Løs kanon

Tennis på tv:
Andre Agassi – Tomas Berdych 3-6, 6-1, 6-4, 7-6
3.runde, US Open

Jeg må innrømme at det er lite av tennisen fra Flushing Meadows som har gitt meg ståpels til nå. Endelig kom oppturen. Det handler som regel om kontraster mellom spillerne for å skape en god kamp, og dette var et typisk eksempel.

Tomas Berdych slo Roger Federer i OL i fjor, er 19 år gammel og derfor selvsagt omtalt som et stort talent. Talentet hans er likevel begrenset: Han er sykt god til å slå harde server og flate forehander. Backhanden hans er ustabil, serven har lite variasjon, han beveger seg middels (lang fyr) og mangler rutine og finesse i spillet.

Men altså, forehand og serve. Mange har skapt seg en god karriere med disse to våpnene, og mot Agassi var Berdych til tider fantastisk. Alt gikk inn i første sett, dog med liten margin. Det var som å se en ung kloning av Thomas Enqvist.

Berdych er en type motstander som passer Agassi godt, for gamle Andre bruker kraften i motstanderens slag. Agassi bryr seg ikke om noen serveess imot, for han vet at sjansene kommer, og bruker dem godt.

I fjerde sett hadde Berdych stilt inn siktet, samtidig som Agassi beit godt ifra seg. På 2-3 hadde Berdych flere breakballer, men Agassi avverget dem med dødelig presisjon. Agassi viste også stor rutine ved å legge inn flere stoppballer jo lenger kampen varte, for å seigpine Berdych, som neppe utfordrer Lleyton Hewitt i spurtduell.

Tiebreaket ble en antiklimatisk avslutning, hvor Berdych så resignert ut allerede etter første poeng. Neppe topp 10-materiale, men en spiller som kan slå hvem som helst den dagen kanonen er finjustert gjennom fem sett.

Siden sist

Jeg har vært fire uker borte fra tennisoppdateringer, bortsett fra de spinkle greiene som finnes i norske papiraviser. Etter det jeg forstår har det ikke skjedd stort.

Det mest oppsiktsvekkende var vel Rafael Nadal som vant en hardcourt-turnering. Ikke hvilken som helst turnering – Masters i Montreal. Han møtte ikke de helt store hardcourt-kanonene på veien, men å slå både Moya, Grosjean og Agassi er en god prestasjon. Nadal er skadet nå, og kanskje var det like greit. Han har spilt sykt mye i år, og trenger hvile før US Open.

Jeg er spent på å se Nadal mot Hewitt, Safin (i godt humør), Federer og Roddick på hardcourt. Nadal må trolig slå to av dem for å vinne US Open. Kanskje har han flere knep på lager enn jeg spådde i vinter…

Agassi ute av Wimbledon

Svar kjapt: Hvor mange toppidrettsutøvere fra 1980-årene holder på fortsatt? Jeg kommer ikke på så mange. Andre Agassi begynte sin proffkarriere for 19 år siden, i 1986. Da var han 16 år. Nå har han trukket seg fra Wimbledon med skader i ryggen. Før det var det hofta som skrangla.

Det finnes en Agassi for alle anledninger:

  • Den kjepphøye tenåringen med avsmak for Wimbledon, et rått talent som kunne spille fantastisk og forferdelig.
  • Wimbledon-vinneren fra 1992 med Nick Bolletieri på tribunen, den kvapsete utgaven et år senere, med Barbra Streisand på tribunen.
  • Comeback-kongen fra 1994/95, da han i et år var verdens beste spiller.
  • Sampras-duellanten, med de klassiske kampene i Australia og US Open 1995.
  • Becker-duellanten, med Agassi vanligvis i førersetet.
  • Den uinspirerte, gifte spilleren (med Brooke Shields), 141.plass på rankingen i 1997.
  • Comeback-kongen II, som spilte på seg selvtillit i 1998 og fullførte sin Grand Slam ved å vinne French Open i 1999, og US Open på slutten av sommeren.
  • Kverningens mester, som ødela motstanderne ved å forlenge poengene til beina nærmest falt av motspilleren.
  • Australia-kongen, hvor han har fire titler.

Så hva skal du gjøre nå, Andre? Du er gammal, kroppen er ikke som før og motstanderne frykter deg ikke som før. Jeg tipper du ser mot US Open i august/september. Din gamle rival Pete Sampras spilte sin siste kamp mot deg der i 2002, da han vant turneringen. Du skulle gjerne hatt en lignende avslutning, men kan ikke slå deg gjennom sju kamper med en serve slik Pete kunne.

Jeg tror du spiller ut sommeren og takker for deg. Og jeg vet at ingen kommer til å få en lignende hyllest som den du vil få når du gir dine fire kyss til publikum på Flushing Meadows og går ut av arenaen.

Farvel Andre, farvel Gustavo

Andre Agassi er borte for denne gang, etter tap i fem sett for Jarkko Nieminen. Med hofteskade tapte amerikaneren de to siste settene 6-1, 6-0. Han gikk tårevåt av banen, og jeg tviler på om det var på grunn av skaden.

Gustavo Kuerten tapte sin førsterundekamp mot David Ferrer, en spiller han ville gitt skikkelig juling i sine glansdager.

Kuerten blir 30 neste år (i likhet med en langt mindre talentfull tennisspiller i Stavanger), og han kommer aldri til å vinne sin favoritturnering igjen. Sånn er det bare. Kuerten har vunnet to kamper i hele år.

