokovic vant første sett, men etter de to neste var Twitter fullt av bekymringsmeldinger. Djokovic spilte dårlig. Han var sur og uinteressert, og så ganske kokt ut. Men jo lenger kampen varte, desto mer begynte Djokovics talent for å vinne kamper å skinne.

Hvis jeg skal si noe om slag, så var dette første gangen jeg fikk øynene opp for Djokovics forehand til forehandhjørnet hos motstanderen. Det er ikke et vilt slag, men kontrollert, pressende og ofte en manøver som skaffer Djokovic overtaket i poenget.

I fjerde og femte sett krøp Djokovic nærmer grunnlinja, og Thiem klarte ikke å spille så ekstraordinært som nødvendig er for å slå Djokovic i formen han viste i dag. Underveis begynte jeg også å tenke etter hvor mange av sine Grand Slam-titler Djokovic har vunnet med publikums støtte. Det er ikke mange. Aldri i Wimbledon, aldri mot Federer, og i alle fall ikke i denne kampen, selv om han er kongen av Melbourne. Rart.

Mine tweets fra finalen:

2010-19: De fantastiske tre

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Tennis.com kåret Novak Djokovic til tiårets herrespiller, og det er selvsagt helt riktig. Da dette tiåret begynte, hadde han én Grand Slam-tittel. Han var mest kjent for å veikne til ved de store anledningene, og var en blek treer bak duopolet Roger Federer/Rafael Nadal.

Nå? Djokovic er mannen som kommer tilbake fra alle nedturer, fysiske og psykiske. Han er sportens tittelgrabbende, lavkarabospisende seiersmaskin. Han ligger litt bak de to andre i antall Grand Slam-titler. Hvem av dem som kommer til å ha flest når karrierene er over, er fortsatt et åpent spørsmål. Jeg holder en knapp på Nadal. Djokovic er ett år yngre (født 1987), Federer er fem og seks år eldre enn dem.

Duellen mellom Nadal og Djokovic vil trolig bli avgjort av hvem av dem som orker å holde på lengst. Foreløpig har ingen i noen av de to-tre neste generasjonene detronisert dem, selv om mediene elsker å peke på den neste store på denne tida av året. Akkurat nå er det Stefanos Tsitsipas, som vant ATP-sluttspillet i november. For et par år siden var det Grigor Dimitrov da han vant samme turnering. De har like mange Grand Slam-titler: Null. Jeg liker Mats Wilanders motto om at for å være favoritt til en Grand Slam-turnering, må man ha vunnet en før.

Her er Federer, Nadal og Djokovics 2010-19:

2010-19: Ti år, seksten Grand Slam-finaler

Andy Murray.

2010-19 er historie. Ti-tallet? Årtusenets tenår? Greit for meg.

De aller fleste tenniskamper blir ikke husket av flere enn de to/fire som spilte, ofte ikke det engang. Andre glir inn i historien som kollektive minner, fordi de spilles på de største arenaene, i de største turneringene.

Under emneknaggen kamprapporter har jeg skrevet om tenniskamper siden 2004. Her er de 16 Grand Slam-finalene jeg så de siste ti årene, i kronologisk rekkefølge. Og litt om hva jeg skrev den gangen de ble spilt.

Når jeg har lett opp disse artiklene, slår det meg at selv Grand Slam-finaler kan glemmes. Victoria Azarenka, anyone?

