Kategoriarkiv: Herretennis

Nytt bekjentskap: Hubert Hurkacz

Tennis på TV
Roger Federer – Hubert Hurkacz 6-4, 6-4
Kvartfinale Indian Wells 2019

Hubert Hurkacz WikimediaHubert Hurkacz var et nytt navn bekjentskap for meg, selv om han ligger på 67. plass i verden og har vært i topp 100 i et halvt år. Høy, hardtslående og med stor rekkevidde, og ikke den mest mobile spilleren.

Federer hadde god kontroll i første sett, selv om han bare brøt en gang. Federer returnerte første- og andreserver ved grunnlinjen eller nærmere, for å stresse Hurkacz. Polakken virket ganske treg i retningsforandringene og ut i sidene, noe Federer selvsagt merket seg.

De nest beste spillerne vet at de må spille over sitt vante nivå dersom de skal slå de beste. I alle fall hvis de beste har en normal dag. I tredje game i andre sett viste Hurkacz opp flere fine detaljer, men to upressede feil etter for høy satsing ga Federer et servebrudd. Det er vanskelig å spille over sitt egentlige nivå på kommando.

Federer gikk raskt opp til 3-1 i andre sett etter en umotivert forehand i nettet av Hurkacz. Det virket som Hurkaczs siste sjanse forsvant da Federer reddet seg ut av 30-40 i sjette game med en hooket forehandpassering, og tok gamet til 4-2 noen sekunder senere.

Da Federer gjorde sitt storslagne comeback i 2017, ble det snakket mye om backhanden hans. I denne kampen brukte han forehanden til å bryte ned motstanderens rytme og moral, og jobbet hardt for å få slått mest mulig forehander. Federer hadde også stor moro med å slå sterkt underskrudde backander, for så å slå forehander på den neste ballen. Hurkacz klarte ikke å komme seg ut av det mønsteret.

Da Federer skulle serve kampen hjem, tapte han tre strake poeng ut fra ingenting, men vant de to neste med en god serve og en misset forehand fra Hurkacz. En ny god serve ga ham sjansen til å slå bort en enkel forehand.

Federers serving ble dårligere etter som kampen gikk, og han må spille bedre enn dette i semifinalen hvis han skal slå (sin sannsynlige motstander) Nadal.

Roger Federer (Wikimedia Commons)

Edmund fikk en kylevink av Federer

Tennis på tv:
Roger Federer – Kyle Edmund 6-1, 6-4
4. runde, Indian Wells 2019

Etter et dominerende førstesett fra Federer begynte Kyle Edmund å holde serve i de to første gamene av andre sett.

Dessverre for ham holdt Federer like enkelt, og i game fem fikk han to breaksjanser, og han trengte bare den første.

Jeg har kjøpt meg TennisTV, som streamer ATP-turneringer. Supert førsteinntykk: Ingen reklamepauser, og kunnskapsrike, halvtørre kommentatorer. Lett å svitsje mellom kamper. Dersom de også får en Samsung-app til TV-en min, blir dette fantastisk. Da slipper jeg å styre for å kunne se det på tv i stedet for pc.

Federer var lenge utilnærmelig i dag. Han holdt enkelt til 4-2 i andre sett, og Kyle Edmunds lille momentum fra begynnelsen av settet var visket vekk.

Edmund er en kraftfull spiller av typen som kunne slått gjennom Federer på en dårlig dag for sveitseren, men dette var ikke den dagen. Til det var Federer for aggressiv og Edmund for upresis. Ut av ingenting spilte Federer et par dårlige poeng på 4-3, og reddet breakball med en hårfin forehand. Et halvt minutt senere hadde han servet seg til 5-3. Edmund reduserte til 4-5.

Og så! Federer rotet seg inn i 15-40 da han skulle serve for kampen, takket være et par missede grunnslag og en imponerende passering fra Edmund, men berget seg til slutt med en enorm andreserve som kicket til hodehøyde. En dristig forehand fra Edmund ga ny breaksjanse, men han slo en forehandretur ut i neste poeng. Federer fikk matchball etter en forehandduell som endte med en bom fra Edmund, og Federer tok kampens første matchball med en hard, rak backhand som Edmund returnerte i nettet.

Festforestilling av Federer, som møter Hubert Hurkacz i kvartfinalen. Nei, jeg har heller aldri hørt om ham.

Vinner Federer den, kan han møte spanske Rafael Nadal i semifinalen. De har spilt mot hverandre før.

John McEnroe

John McEnroe 60 år

Selv folk som ikke var påtenkt da John McEnroe spilte sin siste proffkamp, vet hvem han er. 16. februar fylte han 60 år.

Folk kjenner McEnroe for temperamentet, et bredt spekter av utbrudd som har fått mange journalister til å lese og skrive mye forskjellig inn i det. Jeg er ikke så opptatt av hva han gjorde mellom poengene, jeg bryr meg mer om hva McEnroe gjorde med en racket.

Jeg har sagt det før, men de beste i sin sport er ikke alltid de letteste eller beste å basere eget spill på. Hvor mange Nadal-kloner finnes det? Man skulle tro at det var en hel del av dem, siden Nadal har hatt enorm suksess. Men Nadals stil er for ekstrem til å kunne brukes som modell.

Og McEnroe? Jeg kjenner merittene hans og jeg vet utfallet av kampene jeg ser høydepunktene av på YouTube. Likevel nekter øynene mine å godta de jeg ser.

Fakta er at McEnroe klarte å henge med i kampene mot Björn Borg, Jimmy Connors og Ivan Lendl, tre sterke grunnlinjespillere. Hva McEnroe gjorde med ballen de millisekundene den var på racketen er fortsatt vanskelig å forstå.

