Patetiske argentinere

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Har vært på kurs og revet kjøkken (ikke på kurset, men hjemme).

Så hva har skjedd siden sist? Federer har vunnet nok en tittel, Kroatia og Slovakia har kvalifisert seg til Davis Cup-finalen og ellers lite spennende.

Bortsett fra at Mariano Puerta er tatt i doping. Hva har han felles med Guillermo Coria, Guillermo Cañas og Juan Ignacio Chela? Jo, alle er fra Argentina, er best på grus, ganske kjedelige å se på, og alle har brukt doping.

Tennis er en av de reneste sportene i verden. Hvis noen av de nevnte herrene hadde vært geniale ballartister med utholdenhetsproblemer (på banen, hvis du lurte), kunne jeg skjønt det. Men det er de ikke. De er helt middels gode spillere, som har mye å hente på andre ting enn kondisjon. Variasjon av spillet, for eksempel. Eller serving. Eller volleyer.

Nå ser de ekstra teite ut: Ikke bare doper de seg, de kommer forsyne meg fra samme land. Puerta ble til alt overmål tatt for andre gang i karrieren, og en mer velformulert søknad om livstidsutestengelse kan jeg vanskelig tenke meg.

Ferrero krabber seg oppover

Juan Carlos Ferrero har vært mye skadet de siste årene, men på sitt beste er det ingen som slår ham på grus. Få slår ham på hardcourt også, i sin beste form.

Den er han langt unna akkurat nå, men seieren mot formsterke Guillermo Cañas i Key Biscane er akkurat den typen kamper han må vinne for å nærme seg toppen igjen (6-4, 2-6, 6-4). French Open er fortsatt en mulighet for JCF. Én gang fan, alltid fan.