Tennis på tv:
Michael Berrer – Rafael Nadal 1-6, 6-3, 6-4
1. runde, Doha 2015
Rafael Nadal fyller 29 år til sommeren. I Qatar gjorde han comeback etter langvarig skade, og jeg så det siste settet. En tanke vokste utover settet: Er Rafael i ferd med å bli en publikumsfavoritt på sine voksne dager?
For her sto Michael Berrer, 34 år og med ranking solid på feil side av 100-tallet, og skulle serve kampen hjem. Han brøt i første game av tredje sett. Selv en rusten Nadal skal vende en slik situasjon. Berrer er keivhendt og spiller med enhåndsbackhand, og Nadal har god statistikk mot den slags folk. (Google statistikken den som gidder.) Berrer har en hengslete forehand og en serve han kunne plassere hvor han ville. Backhanden, alltid et ømt punkt mot Nadal, så temmelig middelmådig ut for meg, men Berrer havnet ikke i dype hengemyrer av den grunn.
Berrer klamret seg til ledelsen (som tabloidene ville sagt det) gjennom tredje sett, skjønt det ble ikke dramatisk før det siste gamet. Der slo han to dobbeltfeil, til publikums store glede. En underdog holder på å slå ut den store Nadal, og så prøver publikum å bue ham ut av stilen? Det hadde ikke forundret meg om de hadde prøvd å løfte f.eks Federer eller Djokovic gjennom på den måten, men Nadal? Til tross for alle triumfer har jeg inntrykk av at han blir ganske kjølig mottatt kloden rundt, selvsagt med unntak av Spania. Kanskje er det i ferd med å snu seg, slik det gjerne gjør når publikum innser at ingen karrierer varig evig, og at man må sette pris på geniene mens de fortsatt opptrer blant oss.
En mer kamptrent Nadal ville tatt dette, men Ferrer reddet seg inn i siste game. Australian Open-trekningen blir interessant for Nadal. Og ikke minst om han vil prøve å få mer matchtrening før den tid.
