Cilic – Side 2 – Tennisbloggen | norsk blogg om tennis

Marin Cilics andre tittel i år, Lopez´første på seks år

Gratulerer til tre staute menn: Feliciano Lopez, Marin Cilic og Thomaz Bellucci vant titler i helga.

Dette var for øvrig Lopez´ første tittel siden 2004, og bare hans andre totalt i karrieren. Dersom han følger det mønsteret framover, vinner han den neste som 34-åring. Jeg har vanskelig for å se at det skal skje. Lopez har en fin karriere, og har tilbrakt mange uker i topp 100 i verden – men uten å ta det siste steget til topp 10-20. Statistikken hans i Davis Cup-kamper er 3 seire og 5 tap, men han var med og dro lasset da Spania overraskende slo Argentina i DC-finalen 2008. (Og det uten Nadal på laget.) Lopez slo faktisk Del Potro i det oppgjøret. Respekt!

Cilic har vunnet to titler siden årsskiftet, Chennai og nå sist i Zagreb. Bellucci sørget for at Fernando Gonzalez måtte gå tomhendt fra turneringen på hjemmebane i Chile, før han slo Juan Monaco i finalen.

Kommer noen av disse turneringene til å definere tennisåret 2010? På ingen måte. Men en turneringsseier er en turneringsseier. Sjekk ellers oversikten over 2010-turneringene.

Plikttjeneste

Ditt forhold til tennismåneden februar forteller mye om hvor intenst forhold du har til sporten. Februar er en prøvelse.

Tennissesongen begynner som kjent med Australian Open, en Grand Slam-turnering, intet mindre, allerede to uker ut i den nye sesongen. Så kommer februar, hvor det skjer…omtrent ingenting. Det er som om du kommer til en fest og får servert champagne og hummer med en gang du setter foten innenfor døra, før verten midt i retten sier at dere nok må vente i tre timer før det kommer mer mat og drikke.

Det spilles noen turneringer her og der i februar, men ingen av dem har Masters-status. Ingen oppgjør i Davis Cup. Hvis du blir veldig engasjert av det som skjer på tennisfronten i februar, er du ein beinhard tennisfan.

Mange av de beste slapper av etter turen til Australia. De nest beste gjør ofte plikttjeneste på hjemmebane. Jeg snakker ikke om huslige sysler, men turneringer i hjemlandet deres. Fernando Gonzalez er førsteseedet i turneringen i Santiago, Chile. Han har vunnet turneringen på hjemmebane 4 ganger. Utenfor Sør-Amerika er det få som bryr seg om resultatene i den turneringen.

Marin Cilic, Ivan Ljubicic og Ivo Karlovic (og kanskje flere ic-er jeg har oversett) spiller på hjemmebane i Zagreb. Jeg tipper Cilic tar sin andre tittel for året, og drister meg til å spå at han er en av de åtte som når ATP-sluttspillet i november.

En ukarismatisk kroat

Tennis på tv:
Marin Cilic – Bernard Tomic 6-7, 6-3, 4-6, 6-2, 6-4
2.runde, Australian Open

Marin Cilic klatrer jevnt oppover ATP-rankingen. Han vinner turneringer av og til, og har slått mange av de beste spillerne. I fjor slo han ut Murray av US Open, før han tapte mot Del Potro.

Cilic har gode forutsetninger som tennisspiller, han er høy og virker som å ha et godt hode, og en solid trener i Bob Brett. Likevel klarer jeg ikke å bli særlig entusiastisk over Cilic når jeg ser ham spille. Det er noe blodfattig over Cilic.

Ta for eksempel serven hans. Hvorfor har ikke en så lang mann som Cilic (198 cm) en bombe av en førsteserve? En skikkelig flat kanon som setter skrekken i motspillerne? I dag hadde han 25 ess, men det er ikke så mye mot 289-rankede Tomic. Cilic sin vanligste førsteserve er en kick-serve med mye knebøy og oppkast tilsynelatende rett over hodet, og til tross for at han ikke går for monsterserver på førsteserven, fikk han bare inn 46 prosent i dag. Tomic returnerte dem meget godt.

Hvor vanskelig kan det være å forbedre førsteserven for Cilic? Landsmann Goran Ivanisevic er bare en telefonsamtale unna, og ess-maskinen Ivo Karlovic kan vel også gi et tips eller to.

