Turtips: Sverige

Denne saken handler om French OpenJeg var i Stockholm i pinsen. Det er en bra by. God mat, trivelige folk, fin natur og flotte hus. Vi så Victoria (ja, hun) på Djurgården. Vi lo av gamle og nye poenger. Stockholm er en av de fineste hovedstadene jeg har vært i.

Men dette skulle handle om tennis, og i så måte er Stockholm et stykke unna begivenhetenes sentrum akkurat nå. Det viktige skjer i Paris, hvor French Open spilles. Det meste har gått etter skjema så langt: Regn, enkle kamper for Nadal og Federer, tidlig tap for Safin.

Den største taperen så langt er USA, som mistet alle sine åtte (?) spillere i første runde. Det er helt latterlig at tidenes beste tennisnasjon ikke klarer å lage spillere som er brukbare på grus. Amerikanerne unnskylder det med at de er oppvokst på hardcourt, og dermed ikke har grustennis i blodet. Tja, hvorfor ikke lage noen flere grusbaner, da? Det amerikanske tennisforbundet får inn millioner på US Open hvert år, og landet har best rekruttering av alle. Chang, Courier og Agassi har alle vunnet i Paris, så kanskje handler det bare om at dagens generasjon er for dårlig. Andy Roddick var seedet som nummer tre i turneringen, og det forteller alt om et seedingsystem som trenger oppussing.

En annen stor taper for tiden er – advarsel: rød tråd! – Sverige. Deres beste spiller akkurat nå er Robin Søderling, ranket 28 i verden. Han forsvant i første runde. Gamlingene Björkman (39 og Johansson (79) er de to eneste andre svenskene i topp 100. De største svenske klatrerne på ATP-rankingen er Carl Bergman, Daniel Kumlin og Tim Göransson. De ligger langt nede på listen, og er alle rundt 20 år. Tennis er en sport for de unge. Det hører med til unntakene at spillere blir verdensnavn uten å ha satt sitt preg på sporten i slutten av tenårene. Patrick Rafter er i farten den eneste jeg kommer på.

Turtips, ja. Gøteborg er en nesten like fin by som Stockholm. Hvis du vil ha en tennistur i høst, så reis dit. 23-24 september møtes USA og Sverige til semifinalen av Davis Cup, og billettsalget har allerede startet. Selv om både verken Sverige eller USA er noe særlig på grus lenger, bør det innendørs oppgjøret bli severdig.

Alle utenom Roger

Denne saken handler om Davis CupDet er David Cup og Fed Cup denne helga. Med andre ord: Spill for nasjon og ære.

Roger Federer har hatt en lang pause etter Australian Open. Likevel er ikke han med når Sveits møter Spania på hjemmebane. Det er for dårlig. Federer hadde sannsynligvis fått sjansen til å møte Nadal igjen, og han trenger så mange seire mot spanjolen som mulig før grussesongen begynner i april. Og hvorfor ikke gi litt tilbake til landet som har fått ham fram?

Andy Roddick er en hederskar i så måte. Han er på plass for det amerikanske laget, og vant sin første kamp i oppgjøret mot Tsjekkia. Og Marat Safin stiller opp for Moder Russland når det er påkrevd. Federer er så dominerende nå at han kunne vunnet Davis Cup egenhendig for Sveits, men det ville utvilsomt gått ut over resten av sesongen hans. Og Davis Cup har så lav status for tiden, at jeg forstår Federers valg på en måte.

Ellers ser jeg at Vliegen har tatt en sterk seier over Hewitt (en annen DC-gjenganger), i fem sett på hjemmebane i Liege. Husker at jeg så Vliegen i Roma for snart fire år siden. Han spilte mot Philipoussis tror jeg det var, og så ut som han kom rett fra ungdomsskolen.

Sverige og Frankrike har allerede tatt en 2-0-ledelse i sine oppgjør, og skal gjøre alt galt for ikke å klare oppgaven.

Men Norge, hvor er vi i alt dette? Jo, vi skal spille mot tennisstormakten Ungarn i begynnelsen av april. Det skjer i Norge, med andre ord Oslo. Vi er i Europa/Afrika-gruppe II. Her er detaljer om tidligere oppgjør mellom oss og ungarerne.

Den offisielle siden for Davic Cup er som alltid glitrende.

1-1

Denne saken handler om Davis CupDet står 1-1 etter de to første kampene av Davis Cup-finalen mellom Argentina og Russland. Nalbandian slo Safin, og Davydenko klarte omsider å slå Chela.

