Stikkord: Dementieva

Stygge sifre, morsom kamp

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Martina Hingis 6-2, 6-0
Finale, Pan Pacific Open

Hingis spilte på et gir lavere enn mot Sharapova, og hadde ikke det samme overskuddet på banen. Hun slo hele tiden litt ut, var litt for sein og servet bare halvparten av førsteservene inn.

Elena Dementieva spilte fire ganger mot Hingis før Hingis tok sin lange pause. De to siste av disse vant Dementieva. Spillet hennes passer godt til Hingis sitt. Dementieva er ingen Sharapova som slår vilt fra første ball. Hun returnerte Hingis sine løse server med harde grunnslag, og spilte som en Hingis med litt mer muskler:

Dementieva slo ballen bak ryggen på Hingis, hun slo stoppballer og lot seg ikke frustrere til feil. Hingis mangler et vinnerslag. Alle ballvekslingene med Hingis er som smarte oppbygninger til knockout-slaget som aldri kommer. Forehanden lider mest.

For meg ser det ut som hun slår det slaget nesten bare med underarmen, hun dytter ballen tilbake. Toppspillerne rapper til ballen med forehand, mens det er Hingis sitt svakeste slag. Jeg tror Hingis er for gammel til å gjøre noe med det, for det kontrollerte spillet bor i kroppen hennes.

Men mest av alt: En fantastisk oppvisning av Dementieva, som traff med alt. Hingis etter kampen (typisk Hingis-kommentar, rosende men med et lite stikk til slutt):

I’m not looking for excuses. I tried a lot of things but she always had a better answer. Today she was just too good. If she plays like that all the time she would have won grand slams.

Dementieva neste på lista

Nå som Kim Clijsters og Amelie Mauresmo har vunnet sine Grand Slam-titler, er det mer åpent hvem som er den beste spilleren som ikke har en slik tittel. Det er ingen åpenbare kandidater, men jeg tror Elena Dementieva kommer nærmest. Hun har vært i to finaler, begge tapt mot landskvinner som ikke har gjort noe særlig etterpå.

Dementieva sin serve er den store svakheten, hun server verre enn Hingis. I French Open spiller ikke den så stor rolle, og hun har en vinnersjanse der. Men både Clijsters og Mauresmo har mye større sjanse i Paris, og fersk selvtillit.

Mann mot mann, samme land

Jeg gjespet meg gjennom noen games av bom-orgien mellom Dementieva og Myskina på fredag. Myskina klarte å vinne, selv om begge to strengt tatt burde vært fjernet fra turneringen på grunn av elendig spill.

I dag zappet jeg innom Haas mot Waske på Eurosport. De to tyskerne satte ikke akkurat tennishjertet mitt i brann. Den mekaniske fløtepusen (en selvmotsigelse som faktisk passer utmerket på Haas) og den anonyme Waske var omtrent like underholdende som å se oppvasken tørke.

Derfor kom tanken: Er det alltid bare elendighet når spillere fra samme land møtes? De kjenner som regel hverandre godt, og derfor blir kampene forutsigbare og feilene mange.

Nja. Det finnes plenty av klassiske dueller mellom spillere fra samme land:

Edberg – Wilander: Kjempet om den svenske tennistronen på midten av 80-tallet. Wilander den beste returspilleren i verden, Edberg konge ved nettet. Severdige kamper, og to av de mest sympatiske verdensenerne gjennom tidene. 80-årene var aldri vakrere.
Innbyrdes styrkeforhold: 11-9 til Wilander.

Sampras – Agassi: Var sjelden på topp samtidig, men når de var det, resulterte det i noen av de beste kampene som er spilt: finalen i Australian Open 1995, US Open samme år, Wimbledon 1999 og US Open 2001.

Fun fact: Agassi slo aldri Sampras i Wimbledon eller US Open, og Sampras slo aldri Agassi i Australien Open eller French Open.
Innbyrdes styrkeforhold: 20-14 til Sampras.

Becker – Stich: Kontraster i kø. Becker spilte mye på kraft, mens Stich fikk alt til å se latterlig enkelt ut, og var egentlig ikke så interessert i tennis.

Becker var det brede publikums mann, mens Stich var en særing uten stor fanskare, bortsett fra tennispurister. Trål diskusjonsgrupper etter Stich, og du finner beskrivelser av serven hans som «pure silk», og backhanden hans snakkes det fortsatt om. Stich er blitt en kulthelt, Becker er mest kjent som en kåtpeis som har kastet bort masse penger.
Innbyrdes styrkeforhold: 8-4 til Becker.