Cilic har stort vingespenn, noe som gir gode forusetninger for å rappe til ballen alvorlig hardt. Mot Tomic gjorde han sjelden det. Forehanden hans er mindre overskrudd enn Nadals, og er ikke like drepende flat som f.eks Del Potros. Den er et sted midt i mellom, og var ikke særlig effektiv mot Tomic.

Tomic er også høy (193 cm), men ingen typisk kraftspiller av den grunn. Det tok litt tid før jeg husket hvem han minner meg om: Gilles Simon. Tomic ga Cilic en skikkelig fruktsalat av ulike tennisslag i dag: Løse baller, underskru, skarpt vinklede backhander, noen nettangrep, kontrollerte forehander ut av banen i stedet for kraftvarianter – veldig gøy å se på, og sikkert hekkans frustrerende for Cilic.

Jeg kom inn på slutten av første sett, i tie-breaket. Det var tett helt til slutten, og det var Tomic som hadde mest tålmodighet. Cilic ble i store deler av kampen med på Tomic sitt opplegg, og ble stående og slå ganske safe grunnslag. Tomic er junior og 289 i verden, Cilic er en mann og ranket 14 i turneringen. Jeg lurte på når Cilic skulle begynne å kjøre Tomic rundt på banen, for det skal være en stor forskjell mellom dem. Cilic hadde flyt i perioder, men så ikke ut som en tittelkandidat.

Tomic kommer til å bli bedre og bedre i årene som kommer. Også han kan få mer ut av serven sin. Det mest fascinerende med Tomic er at han til tider så ut til å rusle rundt på banen i duellene, ser nesten nonsjalant ut. Og slagene hans er utrolig økonomiske, i kontrast til Cilics omstendelige serve og forehand.

Cilic slo Wawrinka i finalen i Chennai rett før Australian Open. Nå møter han Wawrinka igjen, i neste runde. Wawrinka hadde en kort tresetter i dag, og basert på dagens Cilic-kamp tror jeg Wawrinka får sin revansje.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=tomic&iid=7599437″ src=»c/a/d/3/2010_Australian_Open_9c5e.jpg?adImageId=9332217&imageId=7599437″ width=»500″ height=»332″ /]

Ett uspennende og ett spennende oppgjør

Lagene i helgens semifinaler har offentliggjort uttaket til kampene. Spania møter Israel hjemme, og det er en formalitet av en semifinale. Selv uten sine to beste spillere (Nadal og Verdasco) er Spania overlegent bedre enn Israel. Spania har 12 spillere i topp 100 i verden, deriblant fem i topp 25.

Tomas Berdych er brukbar på grus, og kan skape problemer for Kroatia denne helga. Bildet er fra French Open 2006. (Ballen er såvidt synlig til venstre for 1-tallet på reklamen.)

Litt overraskende er Ferrero blitt valgt i single i stedet for Robredo – Robredo er ranket over Ferrero på ATP-listen. Trener Albert Costa må mene at Ferrero er i bedre form, hvis Robredo da ikke er skadet.

Kroatia har valgt å spille semifinalen mot Tsjekkia på grus. Jeg skjønner ikke helt logikken bak. Kroatene stoler på Cilic og Karlovic, som etter min mening er best på raske hardcourtdekker. Cilic har for eksempel statistikken 22 seire og 20 tap på grus i karrieren. Karlovic er enda dårligere: 29 grusseire, 37 tap.

Tsjekkerne har Berdych og Stepanek, som også er best på hardcourt, men Berdych er på papiret den beste grusspillerne av alle i dette oppgjøret: 3 titler på grus, og statistikken 65-44 i gruskamper. Hvor smart var det av kroatene å velge grus til dette oppgjøret?

I stedet for en skikkelig shoot-out på raskt dekke, får vi en haug spillere som egentlig ikke liker å spille på grus. Det blir uansett spennende, og jeg tviler på om det er avgjort etter tre kamper. Interessant å se om Cilic har beholdt formen fra US Open.

PS: Sveits møter Italia i forsøket på å kvalifisere seg til spill på øverste nivå neste år. Roger Federer er med, og skal etter planen spille tre kamper. Jeg regner med at han slipper å spille søndagen dersom Sveits har en 3-0-ledelse på det tidspunktet.