Spretne gamle gubber

Jim Courier kom ut fra gamlehjemmet for å spille double sammen med Andre Agassi denne uka. De tapte 2-6, 6-3, 1-6 mot Martin Garcia og Luis Horna.

Resultatet er mindre relevant, det var halvveis en oppvisningskamp for amerikanernes del. Courier har ikke spilt på fem år, og har ingen planer om comeback. Agassi har aldri vært noen stor doublespiller, og Courier sitt volleyspill har aldri skremt noen.

De har vel fått en trillebår med penger for å stille opp, selv om begge er steinrike så det holder. Noe må jo arrangøren gjøre for å skape blest om den grå grusturneringen i Houston. Den eneste viktige grustennisen for øyeblikket spilles jo i Europa.

Soloseier for Ljubicic

Kroaten Ivan Ljubicic slo Roddick, Agassi og Bryan-brødrene (i double sammen med Super-Mario Ancic). 3-2 til Kroatia, og borte vekk med USA fra årets Davis cup. Et sviende nederlag på hjemmebane for amerikanerne.

Kroatia er en liten europeisk nasjon, mens USA har tennisbaner og -spillere i overflod. At USA på hjemmebane ikke klarer å vinne, er svakt, selv om Ljubicic er årets formspiller. Løs tanke: Kanskje de hadde klart seg bedre på grus? Agassi er en god grusspiller, i alle fall for en kamp eller to. Roddick er også habil, mens kroatene elsker raske underlag.

Det er uansett for seint nå. Ivan Ljubicic seiler opp som årets sensasjon, snart 26 år gammel. Godt at det er håp for dem som holder ut.

Oh-oh. USA i alvorlig trøbbel

Roddick og Agassi må vinne sine kamper søndag for å unngå amerikansk nederlag mot Kroatia. Ljubicic og Ancic vant ganske sensasjonelt doublekampen mot Bryan-brødrene, 3-6, 7-6 (8), 6-4, 6-4.

Ljubicic møter Roddick først, og jeg tror Roddick klarer det foran et entusiastisk publikum. Ancic mot Agassi er helt åpen. Ancic er i fin form, men trolig sliten etter to kamper på to dager og finale i turneringen i Scottsdale uken før. Men det er jo usikkert hvor lenge Agassi holder i en femsetter. Likevel, en liten fordel Agassi her.

Federer – Ljubicic igjen

Akkurat da Federer så ut til å miste grepet, knuste han Agassi 6-3, 6-1 i semifinalen i Dubai. Federers ujevne spill i det siste skulle etter alle solemerker blitt straffet av en så solid mann som Agassi, men Federer har aldri slått Agassi så grundig som denne kampen. Det spilte nok en viss rolle at de måtte spille både kvart- og semifinale på samme dag pga regn.

Federer har slått Agassi i seks kamper på rad nå. Jeg tviler på om noen andre har klart det samme. Sampras klarte fire strake seire mot Agassi.

For tredje gang i år spiller Federer mot Ljubicic i finalen. Etter den heldige seieren sist gang, tror jeg Federer tar fram det beste igjen nå.

Fantastiske slag, del 3: Agassi sin serveretur

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er noen stor fan av Andre Agassi. Den Agassi jeg kjenner fra skjermen er en slagmaskin, en evighetsmaskin med streng disiplin over eget spill. En slags Ivan Lendl med mer talent. Det er tullete at en så begavet mann som Agassi baserer spillet sitt på å kverne i stykker motstanden. Som ungdom var Agassi en av de mest allsidige spillerne på planeten, som tok sjanser og satset høyt.

Men nok surmuling. Både den unge og den gamle Agassi har skremt motstanderne med servereturen. Agassi er tidenes beste til å returnere serve, heter et gammelt jungelord.

Han skiller seg fra f.eks Lleyton Hewitt ved å gjette mer hvor serven kommer, i stedet for å vente og prøve å få en racket på ballen. Det fører til at Agassi i mange kamper får masse serveess mot seg, som de 51 Joachim Johansson satte inn da de møttes i Australian Open i år.

Men når Agassi først treffer ballen, så har han en ekstrem timing, og slår hardere og mer presist tilbake enn noen andre. Som i kampen mot Johansson, hvor han sendte Johanssons server tilbake med renter. Agassi bryr seg lite om hvor mange ess som kommer, for han vet at han får sine sjanser.

En av Agassis største triumfer kom nettopp i Australia i 2000, hvor han overlevde 36 ess fra Sampras. Vendepunktet kom i fjerde setts tiebreak. De fulgte hverandre til 5-5, før Agassi fikk settball. Sampras servet fra høyre rute, og traff det ytterste punktet på Agassis serverute, dypt til Agassis forehand. Sampras stormet til nettet, men Agassi leste serven og slo den knallhardt tilbake mot Sampras sin tomme backhand-side. Der er nettet på det høyeste, men ballen traff innenfor med god margin. Agassi tok settet etter å ha hatt ryggen mot veggen, og vant siste 6-1.

Agassi returnerer serve med kort tilbakeføring på begge sider, og når det klaffer er det fantastisk å se på. Statistikken viser at han liker seg godt mot servekanonene:
Agassi – Stich 6-0
Agassi – Rusedski 7-2
Agassi – Becker 10-4
Agassi – Edberg 6-3
Agassi – Philippousis 6-2
Agassi – Rafter 10-5

Et gapende unntak er
Agassi – Sampras 14-20, som likevel ikke er så verst tatt i betraktning motstanden.