Annonsebilagene til avisene er utskjelte, men de inneholder jo faktisk mye bra stoff, selv om journalister ikke skal si det høyt. Som i går, da en Wilson Hyper Hammmer 5.3 lyste mot meg. Jeg måtte jo bare kjøpe den. Er litt lei av min gamle Head Ti.Heat, som jeg kjøpte i Paris i 2000. Den funker jo greit, men etter fem år merker jeg at den har klare mangler. (Det kan umulig ha noe med mine evner å gjøre.)
Tester den for første gang i morgen formiddag, blir stort.
Martina Hingis tapte comeback-kampen 6-1, 2-6, 2-6 mot Marlene Weingartner. Det første hun sa etterpå var at hun ikke hadde planer om å spille proff igjen, bare oppvisningsturneringer.
Hallo. Her melder hun seg på en bitteliten proffturnering og klarer ett sett mot en habil spiller. Slett ikke verst når hun knapt har spilt på to og et halvt år. Hva hadde hun sett for seg, at hun skulle cruise til seier? Det virker latterlig å stille i en sånn turnering og deretter si at that’s it. Hun hadde neppe avskrevet flere kamper dersom hun hadde vunnet.
Hingis må begynne å trene igjen, og hvis hun er heldig kan hun komme i topp ti igjen. Hvis hun tror på større ting, må hun lenger ut på landet.
Tennis på tv:
Marat Safin – Lleyton Hewitt 1-6, 6-3, 6-4 6-4.
Finale, Australian Open
Marat Safin hadde nettopp vunnet sin andre grand slam, fire og et halvt år etter sin første. Hva gjorde han? Hun pustet ut, ingen ville fakter, bare et nesten resignert fjes og en hevet arm.
Safin er 25 år, og har god tid på seg. Andre Agassi har vist at det finnes et tennisliv etter 30, og Safin har alle muligheter for å vinne seks-sju slam-titler.
Vendepunktet mot Hewitt kom i tredje sett. De hadde vunnet et sett hver, og begge virket nervøse. Safin lå under 1-4 i tredje, men spilte et nydelig game som brøt tilbake Hewitts serve. Han tok de neste sju gamene, og da var kampen i realiteten avgjort. I siste sett hadde Safin et snev av Sampras over seg, han brukte passelig med krefter i Hewitt sine game og servet helt sinnsykt bra.
Dette var femte gang på rad at Hewitt tapte mot den som til slutt vant grand slam-turneringen (3xFederer, Gaudio og Safin). All ære til Lleyton for innsatsen. Han hadde nok blitt god i alle idretter.
Denne gangen var de fire beste i semifinalen, og jeg tror det kan fortsette på den måten. Safin, Federer, Roddick og Hewitt har etablert seg i toppen, og ingen er på vei dit. Joachim Johansson er for uferdig for øyeblikket. Agassi spiller for lite, Moya kommer til å synke og Nadal er for ung. Den eneste jeg håper på er Ferrero, som jeg tror kan klore seg oppover listene når grusturneringene begynner i april.
Vent og se.
Finalene i Australian Open ødelegger nattesøvnen som ingen andre arrangementer. Kampstart i natt er 03.30. Så hva skal en stakkar gjøre? Jeg kunne jo lagt meg, men aldri i livet om jeg hadde kommet til å stå opp når klokka ringer.
Får se om jeg orker å holde meg våken fram til kampen begynner. Serena mot Davenport. Har aldri hatt særlig sans for noen av dem.
Davenport fordi hun symboliserer hvor lite som kreves i dametennis i forhold til herreklassen. Hun er treig, beveger seg dårlig og er svak på defensiven. Men hun er høy, server bra og hvis hun får de ballene hun ønsker, har hun det reneste treffet på dametouren.
Serena fordi hun spiller ganske uten eleganse, med en hjemmelaget teknikk som faktisk fungerer fordi hun er så fysisk overlegen sine motstandere. Talentet er der, merkelig at hun bare har seks slam-titler. Med så mange skader spørs det vel om hun klarer mer enn 10-12 til sammen.
Får gjøre litt husarbeid, se første sett og legge meg hvis det ser kjedelig ut. Jeg tipper Serena vinner i to enkle sett.
