Courage under fire

En av mytene om Roger Federer er at han spiller dårlig under press, at han ikke klarer å vinne når han spiller dårlig. Den myten kommer fra fantasiløse kritikere som desperat leter etter noe å utsette på spillet hans. Det siste halvåret har Federer tapt én kamp, mot Safin i semifinalen i Australia, han tapte 9-7 i femte sett i en kamp hvor han var langt under sitt beste.

I de siste tre kampene har Federer vunnet 7-6 i siste sett (Ljubicic, Minar, Ferrero). Ifølge rapportene var han langt under sitt beste i alle kampene, men han reddet matchballer og vant alle. Stil er forenlig med fightervilje, noe Federer viser hver uke. Men han bør kanskje ta en pause nå. Jeg tipper han er ivrig etter å ta tilbake førsteplassen i Champions Race fra Safin.

Fantastiske slag, del 3: Agassi sin serveretur

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er noen stor fan av Andre Agassi. Den Agassi jeg kjenner fra skjermen er en slagmaskin, en evighetsmaskin med streng disiplin over eget spill. En slags Ivan Lendl med mer talent. Det er tullete at en så begavet mann som Agassi baserer spillet sitt på å kverne i stykker motstanden. Som ungdom var Agassi en av de mest allsidige spillerne på planeten, som tok sjanser og satset høyt.

Men nok surmuling. Både den unge og den gamle Agassi har skremt motstanderne med servereturen. Agassi er tidenes beste til å returnere serve, heter et gammelt jungelord.

Han skiller seg fra f.eks Lleyton Hewitt ved å gjette mer hvor serven kommer, i stedet for å vente og prøve å få en racket på ballen. Det fører til at Agassi i mange kamper får masse serveess mot seg, som de 51 Joachim Johansson satte inn da de møttes i Australian Open i år.

Men når Agassi først treffer ballen, så har han en ekstrem timing, og slår hardere og mer presist tilbake enn noen andre. Som i kampen mot Johansson, hvor han sendte Johanssons server tilbake med renter. Agassi bryr seg lite om hvor mange ess som kommer, for han vet at han får sine sjanser.

En av Agassis største triumfer kom nettopp i Australia i 2000, hvor han overlevde 36 ess fra Sampras. Vendepunktet kom i fjerde setts tiebreak. De fulgte hverandre til 5-5, før Agassi fikk settball. Sampras servet fra høyre rute, og traff det ytterste punktet på Agassis serverute, dypt til Agassis forehand. Sampras stormet til nettet, men Agassi leste serven og slo den knallhardt tilbake mot Sampras sin tomme backhand-side. Der er nettet på det høyeste, men ballen traff innenfor med god margin. Agassi tok settet etter å ha hatt ryggen mot veggen, og vant siste 6-1.

Agassi returnerer serve med kort tilbakeføring på begge sider, og når det klaffer er det fantastisk å se på. Statistikken viser at han liker seg godt mot servekanonene:
Agassi – Stich 6-0
Agassi – Rusedski 7-2
Agassi – Becker 10-4
Agassi – Edberg 6-3
Agassi – Philippousis 6-2
Agassi – Rafter 10-5

Et gapende unntak er
Agassi – Sampras 14-20, som likevel ikke er så verst tatt i betraktning motstanden.

Sjekk dette!

Andre Agassi og Roger Federer spiller i Dubai nå, og da må det gjøres PR. Dette er et av de bedre stuntene jeg har sett: De spilte litt oppvisningstennis på toppen av Burj al Arab-hotellet, 211 meter over bakken.

Trist fra CNN

Jon Wertheim er nettets beste tennisskribent, vittig og kunnskapsrik. Et ukentlig høydepunkt er spalten hans på cnnsi.com. Nå har CNN og Sports Illustrated valgt å legge ned tennisavdelingen av nettstedet.

Kanskje ikke så farlig i seg selv, men Wertheim fortjener all den plassen han kan få. Nå kjemper han om plassen med mange andre idretter, og alle vet at tennis sjelden vinner de kampene. (Agassi fikk 15 sekunder på TV2-sporten da han ble den første på 30 år som vant alle de fire grand slam-turneringene.)

Publisert
Kategorisert som diverse

Clijsters vinner igjen

Du finner neppe et menneske på denne jord som vil si noe stygt om supersympatiske Kim Clijsters. Bare synd at hun seiler opp som en kvinnelig Todd Martin – uten spesielle styrker, solid, litt fargeløs på banen og aldri med de viktige pokalene over hodet når det gjelder.

Clijsters har tapt fire slam-finaler. Stort sett er hun på vei inn eller ut av skadelista. Finaletapene har kommet mot Henin-Hardenne og Capriati. Ingen av dem har satt tennisverden på hodet i det siste, som to av mange skadde tennisdamer. Så lenge Clijsters unngår skader, har hun en sjanse til å komme tilbake.

Det lover uansett godt at hun slår Nadia Petrova 7-5, 6-7, 6-1, en av de mange russerne som er spådd å ta over for Clijsters, Williams-søstrene og gjengen. Det forteller litt om hennes popularitet at den første kampen i comebackturneringen ble sendt direkte på to belgiske tv-kanaler.

