Davenport i 50 – zzzz

Jeg tviler på om noen kommer til å grine den dagen Lindsay Davenport legger opp. Hun har vært i toppen i ti år, uten å få noen større fanskare. Ikke så rart, når hun konsekvent ser ut som hun befinner seg i fjerde strake time av et slektsstevne – Davenport ser ut som hun lider seg gjennom hver kamp.

Jeg tror aldri jeg har sett henne smile i en kamp. Nå vil jo noen si at ikke alle er klovner og tøysekopper, men det må da for svarte være lov å vise noen følelser. Sinne. Frustrasjon. Opphisselse. Glede. Innbitthet. Nervøsitet. Jeg tror Davenport har alt dette inni seg, men jeg har aldri sett det på banen.

Noen får fans selv om de er ganske grå i uttrykksregisteret, som Sampras og Federer. Men de har til gjengjeld et så fargesprakende spill at det ikke betyr noe. Davenport er lite mobil, men fyrer av når hun står rett plassert. Hun server mekanisk, men godt. Hun har ok volleyspill. Davenport kommer aldri til å trekke nye fans til tennisen.

I helga vant hun sin tittel nummer 50. Jeg har ikke statistikken foran meg, men jeg innbiller meg at det er få som har vunnet så mange turneringer og bare tre Grand Slam-turneringer.

Kvalitetstegn

Damenes semifinaler er klare: Davenport mot Mauresmo, Venus Williams mot Sharapova. Davenport vant turneringen i 1999, Venus i 2000 og 2001, Sharapova i 2004. Mauresmo har vært en konstant trussel i seks år.

Med andre ord: Det er fire verdige semifinalister, som alle kan vinne. Fornuften sier at det blir en finale mellom Sharapova og Davenport. Sharapova har vært helt sjef så langt, og Davenport sitt konstante trykk vil bli for mye for Mauresmo, som pleier å bli nervøs på denne tiden av enhver turnering.

En finale mellom Davenport og Sharapova blir spennende. Davenport vant 6-0, 6-0 da de møttes i mars. Det eneste sikre, er at det ikke kommer til å skje i en Wimbledon-finale.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi – Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian – Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria – Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer – Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport – Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også – underlag betyr generelt mindre på damesiden – og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina – Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

French Open, første dag

Anastasia Myskina tapte sin førsterundekamp mot Maria Sanchez Lorenzo, og jeg kan ikke tenke meg noen som er lei seg for det. Myskina har slitt med skader og personlige problemer i år, og hadde nok tankene et helt annet sted. Moren hennes er alvorlig syk.

Nadal, Federer og Gasquet vant enkelt sine kamper. Fikk sett Gasquet for første gang, og skjønner ikke helt hypen. En fattigmanns Gustavo Kuerten, spør du meg. Backhanden hans har fått mye skryt, men virket litt blaut i mine øyne. Kan ikke se for meg at noe stort er på gang. Det samme sa jeg om Nadal for ett år siden…

Venus Williams vant greit, det samme gjorde Davenport, Dementieva og Clijsters. Dameturneringene blir sjelden interessante før kvartfinalene.

Finaletipset mitt gikk i vasken allerede første dag, da Dinara Safina tapte sin åpningskamp. Ja, ja.

Clijsters! Yeah!

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Lindsay Davenport 6-4, 4-6, 6-2
Finale, Indian Wells

Jeg har vært fan av Kim Clijsters siden jeg så henne spille mot Steffi Graf i Wimbledon 1999. Clijsters var bare 16 år da. Jeg så kampen på storskjerm i Nürnberg, på togstasjonen.

I kveldens finale mot Lindsay Davenport så ting dårlig ut i begynnelsen. Davenport ledet 4-0, og hadde tre breakballer til 5-0. Clijsters holdt serve, og tok Davenports servegame. Clijsters klorte seg tilbake i kampen, og tok settet.

Davenport vant andre sett, før Clijsters dominerte det siste fullstendig. Clijsters har et kampansikt som få andre på dametouren, uten å bli så masete som f.eks extypen Lleyton Hewitt. Davenport på sin side ser ut som hun lider seg gjennom en hver tenniskamp hun spiller.

Seieren til Clijsters minnet meg på hvor mye sporten trenger henne. Hun er uten tvil den mest sympatiske toppspilleren. Spillestilen hennes er en smakfull miks der ingenting stikker seg spesielt fram. Hun er like god til å forsvare seg som Elena Dementieva. Hun slår ikke like hardt som Kuznetsova, men har atskillig mer presisjon. Hun server ikke like hardt som Davenport, men varierer bedre.

Dette blir en åpen tennissesong på damesiden. For første gang på flere år kan sju-åtte spillere vinne Grand Slam-turneringer. Deriblant Clijsters, som venter på sin første. Jeg håper den kommer i år.

Før damefinalen

Finalene i Australian Open ødelegger nattesøvnen som ingen andre arrangementer. Kampstart i natt er 03.30. Så hva skal en stakkar gjøre? Jeg kunne jo lagt meg, men aldri i livet om jeg hadde kommet til å stå opp når klokka ringer.

Får se om jeg orker å holde meg våken fram til kampen begynner. Serena mot Davenport. Har aldri hatt særlig sans for noen av dem.

Davenport fordi hun symboliserer hvor lite som kreves i dametennis i forhold til herreklassen. Hun er treig, beveger seg dårlig og er svak på defensiven. Men hun er høy, server bra og hvis hun får de ballene hun ønsker, har hun det reneste treffet på dametouren.

Serena fordi hun spiller ganske uten eleganse, med en hjemmelaget teknikk som faktisk fungerer fordi hun er så fysisk overlegen sine motstandere. Talentet er der, merkelig at hun bare har seks slam-titler. Med så mange skader spørs det vel om hun klarer mer enn 10-12 til sammen.

Får gjøre litt husarbeid, se første sett og legge meg hvis det ser kjedelig ut. Jeg tipper Serena vinner i to enkle sett.