Stikkord: Alcaraz

OL-finalen Djokovic – Alcaraz game for game

Alcaraz og Djokovic gjør opp om OL-gullet i Paris 2024. Uansett hvem som vinner, kommer det til å få langtrekkende konsekvenser for karrierene deres:

Djokovic har aldri vunnet OL, og dette er siste sjanse. Alcaraz kan fortsette CV-byggingen sin (han har allerede vunnet Wimbledon, US Open og French Open) hvis han tar OL-gull. Argumentet om at han vil ha mange muligheter hvis han ikke vinner i dag, kjøper jeg ikke. Fire år er lang tid til neste sjanse, og hvem vet hvor Alcaraz er i karrieren og livet i 2028 og 2032?

Okei:

Første sett

Djokovic – Alcaraz 1-0: Djokovic tar de tre første poengene. Alcaraz tar de to neste etter å ha løpt opp en stoppball og satt press med en forehand. Djokovic vinner gamet med en serve som Alcaraz ikke klarer å returnere.

Djokovic – Alcaraz 1-1: Og maktkampen er i gang. Djokovic holder det gående med mange baller midt i banen, men dype, og kommer seg til en breakball. Alcaraz redder den med en dristig stoppball spilt med forehand fra eget backhandhjørne, og slipper unna med skrekken. Begge har holdt serve til nå.

Djokovic – Alcaraz 2-1: Alcaraz får 0-30 i Djokovics serve, men spiller to hissige poeng som fører til feilslag, og Djokovic holder serven. Kampbildet er at Alcaraz har større trykk i slagene, Djokovic må vinne med rutine og kontringer. Alcaraz kommer nok til å dra Djokovic framover i banen så mye han kan.

Djokovic – Alcaraz 2-2: Djokovic vinner de tre første poengene, og har tre breaksjanser. Alcaraz redder dem på spektakulært vis. Det må vel komme et brudd snart?

Djokovic – Alcaraz 3-2: Alcaraz har breaksjanser, men Djokovic holder. Jeg sitter med en følelse av at Alcaraz vinner dette, særlig hvis det blir en lang kamp.

Djokovic – Alcaraz 3-3: Alcaraz holder, for en gangs skyld uten problemer.

Djokovic – Alcaraz 4-3: Jeg vet ikke hvem som opererte kneet til Djokovic i sommer, men vedkommende fortjener en stor del av gull- eller sølvmedaljen som skal deles ut i dag. Serberen, 37 år gammel og nyoperert, cruiser gjennom servegamet.

Djokovic – Alcaraz 4-4: Alcaraz holder blankt. Det lukter tie-break nå.

Djokovic – Alcaraz 5-4: Hvor mange breaksjanser hadde Alcaraz der? Jeg husker ikke. Fantastisk game fra begge, som Djokovic til slutt vinner. Ren reklame for sporten tennis, var det.

Djokovic – Alcaraz 5-5. Djokovic er to poeng fra settet på 30-30, men Alcaraz tar de to neste poengene. Eimen av tie-break ligger tungt over settet.

Djokovic – Alcaraz 6-5: Blir spillerne smittet av å være på banen med smilende Alcaraz? Jeg har i alle fall aldri sett Djokovic så blid og fornøyd i en kamp hvor så mye står på spill. Han holder serve etter sedvanlig mye turbulens.

Djokovic – Alcaraz 6-6: Alcaraz redder settball og tar seg til det lenge spådde tie-breaket.

Djokovic – Alcaraz 7-6: Tie-break. Djokovic vinner. Og han vinner andre sett 7-6, da jeg stort sett laget middag. For en mann!

Tomt for spansk pepper

Ram/Krajicek (USA) – Alcaraz/Nadal (Spania) 6-2, 6-4
Kvartfinale double, OL 2024

To gode singlespillere skal ha en mer enn brukbar sjanse mot et godt doublepar. Carlos Alcaraz og Rafael Nadal hadde singlemerittene og publikum med seg, men klarte ikke å slå amerikanerne Ram og Krajicek. (Er sistnevnte i slekt med nederlenderne Michaëlla og Richard Krajicek? Må finne det ut.)

Jeg kom inn i slutten av første sett. Både Alcaraz og Nadal virket rustne. Publikum gjorde alt i sin makt for å gi dem overtaket i andre sett, men spanjolene misset stadig vekk slag som de prikker inn på gode dager. Særlig Alcaraz spilte et svakt andre sett, syntes jeg. Samtidig spilte amerikanerne smart, og lot seg ikke plage av publikums forsøk på å løfte det spanske laget.

Jeg liker ikke å spille double, og jeg ser lite double på tv, så mine innsikter i øvelsens taktikk og strategi er liten. Men det var påfallende hvor ofte de spanske stjernene bommet fra grunnlinjen selv i posisjoner hvor de hadde tid til å stille siktet. Og all ære til amerikanerne som turte å holde stand ved nettet mot det iberiske skytset. Alt i alt satt jeg med en følelse av at amerikanerne fikk overtaket i duellene, mens Alcaraz/Nadal måtte gjøre noe spektakulært for å ta poeng. I lengden er det vanskelig å vinne kamper på den måten.

Nadal var rask av banen etter kampen. Det var ikke noe seremonielt over hans avskjed (?) med Roland-Garros. Jeg tipper han er mest irritert over at de ikke klarte å spille bedre i det som kanskje er hans siste store turnering. En gang konkurransemann, alltid konkurransemann.

(PS: Austin Krajicek er en fjern slektning av Wimbledon-vinner Richard Krajicek.)