Jeg så den ikke, men fem sett med Safin og Federer er nødt å være årets beste kamp. Og vi skriver bare uke tre av sesongen. Milde måne.
G+, eller kanskje M/G? Kvartfinalistene ble omtrent som jeg hadde spådd. Av mine tips kom Federer, Hrbaty, Hewitt og Roddick til kvarten. Altså halvparten. Blant damene kom Davenport, Kuznetsova, Sharapova, Williams og Mauresmo, altså fem av åtte.
Totalt blir dette 9 av 18, mye bedre enn jeg hadde fryktet.
Videre tror jeg Serena eller Sharapova vinner. Federer vinner selvsagt herreklassen.
Fiasko er tungt å innrømme, selv om det skjer på andres vegne. Men det svir alltid å innse at ens egen generasjon er ganske ubrukelig.
Dagens beste tennisspillere er født rundt 1980 – Hewitt, Roddick, Federer, Safin, Coria. Før dem dominerte Sampras, Agassi, Chang og Courier. De er født ti år tidligere.
Det store mysteriet er hva som skjedde med gjengen midt mellom, altså de som er født midt på 70-tallet. Etter prognosene skulle de tatt over tronen fra Sampras/Agassi rundt 1998/99. Det skjedde ikke. Kafelnikov vant to slams, Kuerten tre på grus. Resten av denne gjengen har hatt gode glimt, men aldri stabilitet i toppen.
Sampras var verdensener i 1998. Året etter Agassi, 29 år gammel. Kuerten er den fra midten av 70-tallet som har sluttet året som nummer en, det skjedde i 2000. Deretter har det handlet om Hewitt, Roddick og Federer.
Hva skjedde med dere, Thomas Enqvist, Magnus Norman, Nicolas Lapenttti, Carlos Moya, Alex Corretja, Nicolas Kiefer og Tommy Haas? Vi som er født i ’76 trenger også generasjonshelter.
Tennis på tv:
Andre Agassi – Rainer Schüttler 6-3, 6-1, 6-0
2.runde, Australian Open
Schüttler så kvikk ut i de første fire gamene, da sto det 2-2 og han hadde hatt flere breaksjanser. Så begynte det å blåse, tyskeren klaget på linjedommerne og hang kraftig med hodet. Agassi trengte bare å slå tre-fire baller, så bommet Schüttler. Mot slutten så han ut til å gi fullstendig f.
Grei gjennomkjøring av Agassi, men det er vanskelig å si hvilken form han er i. Han har i alle fall tatt av flere kilo i ferien. Neste kamp blir mot Taylor Dent, som må serve maksimalt for å ha sjanse. Tror Agassi får kjørt seg mot Joachim Johansson, som kan bli motstander i åttendelsfinalen.
Førstemann av mine kvartfinalister varte ikke lenge. Berdych klarte seks games mot Coria.
Tennis på tv:
Guillermo Garcia-Lopez – Carlos Moya 7-5, 6-3, 3-6, 6-3
1.runde, Australian Open
Carlos Moya seiler opp som en gummiarm av de sjeldne. Han ligger konstant i topp ti, ikke på grunn av sine Grand Slam-prestasjoner, men på tross av dem. Han spilte finale i Australia i 1997, vant French Open i 1998 og har aldri vært i nærheten siden.
Mandag morgen tapte han for Guillermo Garcia-Lopez i fire sett. Jeg fikk sett 45 minutter av kampen i en halvdøs på sofaen. Moya sin forehand klarte aldri å sette landsmannen på defensiven, og servene var under middels.
Det aller verste var likevel backhanden. Moya har alltid spilt svakt på backhand, men elementær taktikk er aldri å forakte når ting går skeis. Når han ble presset på backhand, prøvde han hele tiden å slå ned langs linjen. Roger Federer klarer det noen ganger. Agassi også. Men som regel slår de diagonalt, for det er et sikrere slag i pressede situasjoner. Når Moya holder på sånn en hel kamp uten å lykkes, fortjener han ikke bedre.
Garcia-Lopez viste ingenting spesielt, greie slag, en bleik backhand som nok vil få kjørt seg utover turneringen.