Double-kampen lørdag kommer til å gi et av lagene matchball før søndagens første av to siste singlekamper. Davydenko mot Nalbandian er nok ikke noe som interesserer utenfor hardcore tenniskretser. Likevel, oppgjøret har alt som skal til for å bli en klassiker. Det er en sånn kamp som kan gjøre en av dem til nasjonalhelt, som kan gjøre dem til noe mer enn de ganske fargeløse spillerne de er.

Kampen mellom Davydenko og Nalbandian er den fjerde som spilles, altså på søndag. En av dem må kjempe for å holde liv i Davis Cup-håpet, den andre skal prøve å avgjøre hele finalen til egen fordel. På papiret er oppgjøret åpent, men jeg tror Davydenko er sterkere akkurat nå. Les mer her.

Tennisårets siste krampetrekning

Denne saken handler om Davis CupDavis Cup-finalen spilles denne helga. I Moskva møtes Argentina og Russland, i det som på papiret ser ut som en formalitet for russerne. De har Davydenko i bra form, de har Safin i bakhånd og de har valgt underlaget kampene skal gå på. Det blir ikke grus, som hadde vært Argentinas beste sjanse.

Argentinerne har fått sin supporter numero uno på plass i Moskva. De trenger mer enn det for å vinne trofeet. Chela er klart best på tregere dekker, men ikke så verst på hardcourt heller.

Marat SafinDet blir spennende å se hvilket av lagene som er sterkest i hodet. Både Russland og Argentina har rikelig med halvnervøse spillere å velge blant: Slik er kampoppsettet:

Nikolay Davydenko (RUS) v Juan Ignacio Chela (ARG)
Marat Safin (RUS) v David Nalbandian (ARG)
Dmitry Tursunov/Mikhail Youzhny (RUS) v Agustin Calleri/David Nalbandian (ARG)
Nikolay Davydenko (RUS) v David Nalbandian (ARG)
Marat Safin (RUS) v Juan Ignacio Chela (ARG)

Davydenko har faktisk aldri slått Chela. Safin (bildet) mot Nalbandian er 50/50, mens jeg tror russerne er bedre i double. Davydenko mot Nalbandian er også en ganske åpen kamp, selv om Davydenko har vært kvassere i det siste. Safin mot Chela kan bli en ubetydelig kamp hvis oppgjøret blir avgjort i de fire første kampene, hvis ikke tror jeg Safin klarer oppgaven.

Davis Cup-finalen vises selvsagt ikke på noen normale kanaler. Hvis du har tenkt å følge med, gjør du det best på den kanongode nettsiden deres. Dessverre funker ikke videoarkivet i Mac, noe som utelater meg. Ja, ja.

VM i tennis

Denne saken handler om Davis CupHvor mange vet hvem som skal spille Davis Cup-finale ved sesongslutt? Og hvor mange bryr seg?

Landskampene i tennis er et sørgelig kapittel. Davis Cup bør ha potensiale til å bli noe større enn det er i dag. Både Davis Cup og Fed Cup (damenes variant, som om mulig er enda mer anonym) blir spilt med oppgjør gjennom hele sesongen, før finalen i november. Knallharde tennisfans klarer å følge med på det, men ikke andre.

Opplegget rundt Davis Cup er også ganske suspekt. Laget som har hjemmebane bestemmer underlaget. Russland spilte mot USA i Moskva i den ene semifinalen nettopp. De valgte selvsagt å spille på den seigeste, mest møkkete sirupsgrusen som er kjent på planeten Tellus. Alt for å hindre amerikanerne, spesielt Roddick som kom rett fra en sterk turnering i US Open. Det samme skjedde i 1995, da Sampras utrolig nok vant tre kamper på et like dårlig dekke. Mot Russland det også.

Før noen kaller meg russerfiende, vil jeg presisere at det samme skjer over hele kloden. Australia spilte mot Russland for noen år siden, på en bane som brakte tankene til potethøsten på Jæren. Det skulle være en grasbane, men det var vanskelig å se.

En løsning på underlag-spørsmålet, er å la motstanderlaget velge underlag, sånn at hjemmelaget ikke har alle fordelene.