Best når det gjelder

Tennis på tv:
Carlos Alcaraz – Alexander Zverev 6-3, 2-6, 5-7, 6-1, 6-2
Finale, Roland-Garros (French Open) 2024

Se der, ja, en vaskeekte klisjé i overskriften. Men jeg brukte den likevel, nå som Carlos Alcaraz har vunnet French Open.

Klarer du å ramse opp de tre siste turneringene Alcaraz har vunnet? Hvis ikke, kommer de her. Vi snakker om to Grand Slam-turneringer og én Masters:

  • Wimbledon 2023.
  • Indian Wells Masters 2024.
  • Roland-Garros 2024 (French Open).

Fra han vant Wimbledon i fjor sommer, gikk det høst, vinter og litt vår før han vant Indian Wells. Etter en sådär grussesong, vant han den viktigste grusturneringen, Roland-Garros (hva er greia med at de har begynt å skrive det med bindestrek?)

Carlos Alcaraz er med andre ord blitt en spiller for de største scenene. I skadefri tilstand er Alcaraz en trussel i alle Grand Slam-turneringer, for han har vunnet på hardcourt, gras og grus. Det er mer sannsynlig at han vinner Australian Open i løpet av karrieren enn at han ikke gjør det.

Alcaraz har vunnet sine tre første Grand Slam-finaler, og alle har vært hardt arbeid. Selv mot Casper Ruud i US Open 2022 var det perioder hvor han så kjørt ut. Finalen mot Djokovic i Wimbledon 2023 var en thriller.

Alcaraz måtte slite mot Zverev i finalen også. Da Alcaraz kastet bort 5-2-ledelsen i tredje sett i finalen mot Zverev, og tapte det, trodde jeg på tysk seier. Zverev var i en god flyt på serven, og backhanden hans ned langs linjen var en evig trussel. Alcaraz hadde jevnlig besøk av medisinmannen i pausene. (Finnes det ingen grenser for antall behandlinger i en kamp?)

Zverev har en god serve på sitt beste, men den kan svikte. Det skjedde i fjerde og femte sett, som forsvant fort. Zverev hadde muligheter og han hadde uflaks med et par linjeavgjørelser, men jeg satt også med et inntrykk av at han mistet motet.

Alle tenniskamper er en kamp mellom viljer. Alcaraz prøvde å få Zverev ut av den jevne rytmen langs grunnlinja, Zverev ville serve Alcaraz langt ut av banen og bruke backhanden ned langs linja. Men i fjerde og femte sett virket det som Zverev mistet troen på planen, og lukket seg mer inne i et dystert skall.

Neste stans: Wimbledon. Begge er selvsagt tittelkandidater der også.

Med tre Grand Slams til nå, hvor mange kan Carlos Alcaraz (akkurat fylt 21) vinne i løpet av karrieren?

En fartshump for prosjekt Casper Ruud

Casper Ruud (Wikimedia Commons)

Carlos Alcaraz – Casper Ruud 6-4, 2-6, 7-6 (1), 6-3
Finale, US Open 2022

Det ble en annerledes finale enn jeg hadde sett for meg. Alcaraz kom ikke sprintende ut fra start, og Ruud ble ikke overspilt. Men det var Alcaraz som fikk det første settet, og fikk roet nervene med en tredjedels seier i lommen. Klart det betyr noe.

Tenniskamper vinnes som regel av den spilleren som i minst grad trenger å gjøre tilpasninger i spillet sitt for å ha overtaket. I en kamp mellom Alcaraz og Ruud på hardcourt, er den spilleren Alcaraz. TV-vinkelen fra spillernes øyehøyde var spesielt illustrerende i dette oppgjøret. Alcaraz spiller ballen lavere over nettet, og ballen «skyter» mer gjennom banen enn Ruuds slag. På hardcourt vil Ruud trenge en kombinasjonsrekke av slag etter hverandre for å sette bort ballen. Alcaraz kan i større grad slå bort ballen uten den samme poengkonstruksjonen.

Legg til at Alcaraz også løper opp det meste og har et offensivt hode, og det var klart for alle at Ruud ville ha en tøff oppgave. Ruuds håp var å spille på et stabilt høyt nivå, og utnytte de uunngåelige fallene i Alcaraz´ spill.

På et punkt i tredje sett trodde jeg Ruud var i ferd med å feste grepet. Alcaraz virket litt flat, og Ruud spilte seg til settballer i Alcaraz´ serve. Da han ikke vant noen av dem, var kampen langt på vei avgjort. Alcaraz hadde ikke vunnet et eneste tiebreak i turneringen før dette tredje settet, men han blåste gjennom det mot en Ruud som forsvant aldeles etter at han tok det første poenget.

Casper Ruud hadde et par minutter hvor nivået falt i sett 1, 3 og 4, og det var disse periodene som kostet ham kampen. For der Alcaraz også hadde dårlige perioder, spilte han på sitt beste når han måtte.

Den Casper Ruud som spilte finalen i går, er milevis bedre enn spilleren han var for bare noen måneder siden. Han er bedre på nett, kan holde ballen i gang med backhanden og evner å klore seg fast i poeng som virker tapt. Casper Ruud er et tennisbyggverk som forsterkes og vokser år for år, med dedikerte byggmestere i kretsen rundt hovedpersonen, hver med sin spesialitet.

Casper Ruud har vunnet sitt første sett mot Carlos Alcaraz og sitt første sett i en Grand Slam-finale. Jeg liker måten Ruud har åpnet seg opp på de siste månedene. Han er blitt en Grand Slam-spesialist, og han sier rett ut at han vil bli nummer én i verden. At sindige Ruud sier det rett ut, forteller meg at han har stor tro på at det kan skje.