  1. Januar 2010, Federer-Murray, Australian Open. «Federer fortsetter å dominere, mens de andre i hans generasjon falmer. Hvor mange GS-titler kan Federer vinne før han gir seg? Plutselig er ikke 20 et helt vilt tall lenger.
  2. Juni 2010, Nadal-Berdych, Wimbledon.«Statistikken for andre sett var helt sprø: Fram til siste game hadde ikke Nadal hatt en eneste breaksjanse – null! – og så forærer Berdych ham tre settballer på rappen i det siste gamet. Det finnes et engelsk ord for dette: Choking.»
  3. September 2011, Stosur-Serena Williams, US Open. «Anyway, det var her i begynnelsen av andre sett at kampen kunne snudd, men da Stosur klarte å avverge tre breakballer mot seg på 1-2, falt kampen tilbake i sporet fra første sett. Det er ikke ofte jeg ser Serena Williams så plaget av en serve som noen av kickerne Stosur løftet opp i ansiktet hennes.»
  4. Januar 2012, Azarenka-Sharapova, Australian Open. «Det ble en skikkelig nedtur. Jeg har ingen sterke sympatier for noen av dem, men setter pris på en god fight. Helt fram til 4-0 for Azarenka i andre sett ventet jeg på en snuoperasjon for Sharapova. Den kom aldri. Sharapova virket merkelig tam, både i poengene og mellom dem. Hvor var den knyttede neven og det intense blikket?»
  5. September 2012, Serena Williams-Azarenka, US Open. «Hvor tapte Victoria Azarenka denne finalen? Det var på 5-3, 30-30 i Serenas servegame. Azarenka jobbet seg inn i en ballveksling, og fikk en grei ball mot forehanden. Hun slo den rett ned linjen, men traff nettet. Litt senere var gamet Serenas, og Azarenka skulle serve for kampen på 5-4. «Ikke stress!» ropte jeg i stolen da hun gikk for å serve, men Victoria hørte ikke på meg. Hun tapte de tre første poengene i servegamet sitt, og Serena brøt tilbake.»
  6. Juni 2013, Serena Williams-Sharapova, French Open. «Kyllingfrikassé er ingen stor kunst, det er bare å kaste ingrediensene i ei gryte og la komfyren gjøre resten. Kyllingfrikassé  kan aldri gå helt galt. og det kunne ikke gå galt for Serena Williams i går, heller. Jo, da settsifrene 6-4, 6-4 mot Maria Sharapova ser i det minste ut som en jevn kamp, men kamuflerer den underliggende dominansen som Serena sto for.»
  7. Juni 2013, Murray-Djokovic, Wimbledon. «Du vet du har et psykisk overtak på motstanderen når han prøver på ting som ligger langt utenfor komfortsonen. Hva mente Novak Djokovic med de stadige nettangrepene sine i finalen mot Andy Murray?»
  8. Juni 2014, Djokovic-Federer, Wimbledon. «Bare på ett tidspunkt så det lovende ut: Da Federer tok hjem det fjerde settet, etter en opphenting fra 2-5 som kom helt ut av det blå. Jeg satt ytterst på stolen og begynte å tenke store ting. I begynnelsen av femte sett skar Djokovic grimaser og ristet på høyrefoten. Den gamle Djokovic, han som pleide å trekke seg fra kamper, ville kanskje kastet inn håndkleet her. Den nye Djokovic, som vi har kjent siden 2011, gjør ikke det.»
  9. September 2014, Serena Williams-Wozniacki, US Open. «Fluer. Underveis i kampen mellom Serena Williams og Caroline Wozniacki tenkte jeg på fluer, for det så ut som det var det Wozniacki prøvde å bli kvitt. Serena Williams´ slag kom så fort at Wozniacki bare kunne prøve å dunke dem tilbake på improvisert vis, som om hun viftet med fluesmekkeren.»
  10. Juni 2015, Wawrinka-Djokovic, French Open. «Før kampen hadde jeg ingen favoritt. Utover kampen vippet jeg over i Wawrinka-leiren. Hvorfor? Jeg liker hvordan Wawrinka har sprengt tennisverdenens oppfatning om at sporten handler om (og dette uttrykket er du lei av) de fire store: Federer, Djokovic, Nadal og Murray. I kvartfinalen feide han Federer av banen, i finalen gjorde han det samme med den suverene verdensener Djokovic. (Og den pysj-aktige drakten hans er herlig ujålete.)»
  11. Januar 2017, Federer-Nadal, Australian Open. «Det rare var at Federer ikke gikk sur. For sur og oppgitt pleier han å bli i femsettskampene mot Nadal, på ett eller annet tidspunkt. Han falt bak 1-3 i femte sett, og Nadal reddet seg unna en god del breakballer, igjen og igjen med fantastiske poeng når han trengte det mest.»
  12. Juni 2017, Ostapenko-Halep, French Open. «Ostapenko er turneringens sensasjon, og ingen artikler unngår å skrive hvor hardt hun slår. Jeg liker spesielt godt den sveipende forehanden hennes, hvor hun feier gjennom ballen uten å stresse, men får enorm fart på ballen. Og etter hvert ble jeg også betatt av backhanden hennes, særlig den korte, skarp diagonale ut av Haleps backhandhjørne. Og alle forehandene hun tok i hodehøyde, og slo nesten flatt framover og ned i Haleps bane. For en spiller!»
  13. Januar 2018, Federer-Cilic, Australian Open. «Overtro er ikke overtro hvis den kan underbygges av fakta. Mitt nærvær foran tv-skjermen får Roger Federer til å spille dårlig. I 2011 kom jeg hjem fra jobb sent på kvelden for å se slutten av Federers semifinale mot Djokovic i US Open. Det er den kampen hvor Djokovic redder to matchballer og sender Federer ut. I finalen mot Cilic i dag hadde Federer cruiset gjennom første sett, uforklarlig kastet bort det andre, vunnet det tredje og hadde et break i begynnelsen av fjerde. Kommentatorene snakket om at det gikk mot slutten, de visste selvsagt ikke at jeg akkurat hadde slått på. Federer tapte fem game på rad, og hele settet. Jeg tok en joggetur.»
  14. Juni 2018, Nadal-Thiem, French Open. «Et annet fast moment i en Nadal-gruskamp er det øyeblikket hvor motstanderen begynner å kaste lange og hyppige blikk mot tribunen og folkene sine der, gjerne akkompagnert av en god remse med gloser og «hva faen skal jeg finne på»-håndbevegelser. Thiem havnet der ganske tidlig, og jeg hadde aldri følelsen av at han trodde på seier. «
  15. Januar 2019, Djokovic-Nadal, Australian Open. «Djokovic har lånt øre til Karl Rove, PR-manager for president George W. Bush, som mente at det var lurt å angripe motstanderens styrke. Djokovic er ikke redd for å slå til Nadals fryktede forehand, og allerede der har han et lite mentalt overtak.»
  16. Juni 2019, Nadal-Thiem, French Open. «Rafael Nadals gruskamper mot de beste spillerne (Federer, Djokovic, Thiem) pleier å inneholde mange poeng hvor Nadal ligger langt bak eller ute i siden av banen, og sender tilsynelatende umulige baller utagbart tilbake. Kampen mot Thiem i dag hadde sånne poeng, bevares. Mer overraskende var det at Nadal oftere var den som sto nær grunnlinja og drev Thiem rundt. Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg dette. Tidlig i første sett begynte jeg å rope «du kan ikke vinne kampen fra bak der!» til Thiem.»