Murray for passiv, igjen

For fjerde gang i år forsvant Andy Murray ut av en Grand Slam-turnering etter å ha tapt for en spiller som satset mer. Marin Cilic reddet to settballer på 4-5 i første sett, og Murray hadde aldri en sjanse etter der. Til slutt ble det 7-5, 6-2, 6-2 for Cilic. (Faktisk samme settsifre som da Murray tapte i finalen mot Federer i fjor, bare rekkefølgen er litt annerleders – 6-2, 7-5, 6-2 i fjor.)

Dette var uten tvil den store overraskelsen på Flushing Meadows i går. Les Peter Bodo, Steve Tignor og Jon Wertheim sine tanker om kampen. Tignor:

He’s relied on his speed, his ability to counterpunch in a varied and crafty way that can’t easily be attacked, and a return of serve that he uses as a forcing weapon. The formula has worked on most days; Murray is 53-8 in 2009. But it’s also a tactic that’s predicated on his opponents ultimately making a mistake or giving him an opening, and those aren’t as easy to come by at the Grand Slams. Everyone in the Top 15 or 20 has arranged their schedules to peak for these two weeks. Over the course of seven matches, you’re virtually guaranteed to come across at least one player who is dialed in. And Murray has: His four Slam losses this year all came to guys who were playing above their normal levels. His passive style is a giving one, for better and for worse—Murray gives his opponents a chance to self-destruct, but he also gives them a chance to find their best form.

Hva kan Murray gjøre? Murray må være villig til å risikere mer for å vinne de største kampene. En risikoanalytiker vi fortelle at alle mennesker har sin egen terskel for risiko, som vanskelig lar seg endre. Men det er mulig. Sampras tok større sjanser mot slutten av karrieren. Nadal er mye bedre offensivt enn for noen år siden. Agassi gikk motsatt vei, og ble sikkerheten selv i de siste årene av karrieren.

Murray kan selvsagt fortsette som før, og satse på at han klarer å snike seg gjennom en Grand Slam-turnering uten at han møter en høyrisikospiller som spiller over evne. Men da kan han få flere sesonger som 2009.

Cilic – Del Potro i kvartfinalen. Vanskelig å spå en vinner der.

Unge skuffelser i 2009

I natt ble Gael Monfils (22) slått i Montreal av Juan Carlos Ferrero (29). Monfils har ingen titler hittil i år, med finaletap i Acapulco som beste resultat.

Den største skuffelsen av de unge på ATP-touren er Ernests Gulbis (20) fra Latvia. For ett år siden var han nummer 38 i verden (hans beste ranking). Nå er han 101, og har i 2009 en statistikk på 13 seire og 20 tap. Gulbis har ikke kommer lenger enn andre runde i noen turnering så langt i år, og er i karrieremessig fritt fall.

Marin Cilic har vunnet to små titler i 2009. Hans beste prestasjon er de to seirene mot USA i Davis Cup for Kroatia. I Grand Slam-turneringene har han tapt for Del Potro, Murray og Haas. Det er ingenting å skamme seg over, men Cilic venter fortsatt på et gjennombrudd i de største turneringene.

Monfils og Cilic har på ingen måte dårlige sesonger, de mangler bare det gjennombruddet. Er de gode nok til å vinne kamper i de store turneringene mot Federer, Nadal, Djokovic og Murray, som har mange gode år foran seg på tennisbanen? Dersom Cilic, Monfils og Gulbis har planer om å etablere seg i toppen, må de få ut fingeren. Av de tre mener jeg Cilic har best sjanse i US Open som begynner 31.august.

Stakkars Robin Söderling

French Open Svensken er klar for tredje runde, og møter sin gamle erkefiende Rafael Nadal der. De spilte i Roma nylig, og da fikk Söderling ett game til sammen.

Etter den kampen blir det litt mer interessant. Davydenko eller Verdasco møter Nadal i fjerde runde. En annen spennende kamp på den siden av trekningen er Cilic-Murray. John McEnroe holdt fram Cilic som en kommende storspiller da han var gjest i Game, sete & Mats i dag.

Morsomt øyeblikk der: McEnroe avsluttet omtalen av Cilic med å si at han likte det når de snille fyrene gjorde det bra, et utsagn som fikk Wilander til å fnise, før McEnroe i godt humør lurte på hvorfor det utsagnet var merkelig. Så ut som de likte hverandre godt. Wilander og McEnroe har begge 7 Grand Slam-titler.

