Pete Sampras fikk – som vanlig – siste stikk i en duell med Andre Agassi. Det har vært en del skriverier om Agassi sine kommentarer mot Sampras i oppvisningskampen i Indian Wells nylig. Sampras imiterte Agassi sin gange. Det var en svak parodi, men Agassi skulle ta igjen ved å vise at Sampras var en gnier. (Det skriver han også om i boka si.)
Denne uken er definitivt en uken derpå etter Australian Open. Hvem kommer ved årets slutt til å huske hvem som vant turneringene i Zagreb og Vina del Mar?
Kanskje er det i overkant kynisk å se sånn på det. Både chilenerne i Vina del Mar og kroatene i Zagreb fikk valuta for pengene. Fernando Gonzalez vant på hjemmebane for fjerde gang. (Jeg har ikke giddet å sjekke hvorfor turneringen heter Movistar Open. Er Vina del Mar det chilenske svaret på Hollywood?). Gonzalez har nå 11 titler i karrieren. Fire av dem i Vina del Mar, altså en tredel av karrierens pokaler har kommet på hjemmebane. Ikke så rart han kommer tilbake år etter år.
Marin Cilic tok årets andre tittel da han vant turneringen i Zagreb, mot landsmann Mario Ancic, 6-3, 6-4. Sikkert stor stemning der også.
Jo-Wilfried Tsonga vant turneringen i Johannesburg, Sør-Afrika. Kjekt med en tittel, men listen over motstandere var ikke all verden. Hans høyeste rankede motstander var Chardy, 61 i verden, som han slo i finalen, 6-4, 7-6.
Andy Roddick slo Marat Safin i fire sett (7-6, 2-6, 6-4, 7-6), og ser mer og mer ut som den sterkeste utfordreren til Federer.
Det har vært lite snakk om Mario Ancic til nå. Han er Roddicks neste motstander. Ancic sin kamp gikk bare til tre sett, med de brutale settsifrene 6-3, 6-2, 6-1 over Dominik Hrbaty. Den kampen varte bare i 1 time og 43 minutter, mot Roddick sine 3 timer og 15 minutter mot Safin.
Ancic server godt: 76 prosent førsteserver, 13 ess og ingen dobbeltfeil mot Hrbaty er sterkt. Resten av kampstatistikken er også imponerende: Han vant 7 av 8 breakballer og 80 prosent av nettangrepene. Ancic er lang og slår hardt, og jeg tror ikke han frykter Roddick. Selv om Roddick har vunnet alle de fire tidligere kampene.
Goran Ivanisevic kommer sannsynligvis ikke til å spille Davis Cup-finalen for Kroatia mot Slovakia. Og godt er det.
Oppgjøret er nokså åpent, med Kroatia som en knapp favoritt. De har Ljubicic, som er den beste singlespilleren av dem. Ancic er mer ustabil.
Slovakia har Beck, stødig og grå. Hrbaty er i stand til å spille alt fra forferdelig til fantastisk. Det samme er Ancic.
For den jevne tennisinteresserte vekker ikke Slovakia – Kroatia den store entusiasmen. Davis Cup som helhet ville tjent stort på å legge turneringen i et annet format, f.eks a la VM i fotball hvert annet eller tredje år.