Ah, høsten. Lam, sopp, løv, kvalifiseringskamper i fotball og …David Nalbandian! Argentineren vant som kjent fjorårets siste Masters-turneringer i Madrid og Paris. I dag slo han Söderling i Stockholm-finalen, og drar til Madrid med mye selvtillit.
Nadal, Djokovic, Murray og Federer rører også på seg i den spanske hovedstaden. Bør bli kjekt.
Apropos Stockholm: Hedersmannen Jonas Björkman spilte sin siste kamp på hjemmebane.
Svenskene sliter. Thomas Johansson og Jonas Björkman får snart honnørbillett på bussen, men er likevel to av deres beste kort. Robin Söderling har etablert seg i topp 50, men for en tennisnasjon som Sverige er det som om den beste norske skiløperen skulle kjempet om topp 10 i klassisk langrenn. Joachim Johansson har aldri blitt helt god etter skader.
Thomas Johansson er den siste som vant en Grand Slam-turnering, Australian Open 2002. En svensk sportskommentator sammenlignet den tittelen med Torgny Mogrens VM-gull på 50 km i 1993: Stort, men samtidig en tittel som bidro til å kamuflere en underliggende krise for svenskene i den sportsgrenen.
Det er snart seks år siden Johanssons tittel. Det kan fort gå seks år til neste svenske Grand Slam-jubel. Bildet er fra French Open 2000, og jeg har tatt det selv. Johansson spilte mot Christian Ruud (og vant), såvidt jeg husker.
Rafael Nadal er i ferd med å avslutte sin andrerundekamp mot Werner Eschauer (trolig første og siste gang han nevnes i denne bloggen) når jeg skriver dette. Nadal har brukt lite krefter i sine to første kamper. Hans neste motstander er Robin Söderling fra Sverige. En høy fyr som server godt, og som må satse på å knocke Nadal ut på den måten. Så snart ballen kommer i spill på det relativt trege grasdekket, har Nadal en kjempefordel.
Söderling sin seier i fire sett over den tidligere semifinalisten Grosjean er gledelig for svenskene. De har også Jonas Björkman med i neste runde. Gamlefar Björkman møter enda eldre Wayne Arthurs i neste runde – de to er til sammen 71 år gamle!
Tilbake til Nadal: Dersom han slår Söderling, venter vinneren av Youzhny og Nieminen. I utgangspunktet tror jeg Youzhny har en fair sjanse mot spanjolen. Det spørs hvor lenge han må spille mot Nieminen, som er en tålmodig og smart fyr. Youzhny var på banen i nesten fire timer mot Gilles Simon fra Frankrike, og det er ikke noe supert tegn for russeren.
Jeg tipper Nadal klarer de to neste kampene sine, og møter Tomas Berdych i kvartfinalen. Det bør bli en kanonkamp. Studer trekningen selv, hva tror du?
Jeg var i Stockholm i pinsen. Det er en bra by. God mat, trivelige folk, fin natur og flotte hus. Vi så Victoria (ja, hun) på Djurgården. Vi lo av gamle og nye poenger. Stockholm er en av de fineste hovedstadene jeg har vært i.
Men dette skulle handle om tennis, og i så måte er Stockholm et stykke unna begivenhetenes sentrum akkurat nå. Det viktige skjer i Paris, hvor French Open spilles. Det meste har gått etter skjema så langt: Regn, enkle kamper for Nadal og Federer, tidlig tap for Safin.
Den største taperen så langt er USA, som mistet alle sine åtte (?) spillere i første runde. Det er helt latterlig at tidenes beste tennisnasjon ikke klarer å lage spillere som er brukbare på grus. Amerikanerne unnskylder det med at de er oppvokst på hardcourt, og dermed ikke har grustennis i blodet. Tja, hvorfor ikke lage noen flere grusbaner, da? Det amerikanske tennisforbundet får inn millioner på US Open hvert år, og landet har best rekruttering av alle. Chang, Courier og Agassi har alle vunnet i Paris, så kanskje handler det bare om at dagens generasjon er for dårlig. Andy Roddick var seedet som nummer tre i turneringen, og det forteller alt om et seedingsystem som trenger oppussing.
En annen stor taper for tiden er – advarsel: rød tråd! – Sverige. Deres beste spiller akkurat nå er Robin Søderling, ranket 28 i verden. Han forsvant i første runde. Gamlingene Björkman (39 og Johansson (79) er de to eneste andre svenskene i topp 100. De største svenske klatrerne på ATP-rankingen er Carl Bergman, Daniel Kumlin og Tim Göransson. De ligger langt nede på listen, og er alle rundt 20 år. Tennis er en sport for de unge. Det hører med til unntakene at spillere blir verdensnavn uten å ha satt sitt preg på sporten i slutten av tenårene. Patrick Rafter er i farten den eneste jeg kommer på.
Turtips, ja. Gøteborg er en nesten like fin by som Stockholm. Hvis du vil ha en tennistur i høst, så reis dit. 23-24 september møtes USA og Sverige til semifinalen av Davis Cup, og billettsalget har allerede startet. Selv om både verken Sverige eller USA er noe særlig på grus lenger, bør det innendørs oppgjøret bli severdig.
John McEnroe slår seg sammen med Jonas Björkman, og skal spille double- turneringen i San Jose til vinteren. Og jeg siterer den gamle ballkunstner:
We are coming to play San Jose for one reason — to win the SAP Open doubles title.
Det gjør de neppe, men det vil kaste glans over en turnering og periode av ATP-året som er meget dødt. McEnroe er 46. Han holder kanskje i et par kamper, men neppe en hel turnering. Det er uansett bra for den gamle skrotten at double-kampene i turneringen spilles med to sett og deretter tiebreak til 10.
McEnroe er som haien, hvis han ikke svømmer og får oppmerksomhet til enhver tid, dauer han. Husk, dette er mannen som følte at «jeg fikk ikke tatt skikkelig farvel» da Steffi Graf trakk seg fra mixed double-samarbeidet i Wimbledon 1999. Jeg fniste godt da de ordene falt.