Djokovic – Federer, ATP-sluttspillet 2019

Roger Federer (Wikimedia Commons)

Tennis på tv:
Roger Federer – Novak Djokovic 6-4, 6-3
Gruppespill, ATP-sluttspillet 2019

Utgangspunktet for denne kampen er enkelt: Vinneren går til semifinale, taperen er ferdig for sesongen. Federer har slitt mot Djokovic i flere år, men innendørs skal han vel ha en sjanse?

Første sett

Djokovic – Federer 1-0: Federer får en breaksjanse allerede i første game, etter en tilsynelatende trygg 40-15-ledelse for Djokovic. Djokovic holder likevel. Alle minus Djokovics team på arenaen ønsker at Federer skal vinne. Akkurat som de gjorde på årets Wimbledon-finale.

Djokovic – Federer 1-1: «Roger Federer to serve», og publikum jubler. Korte poeng, og Federer kommer seg raskt til 40-15, og avslutter gamet med to ess. Grei start.

Djokovic – Federer 1-2: To dobbeltfeil for Djokovic åpner gamet. Federer får en breaksjanse etter en 2017-aktig knallhard backhand, og BRYTER Djokovic med en like fantastisk kule fra backhandsiden, i kampens til nå beste duell.

Djokovic – Federer 1-3: Djokovic får 30-30, men to gode server av Federer gir ham gamet. Federer er flink til å hakke opp spillet med mye underskru (slice) på backhanden. En undervurdert egenskap hos Federer er hans lange armer ut i sidene når han er på defensiven.

Djokovic – Federer 2-3: Kraftig jubel når Djokovic holder. Jeg tror det er fordi Federer uansett leder, og fordi gamet ble avsluttet med et lekent poeng ved nettet. Begge leser hverandres lure påfunn omtrent før de er blitt utført, men så er det også 49. gang de spiller mot hverandre. Dette ser ut til å bli jevnt.

HVORFOR SPILLES SWEET CHILD O´ MINE OVER HØYTTALERANLEGGET I PAUSEN????

Djokovic – Federer 2-4: Federer avslutter gamet med det rareste av serve-ess, en ball som så ut til å ha verdens største overskru, og skjøt rett ut av banen til venstre for Djokovics backhand.

Djokovic – Federer 3-4: Et par oohhhh!-poeng fra Federer, men Djokovic setter en avgjørende backhand på 30-30, og holder. Federer kan vel ikke fortsette like enkelt i sine egne servegame som han har hatt det til nå?

Djokovic – Federer 3-5: Federer tar de to første poengene, før han slenger inn et ess. Han kan vel ikke tape dette settet? Til og med andreservene til Federer gir Djokovic problemer, og Federer holder lett, enda en gang.

