Trøtt kveld

Jeg hadde tenkt å se Federers kamp mot Andreev, men den begynte for seint og jeg var for trøtt. Våknet fra en dupp på sofaen i første setts tiebreak, og så Federer gi slipp på settet med en rekke bom. Jeg fryktet det verste da jeg logget meg inn i dag tidlig. Heldigvis er Federer videre til kvartfinalen, hvor han møter Gilles Muller fra Luxembourg.

Muller måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har spilt fryktelig mye tennis så langt. I åtendelsfinalen slo han ut Davydenko, og det er imponerende på hardcourt. Før eller seinere må Muller møte veggen. Jeg kan ikke se at Federer taper den kampen.

Vinneren av Federer-Muller møter vinneren av Roddick-Djokovic. Roddick blåste Gonzalez av banen i tre sett, mens Djokovic trengte fem sett mot Robredo – overraskende mye, spør du meg. Roddick og Djokovic har bare spilt to ganger mot hverandre. Jeg mener Djokovic er en mye bedre spiller punkt for punkt, men Roddick får hele New York-publikummet bak seg, og er i god form. Jeg spår Roddick i fire sett.

Kvartfinalene, med mine favoritter:
Nadal – Fish
Del Potro – Murray
Roddick – Djokovic
Federer – Muller

Årets verste kamp

Tennis på tv:
Igor Andreev – John Isner 3-6, 7-6, 7-5
2. runde, Cincinnati Masters

Som tennisfan ser jeg verdien i de aller fleste kamper. Jeg finner som regel noe å glede meg over. Men kampen Andreev-Isner er jeg glad for at jeg bare fikk sett avslutningen av, for det var grusomt.

Det er to mye omtalte slag jeg har gledet meg til å se: Andreevs forehand og Isners serve. Begge går for å være gode. Andreev sin forehand fikk jeg nesten ikke sett, for han slo den stort sett langt ut. Slaget manglet både Nadals presisjon og Gonzalez´råskap, og jeg lurer på hvorfor den har et så godt rykte.

Isner er høy, og får mye gratis i serven på den måten. Andreev sto tidvis bak i reklameskiltene for å returnere på det raske underlaget. Dekket er så raskt at Isner servet 27 (tror jeg det var) ess på tre sett. Det er mye.

Resten av Isners spill var en lidelse. Han hadde null selvtillit i grunnslagene, med en krøkkete forehand helt uten selvtillit og en tohåndsbackhend helt uten sting. Likevel var det han som hadde overtaket i de fleste grunnlinjeduellene, og hadde masse sjanser til å bryte russeren. Andreev var bakpå i de siste gamene, men brøt Isner helt på slutten og tok kampen.

Grusomme greier.

Andreev klar for grustjeneste

Russerne har hjemmebane i kvartfinalen mot Tsjekkia i Davis Cup. Det betyr at de kan velge hvilket dekke kampene skal spilles på. Det har de gjort allerede, og kampene skal spilles på grus. Tankegangen er nok at tsjekkernes beste (Stepanek og Berdych) er best på raske dekker. Igor Andreev er tiltenkt en rolle i laget.

Det er smart å se an motstanderlaget, men jeg synes også det er litt defensivt. Russerne Youzhny og Davydenko er knallgode på raske dekker, og har en glimrende sjanse mot Berdych og Stepanek der også. Davis Cup-nerder (jeg det er tusenvis av dere der ute) husker nok russernes fiasko på hjemmebane i finalen mot USA i 1995, da et ekstremt tregt grusdekke skulle knekke amerikanerne, og da særlig Sampras. Det slo helt feil.

Amerikanerne sin største underlag-flause kom i 2002, da Pete Sampras på hjemmebane tapte gresskampen mot grusdyret Alex Corretja.

Gode Davis Cup-oppsummeringer

Som forventet tok Bryan-brødrene seg av doublekampen mot Andreev/Davydenko, ga dermed USA en avgjørende 3-0-ledelse. Etter å ha lest Steve Tignor sin eksellente rapport, ble jeg veldig nysgjerrig på Igor Andreev. Jeg husker at han i 2005 var den siste som slo Rafael Nadal på grus før Nadal begynte sin to år lange seiersrekke på underlaget.

Dermed er all meningsfull tennis for i år unnagjort. Men det er ikke lenge til neste sesong – sjekk terminlistene for ATP- og WTA-tourene.

Noen raske spådommer

Denne saken handler om French OpenDe to siste kvartfinalene for menn spilles i dag. Uansett hvem som vinner hele turneringen, vil vedkommende ha gjort det gjennom å slå fabelaktige spillere. Ingen enkle trekninger i år (det mest ekstreme tilfellet må ha vært Sampras sin seier i Wimbledon 2000).

Nadal – Moya: Nadal i tre eller fire sett. Han kan alt som Moya kan, bare bedre. Og han er yngre, sultnere og springer fortere. Moya har slått Nadal på hardcourt begge gangene de har møttes der. Nadal har slått Moya tre av tre ganger på grus, inkludert i 2003, da Nadal var knapt 17 år. Moya tok ett sett mot Nadal i Roma tidligere i år. Klarer han å ta tre i Paris? Neppe.

Djokovic – Andreev: Møttes i Estoril i april, da vant Djokovic i tre sett. Han er favoritten igjen, selv om Andreev er i god form.

Djokovic mot Nadal i semifinalen kan bli morsomt. De møttes jo i fjor, da Djokovic trakk seg etter to tapte sett, med kommentaren «jeg følte jeg hadde kontroll på kampen» (!).

Federer og Davydenko er allerede klare for semifinalen på motsatt side av trekningen. Federer leder den innbyrdes statistikken 8-0.

Roddick: Viktig mann for sporten

Jeg er ingen stor fan av Andy Roddick som tennisspiller, men det er viktig for sporten at han henger med i toppen. Han er amerikansk, han viser følelser og han er reflektert og vittig. Sjekk intervjuet hans etter tapet for Igor Andreev i Indian Wells.

Blant høydepunktene:

Q. Is his [Andreev’s] head one of his weapons? His forehand and his head?

ANDY RODDICK: His head?

Q. Does he have a good head?

ANDY RODDICK: What, does he like throw it at people?