Hjemmeseier, hjemmeseier, borteseier

Denne uken er definitivt en uken derpå etter Australian Open. Hvem kommer ved årets slutt til å huske hvem som vant turneringene i Zagreb og Vina del Mar?

Kanskje er det i overkant kynisk å se sånn på det. Både chilenerne i Vina del Mar og kroatene i Zagreb fikk valuta for pengene. Fernando Gonzalez vant på hjemmebane for fjerde gang. (Jeg har ikke giddet å sjekke hvorfor turneringen heter Movistar Open. Er Vina del Mar det chilenske svaret på Hollywood?). Gonzalez har nå 11 titler i karrieren. Fire av dem i Vina del Mar, altså en tredel av karrierens pokaler har kommet på hjemmebane. Ikke så rart han kommer tilbake år etter år.

Marin Cilic tok årets andre tittel da han vant turneringen i Zagreb, mot landsmann Mario Ancic, 6-3, 6-4. Sikkert stor stemning der også.

Jo-Wilfried Tsonga vant turneringen i Johannesburg, Sør-Afrika. Kjekt med en tittel, men listen over motstandere var ikke all verden. Hans høyeste rankede motstander var Chardy, 61 i verden, som han slo i finalen, 6-4, 7-6.

Lang tynn mann

Tennis på tv:
Marin Cilic – Janko Tipsarevic 6-4, 0-6, 6-4
Kvartfinale, Chennai

Mange mener kroatiske Marin Cilic kommer til å gjøre store ting i framtiden. I likhet med alle andre tennisspillende kroater, er han høy som en postgirobygning. Jeg så andre og begynnelsen tredje sett da Cilic slo Tipsarevic 6-4, 0-6, 6-4 natt til lørdag.

Tipsarevic er den lille kvikke serberen som holdt på å slå Federer ut av Australian Open for et knapt år siden. I andre sett hadde han fullstendig kontroll på Cilic. Han fikk tilbake mange av servene (som jeg synes er for dårlige i forhold til Cilic sin høyde) og holdt ballen i gang til Cilic slo seg bort.

Cilic har et enormt vingespenn, og får dermed opp stor rackethastighet som betyr harde slag. Men jeg synes Cilic er ganske treig, og lat i fotarbeidet: Han tar store steg, justerer ikke med små skritt for å komme i rett posisjon, og han er ganske dårlig på lave baller.

Men noe må han ha gjort rett i tredje sett, for etter at jeg la meg (vel vitende om at husets yngste ville vekke meg et par ganger før det ble morgen), dro han kampen i land.

Du skal være bra tennisnerd for å få kriblinger av semifinaleoppsettet i Chennai:
Marin Cilic – Marcel Granollers
Somdev Devvarman (indisk wildcard) – Rainer Schüttler

The kids are alright

Flere unge spillere har presentert seg på ATP-touren i år: Del Potro, Nishikori, Cilic, Tsonga. Alle disse fire henger med fortsatt i US Open, og spiller tredje runde (som tilsvarer 16-delsfinale hvis det gir mer mening) i dag eller i morgen.

Jeg så deler av Cilic sin seier over Ginepri i går kveld. Jeg kom inn i fjerde sett, hvor Robby Ginepri skulle serve for settet. I stedet ble han brutt av kroaten, som deretter servet hjem kampen.

Jeg har bare sett Cilic i glimt tidligere. Han er høy og har selvsagt en hard serve. Jeg slet med å se noen større plan i spillet hans. Forehanden hans introduseres med svære bevegelser hver gang, og den er hard, men sjelden veldig velplassert. Cilic hadde noen fine backhander ned langs linjen. Kommentatoren på Eurosport refererte til Cilics egne uttalelser om at backhanden er hans beste slag. Det er vanskelig å forstå, all den tid Cilic stadig valgte å gå rundt backhanden for å slå sine harde, men som sagt ganske dårlig plasserte forehander.

Cilic får det verre i neste kamp, hvor han møter verdenstreer og fjorårsfinalist Novak Djokovic. Jeg tror Djokovic tar seg greit av Cilic sin kraft. Kroatia mot Serbia setter en ekstra spiss på det oppgjøret.

Andre interessant kamper i tredje runde, og mine vinnertips i fet skrift:
Blake – Fish
Monfils – Nalbandian
Ferrer – Nishikori
Del Potro – Simon
Nieminen – Gonzalez
Robredo – Tsonga
Davydenko – Tursunov
Stepanek – Federer (han har slått Federer på grus i år)