Fantastiske slag, del 2: Kuerten sin backhand

Gustavo Kuerten server.

Gustavo Kuerten sin backhand i sakte film eller bilde for bilde er et spektakulært syn:

Kuerten slår med en hånd. Den vanligste klisjeen om enhåndsbackhand er at slaget gjør det vanskelig å slå effektivt på høye baller. Sampras klarte det aldri på grus, hvor backhanden hans ble angrepet konstant.

Gustavo Kuerten har et ekstremt grep. Det vil si at han holder rackethodet omtrent parallelt med bakken når han forbereder slaget, og det gir en utrolig overskru. Slaget krever ekstrem timing for å lykkes. Feilslag betyr at ballen går i nettet, men i Kuerten sine velmaktsdager (1999-2001) var det aldri et problem.

Kuerten vant tre ganger det åpne franske mesterskapet, mye takket være backhanden. Forskjellen fra andre grusspillere med en hånd (Albert Costa og Alex Corretja, for eksempel) er at Kuerten klarte å kombinere fart og spinn. Høye baller er heller ikke noe problem for Kuerten. Kampen mot Federer i fjorårets franske mesterskap viste forskjellen på en god grusbackhand, og en fantastisk. Kuerten vant i tre strake sett.

Selv har jeg sett Kuerten live to ganger. En gang mot Karim Alami i det franske mesterskapet for fire år siden, og i 2003 i Roma mot Gaudio. Sistnevnte kamp tapte han, men rakk også å vise noen utrolige backhander. Hvis noen hadde sagt at en av dem kom til å vinne det åpne franske mesterskapet året etter, ville jeg ikke satt pengene på Gaudio, for å si det sånn.

Og FOR en trivelig type!

Fantastiske slag, del 1: Kafelnikov sin backhand

Noen kaster bort talentet sitt mer enn andre. Ingen mer enn Jevgenij Kafelnikov, som gjennom hele karrieren foretrakk å spille double og en drøss med unødvendige turneringer for å tjene mest mulig. I Grand Slam-sammenheng vant han to single-titler, franske åpne i 1996 og australske åpne i 1999.

Han burde ha vunnet mange flere. Kafelnikov var god på alle underlag, med et lite minus for gress. Til å være så høy hadde han en puslete serve, men på alle andre områder var Kafelnikov en nytelse å se på. Han beveget seg elegant, returnerte serve bedre enn de fleste (han vant kampen da Richard Krajicek slo 49 ess da de møttes i US Open i 1999) og var sterk på nett.

Så sent som i 2003, da han mentalt hadde lagt opp for lengst, slo han Carlos Moya uten problemer på grus. Kafelnikov hadde en mental sperre mot Kuerten i French Open, uten den tror jeg han hadde vunnet mer enn en tittel der.

Men altså, backhanden. Kafelnikov spilte sin tredje og siste GS-finale i 2000, i Australia mot en Agassi i storform. Likevel, i første sett var det russeren som styrte showet. Kafelnikov sin backhand er en av de mest effektive jeg har sett. To hender. Kort tilbakesving. Racketen nesten vertikalt, en kommentator beskrev det presist da han sa at Kafelnikov holdt den som en fakkel. Lite overskru, ballen tas tidlig, og slaget er vanskelig å lese for motstanderen.

Ikke den hardeste, men definitivt en av de mest drepende likevel.

https://www.youtube.com/watch?v=8ZcfgXiWVxU

Jurgen Melzer

Du har ikke hørt om ham, nei? Han slo ut Agassi i San Jose denne uka. Det er denne tida av året Agassi pleier å spille godt, på amerikanske hardcourtbaner før grussesongen begynner.

Agassi må selvsagt få spille så lenge han bare har lyst, men det er tap av denne typen som må tære på motivasjonen hans.

Ny racket!

Annonsebilagene til avisene er utskjelte, men de inneholder jo faktisk mye bra stoff, selv om journalister ikke skal si det høyt. Som i går, da en Wilson Hyper Hammmer 5.3 lyste mot meg. Jeg måtte jo bare kjøpe den. Er litt lei av min gamle Head Ti.Heat, som jeg kjøpte i Paris i 2000. Den funker jo greit, men etter fem år merker jeg at den har klare mangler. (Det kan umulig ha noe med mine evner å gjøre.)

Tester den for første gang i morgen formiddag, blir stort.

Feigt av Hingis

Martina Hingis tapte comeback-kampen 6-1, 2-6, 2-6 mot Marlene Weingartner. Det første hun sa etterpå var at hun ikke hadde planer om å spille proff igjen, bare oppvisningsturneringer.

Hallo. Her melder hun seg på en bitteliten proffturnering og klarer ett sett mot en habil spiller. Slett ikke verst når hun knapt har spilt på to og et halvt år. Hva hadde hun sett for seg, at hun skulle cruise til seier? Det virker latterlig å stille i en sånn turnering og deretter si at that’s it. Hun hadde neppe avskrevet flere kamper dersom hun hadde vunnet.

Hingis må begynne å trene igjen, og hvis hun er heldig kan hun komme i topp ti igjen. Hvis hun tror på større ting, må hun lenger ut på landet.