Men den store løsningen på alt rotet er selvsagt å lage et VM i tennis. Sånn kunne det blitt spilt:
– seks lag deltar, og deles opp i grupper på tre
– ATP-rankingen bestemmer hvilke seks lag som skal delta i mesterskapet
– hvert gruppeoppgjør består av fire singlekamper og en double-kamp
– vinnerne av hver gruppe møtes til finalekamp
– for et vinnerlag vil det altså bli seks singlekamper for en spiller (fire i gruppespillet og to i finalen), og det er omtrent som en Grand Slam-turnering
– turneringen kunne blitt arrangert hvert tredje år, for å skape større interesse rundt den
– ny arrangør hvert år

Det er selvsagt en utopi. Men jeg håper at tennisfolkene prøver å gjøre noe med de kjedelige landskampene.

(ps: Det er Russland og Argentina som skal spille finale i Davis Cup.)

Kort melding

Denne saken handler om Davis Cup(Fra en lobby på Rauland.)

Ta en kikk på hjemmesidene til Davis Cup, http://www.daviscup.org/. Kanonbra.

Russland ser ut til å slå USA (som fikk et lite håp da de vant double-kampen). Argentina blir nok den andre finalisten, etter 2-0 så langt mot Australia.

Et russisk slips

Denne saken handler om Davis CupRussland skal spille mot USA i semifinalen i Davis Cup denne helga. Russernes beste spiller denne og forrige sesong er Nikolai Davydenko.

Men han får ikke spille. Davydenko trakk seg fra en turnering i forrige uka pga utmattelse, og jeg tror det er smart av den russiske lagledelsen å droppe ham. De har formspilleren Youzhny i bakhånd, som kan møte Andy Roddick i et revansjeoppgjør fra semifinalen av US Open.

Mer risikabelt er det å sette Marat Safin på banen. Ikke glem at Safin er en av verdens beste på grus når han får det til. Det er bare så sjelden han viser det.

Det kan bli en merkelig, men spennende helg i Moskva. De skal spille på grus, og verken James Blake, Andy Roddick, Youzhny eller Safin har vist noe stort spill på det underlaget i det siste.

Kroatia nærmer seg

Som ventet ser Kroatia ut til å vinne finalen i Davis Cup. Slovakia har kastet innpå Karol Kucera for en skadet Karol Beck, og det begynner å bli noen år siden Kucera var blant ATP-tourens mest fryktede motstandere.

Kroatia trenger én seier i dag, og hvis de ikke klarer det blir jeg forundret. Hvis Lubicic vinner sin singlekamp for Kroatia, blir han den første spilleren i Davis Cup som vinner alle sine 12 kamper i løpet av et år, siden McEnroe gjorde det i 1982. Utrolig sterkt, med tanke på at han slo Agassi og Roddick i USA.

Kroatia tar til fornuft

Goran Ivanisevic kommer sannsynligvis ikke til å spille Davis Cup-finalen for Kroatia mot Slovakia. Og godt er det.

Oppgjøret er nokså åpent, med Kroatia som en knapp favoritt. De har Ljubicic, som er den beste singlespilleren av dem. Ancic er mer ustabil.

Slovakia har Beck, stødig og grå. Hrbaty er i stand til å spille alt fra forferdelig til fantastisk. Det samme er Ancic.

For den jevne tennisinteresserte vekker ikke Slovakia – Kroatia den store entusiasmen. Davis Cup som helhet ville tjent stort på å legge turneringen i et annet format, f.eks a la VM i fotball hvert annet eller tredje år.

Hvorfor, Goran?

Kroatia er klar for Davis Cup-finalen mot Slovakia. Kroatia har nok spillere som kan avgjøre den bataljen, særlig Ivan Ljubicic, som endelig vant sin første turnering for året tidligere denne måneden.

Ljubicic slo både Roddick og Agassi da Kroatia slo USA i vinter. På bortebane. Han er årets store Davis Cup-spiller, uavhengig av hvordan det går mot Slovakia.

Det må nok føles litt bittert for Goran Ivanisevic (34), som aldri oppnådde like mye for landslaget i sin karriere. Likevel fatter jeg ikke hvorfor Ivanisevic nå planlegger comeback til finalekampene. Kanskje blir han bare reserve, men hvorfor i all verden skal han i det hele tatt være med? Kroatia har spilt seg overbevisende til finalen, og en pensjonert spiller med kronisk dårlig serveskulder kommer neppe til å hjelpe dem.

Dessuten er Ivanisevic en så markant personlighet at det kan forstyrre oppladingen til lagkameratene. Det blir som om Thomas Alsgaard hadde meldt seg til tjeneste før OL-stafetten til vinteren: En morsom tanke, men i praksis bare tull.