Denne uka prøver Rafael Nadal å vinne Monte Carlo for åttende!!! gang på rad. Helt vilt. Det er et hint om at vi nærmer oss vår og sommer, French Open og sånne ting. Selv om kalenderen sier midten av april, er det vanskelig å få den helt store vårfølelsen når det er fem grader og snødrev utenfor kontorvinduene.
Stikkord: Benneteau
Forutsigbarhet er herlig
Dersom du kjøper billett til en ATP-turnering nå for tida, kan du være temmelig sikker på at de beste spillerne er med helt til slutt. Noen husker kanskje situasjonen på begynnelsen av tiåret, i tomrommet mellom Sampras-epoken og Federer-epoken: Mange rare folk ble nummer én i verden (Rafter, Kafelnikov, Moya), og dametennisen dominerte mediebildet.
Denne helga spiller verdens fire beste semifinale i Cincinnati (Federer, Nadal, Muray, Djokovic). Forrige helgs turnering i Montreal ble historisk, for da ble kvartfinalene spilt mellom de åtte øverst seedede spillerne. Det hadde aldri skjedd før.
Det er gøy med overraskelser, men for at flere skal bli interessert i tennis, er det bra at det er de beste som når langt i turneringene. Folk trenger å se noen kjente fjes når de skrur på tv-en.
Andy Murray møtte min gamle venn Julien Benneteau i kvartfinalen. De spilte blant annet en ballveksling på 58 slag, som selvsagt finnes på YouTube. Jeg er litt enig med dem som kommenterer klippet på YouTube – det var ikke en særlig aggressiv duell. Og Julien burde smashet vekk ballen de gangene han hadde sjansen.
Anyway, her er klippet:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=UqX0-fx8Eqw]
Finalesøndag
Roger Federer møter David Nalbandian i finalen i Basel. Det er bare sveitserens andre finale på hardcourt i år. Jeg tror han vinner, selv om Nalbandian er god på sånne raske innendørsbaner.
Andy Murray er ATP-tourens formspiller. Jeg blir meget overrasket om han taper mot Golubev i finalen i St. Petersburg, selv om russeren spiller på hjemmebane.
I Lyon møtes Söderling og min gamle venn Benneteau i finalen. De slo ut Simon og Söderling i semifinalene, to spillere som kjemper desperat for å nå ATP-sluttspillet.
Ana Ivanovic spiller sin første finale siden seieren i French Open søndag, mot Vera Zvonareva i Linz. I Luxembourg kan Caroline Wozniacki fra Danmark toppe gjennombrudssesongen med seier i finalen mot Dementieva. Det blir en god tålmodighetstest for Wozniacki.
Jelena Jankovic har sikret seg førsteplassen for året. Hun kommer til å være verdensener ved nyttår uansett hvordan det går i WTA-sluttspillet.
Julien redder franskmennene
Jeg ble en liten fan av den franske arbeidshesten Julien Benneteau da jeg så han slå ut Marcos Baghdatis på en dassblaut bane i Paris i fjor. Han kommer aldri til å tjene mest, bli nedrent av damer eller få poeng for eleganse, men det var likevel noe ved Benneteau som fascinerte meg.
Når alle stjernene er borte fra turneringen som spilles i Marseille nå, er Benneteau mannen som redder dagen for hjemmepublikum. Han slo ut solide David Ferrer, 4-6, 6-0, 6-1. Jeg aner ikke hvordan Ferrer kan tape så voldsomt, han må ha vært syk eller noe sånt.
Både Mahut og Santoro tapte, så Benneteau er den eneste franske igjen i gamet. Söderling, Björkman, Nieminen (neste motstander for Benneteau) og Youzhny er også videre til kvartfinale. Jo, forresten, Gasquet og Gicquel spiller mot hverandre, så Frankrike får enda en spiller i kvartfinalen.
Her har du Benneteau fra kampen mot Baghdatis i sommer. Et herlig bilde:
Kulthelt: Julien Benneteau
Våre helter er dem som ligner litt på oss selv, eller i det minste slik vi ønsker å være. Jeg tror i alle fall at det er grunnen til at jeg har fått sansen for Julien Benneteau.
Jeg hadde verken sett eller hørt om franskmannen før jeg så ham i en forblåst kamp mot Marcos Baghdatis under årets French Open. Det er en av de sureste dagene jeg har opplevd på Roland Garros, vind og regn og et langt avbrudd i spillet. Benneteau var lang, ikke særlig elegant og ikke særlig publikumsvennlig.
Men mot den flashy Baghdatis, finalist i årets Australian Open, nektet Benneteau å gi seg. Oppildnet av hjemmepublikum på den fantastiske Court 1 trykket han Baghdatis skikkelig ned i grusen. Jeg tenker oftere tilbake på den kampen, enn noen andre jeg så på årets French Open. Bildet under er fra et av de få solfylte øyeblikkene i den kampen.
Benneteau slo Baghdatis på hardcourt også i sommer, og jeg håper han gjør det skarpt i US Open, som begynner neste mandag. Ei uke igjen, altså. Hoorray!
En blaut, lang torsdag
Tennis LIVE:
Julien Benneteau – Marcos Baghdatis 3-6, 6-4, 6-3, 6-7, 6-4
2.runde, French Open
Court 1, Roland Garros
Paris blir kalt The city of light, men denne formiddagen var det mer The city of våt ullsokk. Byen var pakket inn i skyer, som slapp fra seg vann hele dagen. I to timer ble det ikke spilt et poeng tennis, for da regnet det uten stans.
Dette var den første dagen min på Roland Garros, og jeg hadde billetter, ærlig kjøpt og betalt gjennom offisielle kanaler. Selv om det var 12 grader og drittvær, ble det en spennende formiddag. Kampen mellom Benneteau og Baghdatis ble en av de mest spennende jeg så på mine fire dager. Lange, sugende dueller på et dekke hvor ballen aldri skjøt fart.
Jeg lurer fortsatt på om årets Australian Open-finalist Baghdatis er en permanent storspiller, eller årets Rainer Schüttler (se: døgnflue). Oppgjøret mot Benneteau ga hint i begge retninger. Det første settet dro Baghdatis i land selv med middels spill. I stedet for å gire opp, tok Benneteau umiddelbart kommandoen igjen. Franskmannen feide gjennom sett 2 og 3 uten problemer.
I fjerde sett så Baghdatis igjen ut som en liten konge. Han var stort sett på hæla, men ga seg ikke. Så gjorde han noe som indikerer kvalitet: Han reddet to matchballer, og presset fram et tie-break. Ikke med noe storspill, men besluttsom opptreden på de viktige ballene reddet skinnet hans, og i tie-breaket hadde han full kontroll.
Det sto 2-2 i sett, og Baghdatis så definitivt sprekest ut. Men igjen: Han klarte ikke å beholde flyten over til neste sett. Begge spilte stor tennis, og det var Benneteau som klarte å få det ene nødvendige servebruddet. Mot slutten av kampen klovnet Baghdatis litt (med blant annet en busefant!). Men mer enn publikums latter tror jeg nok han ville hatt en seier, men den tilfalt den hardtarbeidende franskmannen.