Dødskyssene

Tennis på tv:
Mary Pierce – Elena Dementieva 3-6, 6-2, 6-2
Kim Clijsters – Maria Sharapova 6-2, 6-7, 6-3
Semifinaler US Open

Når jeg setter penger på noen, er det jevngodt med å takke dem for innsatsen og bedre lykke neste gang. I damenes semifinaler tippet jeg russiske seierinner, men begge kollapset.

  • Elena Dementieva er et hakk under Mary Pierce i vektklasse, omtrent som 95 oktan mot 98. Hun har dessverre ingen serve å sette motstanderen under press med. Grunnslagene er dristige, men ofte lite gjennomtenkte. Pierce er ikke akkurat Martina Hingis i tennis smarthet hun heller, men når musklene og instinktene jobber så godt som de gjør for Pierce akkurat nå, er ikke det nødvendig.
  • Maria Sharapova er verdenstoer. Kampen mot Clijsters viste tydelig henne begrensninger. Hun beveger seg ikke spesielt bra, server dårlig til å være så høy og har problemer med lave baller. Clijsters vet selvsagt alt dette, og fikk Sharapova ut av stilen.Men Sharapova kjemper som en gal, det skal hun ha. Clijsters hadde tre matchballer på Sharapovas serve i andre sett. Alle ble avverget, gjennom halsbrekkende sasting og litt flaks. Tiebreaket tok Sharapova, men akkurat som i Wimbledon-finalen 1980 var vinneren av tiebreaket dyktig sliten i det avgjørende settet.Finalen Pierce – Clijsters begynner om halvannen time. Jeg kommer ikke til å sitte oppe. Clijsters i strake sett.

    • Snadder-dueller i fleng

    Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

    Menn:
    Mirnyi – Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

    Nalbandian – Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

    Coria – Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

    Federer – Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

    Damer:
    Davenport – Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også – underlag betyr generelt mindre på damesiden – og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

    Myskina – Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

    Tamme greier

    Tennis på tv:
    Justine Henin – Elena Dementieva 7-5, 6-4
    Finale, Family Circle Cup

    Skal ikke påstå at jeg fulgte kampen med falkeblikk, fanget som jeg var mellom middagslaging og barnepass. Men det lille jeg så var meget tamt.

    Dementieva sin serve er det mest latterliggjorte slaget i profftennisen. Dobbeltfeilene og usikkerheten krøp inn jo lenger kampen varte, og Henin svarte med å serve i hytt og vær hun også.

    Dusteservingen var en stor kontrast til en del nydelige ballvekslinger. Før det igjen kom svake poenger som ble avgjort ved basale feilslag.

    Henin viste styrke mentalt, men har mye igjen før spillet sitter. Dementieva var som vanlig solid på defensiven, ellers blek.

    Om ikke publikum fikk noe særlig glede av finalen, vet jeg en som gjorde det: Kim Clijsters.

    Russerne er ikke kjedelige

    Tennis på tv:
    Elena Dementieva – Svetlana Kuznetsova 3-6, 6-3, 7-5
    Kvartfinale, Indian Wells

    Det er en liten utfordring å skille de russiske damespillerne fra hverandre, hvis du ikke følger skikkelig med. Myskina, Dementieva, Kuznetsova, Sharapova osv. Men de er faktisk veldig forskjellige i spillestil og temperament.

    På onsdag så jeg Dementieva-Kuznetsova fra Indian Wells, og det er en av de beste damekampene jeg har sett på lenge. Kuznetsova har den beste forehanden på damesiden. Okei, den er litt vill til tider, men fy flate for en fart hun får på den ballen. Backhanden er atskillig svakere, og Dementieva servet konsekvent mot den. Smart dame.

    Mot Dementieva hamret hun inn alt i første sett, før det gikk litt skeis i de to neste. Det skyldtes i stor grad Dementieva, som må være den beste forsvarsspilleren på dametouren akurat nå. Hun når de fleste baller, og slår dem dypt tilbake. At hun klarer det med sine ekstreme grep og uryddige teknikk, er beundringsverdig.

    Dementieva vant i tre sett. Hun server litt bedre enn i fjor, og knekker ikke som et sugerør når det drar seg til i kampene. Kampen var også en fin påminnelse om at de fleste kropper duger til å bli god i tennis: Kuznetsova ser ut som en høyreback på Lillestrøm, Dementieva ser ut som en høydehopper. Og det har liten betydning.