Fantastiske slag, del 5: Justine Henins backhand

Justine Henin har en backhand som alle elsker, både stilig og kraftfull.

Jeg tror det henger like mye sammen med størrelsen på jenta som slagets effektivitet. Henin er liten i forhold til resten av eliten på damesiden. Enhåndsbackhand er tyngre å slå enn dersom du bruker to hender, er den vanlige oppfatningen. Når lille Henin smekker inn backhanden sin mot svære motstandere, vekkes David og Goliat-instinktene våre.

Muskler var mindre viktig enn mange tror, og Henin sin hemmelighet er timingen. Hun vrir kroppen i en perfekt bevegelse på backhandsiden, og slår derfor like hardt som Williams-søstrene og Davenport på backhandsiden. Like viktig er hennes nydelige variasjon, hun kan slå den kort på skrått ut av banen, eller ned langs linjen.

Slaget er likevel sårbart, fordi det er vanskeligere å kompensere for litt dårlig treff når det er så mange komponenter som skal klaffe. Derfor kommer missene av og til også for Henin. Heldigvis fortsetter hun å prøve, og som regel sitter slaget. Da er det, for å bruke John McEnroes ord, «the most enjoyable shot in tennis».

Ferrero krabber seg oppover

Juan Carlos Ferrero har vært mye skadet de siste årene, men på sitt beste er det ingen som slår ham på grus. Få slår ham på hardcourt også, i sin beste form.

Den er han langt unna akkurat nå, men seieren mot formsterke Guillermo Cañas i Key Biscane er akkurat den typen kamper han må vinne for å nærme seg toppen igjen (6-4, 2-6, 6-4). French Open er fortsatt en mulighet for JCF. Én gang fan, alltid fan.

Grunnslag for milloner

Det hører med til sjeldenhetene at tennis kommer på forsiden av landets største avis, med seks siders dekning på innsiden. Men det skjedde altså onsdag (tirsdag?) før påske. Historien om 12 år gamle Sander som bor og trener med Guillermo Vilas i Argentina, var fascinerende lesning. Han skal inn i verdenstoppen i tennis.

Norge trenger absolutt en profil i tennis, og kanskje er Sander mannen (gutten, foreløpig) som skal gjøre det. Men altså, hva er vitsen med å reise halve jorden rundt for å klare det? Europa renner over av eksproffer som trenger pengene til en ivrig far og en sønn med store ambisjoner og treningsvilje.

Guillermo Vilas var en av de store spillerne i årene rundt 1980. I 1977 hadde han en av tidenes beste sesonger ever: 17 titler, inkludert to grand slams (Frankrike, USA). Han har utvilsomt mye å bidra med, men jeg vedder på at det bare i Sverige finnes 10-15 trenere med like mye kunnskap som ham.

Kanskje er det like mye en del av poenget at han skal være borte fra familien, for å bli en hardhaus. Det har jo virket for russerne, som har reist til USA og videre oppover rankingslistene. Lykke til uansett. (Ser ikke ut som VG har lagt den på nett, dessverre)

Hart vant på hjemmebane

Jeg burde selvsagt vært der, men rollen som småbarnsfar legger ting i sykkelstien når jeg minst venter det. Så det endte med at jeg ikke fikk sett noe av junior-NM i tennis som ble spilt nylig. Einar Hart vant, og jeg lurer på hvor langt han kan nå. Har aldri sett ham spille.

Federer. Igjen.

Roger Federer slo Lleyton Hewitt 6-2, 6-4, 6-4 i finalen i Indian Wells. Han har nå vunnet 41 av sine siste 42 kamper. Det er en helt vill statistikk. Han har sju seire på rad mot Lleyton Hewitt, verdens nest beste spiller. Han har ikke tapt en finale siden sommeren 2003.

Den eneste som kan utfordre ham er Marat Safin på en heldig dag, og det er langt mellom dem.

Snart er det grussesong, og jeg håper Federer ikke spiller for mye, så han blir utbrent til French Open. Jeg ser ingen grunnn til at han skal gå for noe annet enn seier der.

Clijsters! Yeah!

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Lindsay Davenport 6-4, 4-6, 6-2
Finale, Indian Wells

Jeg har vært fan av Kim Clijsters siden jeg så henne spille mot Steffi Graf i Wimbledon 1999. Clijsters var bare 16 år da. Jeg så kampen på storskjerm i Nürnberg, på togstasjonen.