Djokovic – Federer 4-5: 0-30 for Federer, to poeng fra settet, og arenaen holder på å gå av hengslene (okei, ikke helt, da. De er britiske.) På 15-30 gjør Federer dagens første dårlige vurdering, når han blir for fiks med en stoppball. Djokovic krabber seg tilbake til 40-30, og sender en serve rett i kroppen på Federer. Nå blir det spennende. Jeg aner litt nerver for Federer.

HVORFOR SPILLES I STILL HAVEN´T FOUND WHAT I´M LOOKING FOR PÅ HØYTTALERANLEGGET I PAUSEN??

Djokovic – Federer 4-6: Nerver? Nei da, Federer server Djokovic av banen, og vinner ALLE DE FIRE POENGENE i servegamet sitt. Første sett til Federer. Smilefjes.

Andre sett

Djokovic – Federer 4-6, 1-0: Okei. Nytt sett. Jeg regner med at Federer ikke får det like enkelt. 15-30 når Djokovic slår en forehand langt ut. Er det kampen mot Thiem som fortsatt plager ham? Federer skyfler to backhander over i neste poeng, men Djokovic klarer ikke å gjøre noe med dem, og Federer får to breaksjanser. Den første bommer Federer på med forehanden, på den andre kommer Federer til nettet på en dårlig angrepsball og blir passert. Federer bommer enda en gang, og dette gamet føles viktig. Djokovic holder til slutt.

Djokovic – Federer 4-6, 1-1: To raske poeng for Federer åpner gamet. Dette er det fine med toppidrettsfolk, de drasser ikke med seg negativ mental bagasje, at Federer hadde breaksjanser i forrige game virker ikke å plage ham. Djokovic slår en perfekt retur og tar seg til 30-40. Og rett etter er Federer hakket for svak på forehanden, og det er deuce. Dette begynner å bli jevnt. To gode server gir gamet til Federer.

Djokovic – Federer 4-6, 2-1: Djokovic åpner med to forehandvinnere ned i Federers backhandhjørne, og kan puste lettere. Høyt nivå nå. Det må føles spesielt gøy for Federer å slå backhandvinnere ned i Djokovics backhand. Djokovic avslutter med en innpisket forehand fra eget backhandhjørne ned i Federers forehand. Et slag av typen jeg kunne prøvd på 142 ganger uten å klare.

Djokovic – Federer 4-6, 2-2: Kommentatorene snakker om at Federer er på vei ned i denne kampen, og Djokovic gnager ham mer på leggen nå. 15-30. 30-30. Djokovic får en breaksjanse med en forehand som han slår til en vinner selv med god margin til linjene. Hm. Federer redder seg ut av det med en nydelig forehand som han slår mens han beveger seg bakover i eget backhandhjørne – 38 år gammel. Strålende serving gir Federer gamet, men dette er ikke lenger enveiskjøring.

Djokovic – Federer 4-6, 2-3: Federer tar de to første poengene, og publikum prøver å juble ham fram. Federer strekker seg på neste poeng så langt han kan en perfekt forehandretur ned i Djokovics backhand, og får tre breaksjanser. Djokovic redder den første, men den neste tar Federer, når han drar ned farten, får Djokovic til å åpne forehandhjørnet sitt, til hvor Federer sender neste forehand, og bryter!

Djokovic – Federer 4-6, 2-4: Federer vinner de to første poengene raskt, og det tredje med en enkel forehand vekk fra Djokovic, som virker litt treg og uinteressert? Nei, da. Han tar de to neste poengene. Federer er heldig med linja på en forehand, og presser fram en feil slik at han tar gamet. Selv Djokovic kan vel ikke snu dette?

Djokovic – Federer 4-6, 3-4: Djokovic kan virke uinteressert, men tar seg enkelt til 40-15, og det er fortsatt bare ett break i dette settet. Djokovic holder til 3-4. Federer trenger bare holde serve to ganger til, så har han kampen. Med tap for Djokovic i dag er Nadal garantert å ende året som nummer én.

Djokovic – Federer 4-6, 3-5: Å, som publikum ønsker at Federer skal vinne. Når han setter vekk en enkel volley til 15-0, høres det godt i rommet. Federer tar de to neste poengene lett, til 40-0. Han avslutter med et ess som snitsjer innom den ytterste delen av servelinja. Han kan ikke tape dette?

Djokovic – Federer 4-6, 3-6: Federer tar de to første poengene til 0-30, to poeng fra kampen. Når Djokovic måker en forehand ut, har Federer tre matchballer. Djokovic går umotivert til nett på neste poeng, og bommer på en volley – Federer vinner og er i semifinalen!