Vi er inne i sesongen for oppsummeringer og spådommer. Spådommer kan dere finne andre steder. I den grad jeg har noen, tipper jeg at det vi får mer av det samme (Novak, Serena), Nadal gjør comeback med et brak (som vanlig) og Federer vinner ikke noen Grand Slam neste år heller.
Sånn. Over til en liten oppsummering. Her er de mest leste artiklene på denne bloggen i perioden 19. desember 2013 til 19. desember 2014. Bare halvparten av dem ble skrevet i 2014, noe som understreker den gamle digitale sannheten om den lange halen.
For å skape et minimum av spenning, teller jeg ned fra 10:
10. Jakten på særpreget (og hatten av for Maria Sharapova). Rapport fra damenes semifinaler i French Open. Jeg surmulte over stilen til årets to kometer, Simona Halep og Eugenie Bouchard: «Har Halep og Bouchard noe mer? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være i semifinalene. Begge beveger seg godt. Begge slår og satser stort, Bouchard med litt mer risiko. Bouchard hadde 29 vinnerslag og 48 upressede feil, mot Sharapova, på tre sett. Halep var mer edruelig mot Petkovic, med 25 vinnere og 20 upressede feil. Men særpreg i spillet? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være. Okei, Bouchard setter seg ned på knærne når hun slår mange av slagene sine, men jeg får ikke gåsehud av det.»
9. Snacks. En dårlig markedsført del av bloggen, med statistikker og oversikter. Her finner du også den gamle artikkelserien om tennisens fantastiske slag. Hvis du har glemt Thomas Enqvists fryktelig gode forehand eller Yevgeny Kafelnikovs makeløse backhand, er de omtalt her. Noe som minner meg på at jeg bør oppdatere disse artiklene med videoer – de ble stort sett skrevet før YouTube kom. Kanskje kommer det flere slag her etter hvert.
8. Den vestlandske ur-opplevelsen. Minner fra en barndom i bil på vei til en grusbane i Sogn og Fjordane. Da snakker vi om grusfotballbaner, ikke tennis, om noen skulle tro det. Ganske fornøyd med denne teksten, som fikk mye av trafikken fra sosiale medier.
7. Om denne bloggen. Fakta om bloggen og opphavsmannen. Tynn og stygg side som trenger en overhaling.
6. Det herlige med tennis er at utstyret betyr så lite. Igjen en artikkel som tøtsjer innom andre ting enn tennis. Den ble skrevet under OL i Sotsji, hvor mange jamret seg over dårlige norske ski. Jeg er fornøyd med dette avsnittet: «Er langrenn den sporten hvor teknologi og utenomsportslige faktorer spiller størst rolle? Og hvor interessant blir sporten når så mye avhenger av ting som skjer i smørebuene og i forskningslaboratoriene? Tennis er den klassiske sossesporten på film, men i virkeligheten betyr utstyret fint lite. Rafael Nadal spiller ikke med mystiske strenger og racket laget av hemmelige materialer. Du kan kjøpe toppspillernes racketer, sko og strenger i butikken hvis du vil, og se hvor mye bedre du blir. Det kommer til å bli en deprimerende opplevelse. Toppspillerne markedsfører ulike modeller, men deres racketer har fint lite med disse å gjøre. Proffene har racketer som blir gjort tyngre, stivere, mer stabile og mindre amatørvennlige enn det du plukker opp i butikken. Hadde du prøvd å spille med Roger Federers racket, tipper jeg armen din hadde bedt om nåde etter kort tid.»
5. Er det fortsatt noen som tviler på at Nadal kommer til å passere Federer? Enda en artikkel med lang overskrift. Denne skreiv jeg rett etter Rafael Nadals seier i French Open, i kampen hvor Novak Djokovic endelig skulle møte spanjolen i finalen. Det ble et antiklimaks, hvor Djokovic til slutt virket sur og uinteressert. Nadal har vært inn og ut av touren de siste årene på grunn av skader. Likevel står jeg ved utsagnet fra i sommer. Jeg tror Nadal kommer til å passerer Federers 17 Grand Slam-seire.
4. Hvor mye kan den voksne kroppen lære? Skrevet i 2012, men fortsatt mye besøkt. Bilder av barn, selvskryt, spekulasjoner og nostalgi – med andre ord et skamløst publikumsfrieri.
3. Tennisballer er altfor dyrt! Nå begynner det å bli interessant. Denne korte, overfladiske sutresaken fra 2009 var blant de mest leste sakene i 2014. Det forteller oss at tennisballer fortsatt er for dyrt. Markedet ligger åpent for en tennisballprodusent i lavprisklassen. Gapet mellom produksjonskostnader og salgspris må være enormt.
2. Aiai! En offentlig tennisbane i Stavanger! Enda en gammel sak med utropstegn i tittelen, denne fra 2008. Trafikken på denne saken topper seg fra mai til august, når folk roter racketene fram fra skapene. I min lokale idrettshall henger banneret fra Stavanger kommune med mottoet «Vi setter idretten høyt». Den høytsettingen inkluderer ikke tennis, for der er tilbudet mildt sagt elendig. Hvis det finnes noen brukbare offentlige baner i byen, skal jeg være den første til å drive skamløs kampanjejournalistikk for dem her på bloggen. Stavanger har en landets største tennisklubber, men byen burde tatt seg råd til noen åpne baner også. Når de klarer det i Sandnes, hvorfor ikke i Stavanger?
1. Det lille, subjektive tennisleksikonet. Tennis fra A til Å, hvor hvert ord får maks tre linjer. Utvides ved behov og lenkes til når jeg husker det.
Basert på disse funnene har tennisbloggens hurtigarbeidende ad hoc-utvalg lagt følgende kjerneverdier til grunn for den publisistiske virksomheten i 2015:
- Mer forbrukerstoff, gjerne sutrende i formen.
- Mer barn.
- Flere utropstegn i overskriftene.
- Flere saker som kobler tennis til samfunnet og andre idretter.
God jul!