I kveldens finale mot Lindsay Davenport så ting dårlig ut i begynnelsen. Davenport ledet 4-0, og hadde tre breakballer til 5-0. Clijsters holdt serve, og tok Davenports servegame. Clijsters klorte seg tilbake i kampen, og tok settet.

Davenport vant andre sett, før Clijsters dominerte det siste fullstendig. Clijsters har et kampansikt som få andre på dametouren, uten å bli så masete som f.eks extypen Lleyton Hewitt. Davenport på sin side ser ut som hun lider seg gjennom en hver tenniskamp hun spiller.

Seieren til Clijsters minnet meg på hvor mye sporten trenger henne. Hun er uten tvil den mest sympatiske toppspilleren. Spillestilen hennes er en smakfull miks der ingenting stikker seg spesielt fram. Hun er like god til å forsvare seg som Elena Dementieva. Hun slår ikke like hardt som Kuznetsova, men har atskillig mer presisjon. Hun server ikke like hardt som Davenport, men varierer bedre.

Dette blir en åpen tennissesong på damesiden. For første gang på flere år kan sju-åtte spillere vinne Grand Slam-turneringer. Deriblant Clijsters, som venter på sin første. Jeg håper den kommer i år.

Sampras junior II

Pete Sampras og kona Bridgette venter barn nummer to. De har en to år gammel sønn fra før, han heter Christian. Kjekt å se at den gamle mannen holder seg i aktivitet.

Russerne er ikke kjedelige

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Svetlana Kuznetsova 3-6, 6-3, 7-5
Kvartfinale, Indian Wells

Det er en liten utfordring å skille de russiske damespillerne fra hverandre, hvis du ikke følger skikkelig med. Myskina, Dementieva, Kuznetsova, Sharapova osv. Men de er faktisk veldig forskjellige i spillestil og temperament.

På onsdag så jeg Dementieva-Kuznetsova fra Indian Wells, og det er en av de beste damekampene jeg har sett på lenge. Kuznetsova har den beste forehanden på damesiden. Okei, den er litt vill til tider, men fy flate for en fart hun får på den ballen. Backhanden er atskillig svakere, og Dementieva servet konsekvent mot den. Smart dame.

Mot Dementieva hamret hun inn alt i første sett, før det gikk litt skeis i de to neste. Det skyldtes i stor grad Dementieva, som må være den beste forsvarsspilleren på dametouren akurat nå. Hun når de fleste baller, og slår dem dypt tilbake. At hun klarer det med sine ekstreme grep og uryddige teknikk, er beundringsverdig.

Dementieva vant i tre sett. Hun server litt bedre enn i fjor, og knekker ikke som et sugerør når det drar seg til i kampene. Kampen var også en fin påminnelse om at de fleste kropper duger til å bli god i tennis: Kuznetsova ser ut som en høyreback på Lillestrøm, Dementieva ser ut som en høydehopper. Og det har liten betydning.

Årets Hewitt?

Jeg bør egentlig ikke være stygg med Ivan Ljubicic, mannen er jo inne i en fantastisk sesong. Men han er en alvorlig kandidat til å bli årets Lleyton Hewitt – spilleren som i fjor tapte alle sine kamper mot Roger Federer, inkludert tre i grand slam-sammenheng.

I går tapte Ljubicic i to tiebreaks mot Federer. På to måneder har de møttes fire ganger, med Federer som vinner hver gang.

Latterlig å mene at Federer er svak psykisk, han har tapt én kamp i år. I et tiebreak setter jeg hele månedslønna på Federer.

En av de vanskeligste

De fire grand slam-turneringene er de mest prestisjefylte, men turneringen som foregår akkurat nå i Indian Wells er like vanskelig å vinne. Vi snakker om en hardcourt-turnering med verdens 64 beste spillere, altså ingen lette kamper her. Alle er godt i gang med sesongen, og underlaget er demokratisk.

Sånne turneringer er umulig å spå vinneren av. Det finnes minst ti som kan vinne på herresiden, og seks-sju på damesiden. Egentlig har jeg aldri skjønt hvorfor disse alle disse hardcourt-turneringene går nå. USA har jo en haug med turneringer før US Open på seinsommeren, og de som spilles nå blir jo bare et mellomspill før grusturneringene begynner i april.