McEnroe var et ekstremt balltalent, men talentet så annerledes ut enn f.eks Federers blendende briljans. McEnroe så alltid ut til å gjøre akkurat nok, eller ofte litt for lite, i det ballen kom. Grunnslagene hans så mest ut som blokkeringer eller styringer, og det så aldri ut som han virkelig drylte til ballen. McEnroe spilte tennis som om det var en øvelse i energiøkonomisering, men det fungerte. Aldri ble en overflødig kalori brukt. Dette klippet er fra 1978.

Alle som har sett McEnroe serve, har prøvd å gjenta bevegelsen på tennisbanen, og raskt gitt opp. Serven hans innebærer at McEnroe har ryggen mot nettet til langt uti bevegelsen, og er et så mangeleddet kjede at vanlige dødelige er dømt til å mislykkes. Se på serven under, og hvor langt inn i banen McEnroe kommer etter serven.

John McEnroe ble tidlig god, og han falt tidlig fra toppen. Han vant sin siste Grand Slam-turnering som 25-åring, og årene 1985-1992 var en sakte nedtur, riktig nok avbrutt av noen fantastiske enkeltkamper. Som denne, mot tittelforsvarer Boris Becker i Australian Open 1992. Finnes det en mer kvelende følelse på tennisbanen enn å møte en motstander som kommer til nettet på hvert eneste poeng?

Det er spesielt to kamper med McEnroe som aldri vil dø. Den ene er Wimbledon-finalen i 1980 mot Björn Borg, som er tennisens Woodstock – toppen av en mytisk tid som de samtidige aldri slutter å snakke om. Den andre er finalen i French Open i 1984, mot Ivan Lendl. Dette var toppen av McEnroes karriere, og dette er kampen som fortsatt holder ham våken om natta. Lendl vant i fem sett, etter at McEnroe ledet 2-0 i sett.

Roger Federer server, Roma 2003.

Klassiker: Federer – Djokovic, French Open 2011

Under Australian Open kom det fram at Roger Federer skal spille grusturneringer i år. Han har ikke spilt en grusturnering siden 2016, men nå har han lyst å eksperimentere litt igjen. (Bildet over er fra en kamp jeg så ham spille i Roma Masters 2003.)

Federers avgjørelse har blitt tolket på flere måter. Er det en del av en avskjedsforestilling? Gjør han det for å få en god seeding inn mot Wimbledon?

Grus er de unge menns underlag. Hardcourt er hardere for beina, men ballen går flere ganger over nettet på grusen. Federer vil være nærmere 38 når French  Open spilles, og jeg har ingen tro på at han kommer til å bite fra seg der. Vel har Federer en god CV på grus, men han får mindre hjelp av serven sin (som han lever mye på) på grusen. Jeg tipper Federer legger en dristig, offensiv strategi for grustennisen han skal spille i år. Hemningsløst offensive spillere som Stefan Edberg (finale 1989), Yannich Noah (vinner 1983) og Tim Henman (semifinale 2004) har hatt suksess på Roland Garros før, så det er mulig. Men jeg tror ikke helt på det.

En kveld jeg hadde lakenskrekk kom Federers semifinale mot Novak Djokjovic i French Open 2011 opp i YouTube-forslagslista mi. Det er en klassisk kamp jeg nesten hadde glemt. Djokovic hadde vunnet sesongens 43 første kamper det året (!), og bare Federer sto i veien for en finale mot Rafael Nadal. Federer spilte fryktløs, høyrisiko-grustennis, og tok kampen i fire sett. Djokovic hadde sjansen til å utligne til 2-2 i sett, men klarte ikke å serve hjem det settet. I stedet tok Federer det settet i tiebreak.

Federers backhand har alltid vært sårbar mot Nadal. Men i denne kampen mot Djokovic skinner Federers backhand, og den naturlige allsidigheten som enhånds-backhandspillere har, er lett å se. Federers rekkevidde er enorm på defensiven, og han bruker backhanden sin til å blokke, passere, slice og holde ballen i gang.

Her er høydepunkter fra kampen, som Federer vant 7-6, 6-3, 3-6, 7-6. Nadal slo Federer i finalen i fire sett.

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Ingen har fått Nadal til å se så sjanseløs ut

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Rafael Nadal 6-3, 6-2, 6-3
Finale, Australian Open 2019

I begynnelsen av tredje sett begynte Novak Djokovic å spille stoppballer mot Nadal. Ikke spesielt gode stoppballer, Nadal nådde dem, men Djokovic vant stort sett poengene, med en blanding av dyktighet og flaks.

I en annen kamp og en annen tid ville jeg tatt det som et tegn på begynnende desperasjon, men i denne finalen var det enda et bevis på hvor avslappa Djokovic var. Han spilte sin livs kamp mot en Nadal som kom til finalen uten å ha tapt et sett.

Tenniskamper vinnes som regel av den spilleren som slipper å bevege seg ut av komfortsonen for å ta poengene. Det er derfor Nadal som regel har slått Federer, og derfor Djokovic har fått overtaket på Nadal. Nadal grunnmur er forehanden ut mot motstanderens backhand. Problemet for Nadal er at den manøveren ikke er effektiv mot Djokovic, som har sportens beste backhand. Djokovic har lånt øre til Karl Rove, PR-manager for president George W. Bush, som mente at det var lurt å angripe motstanderens styrke. Djokovic er ikke redd for å slå til Nadals fryktede forehand, og allerede der har han et lite mentalt overtak. Nadal får ikke så mye igjen for overskruen sin på hardcourt. Det blir interessant å se hvordan en eventuell finale i French Open mellom dem vil bli.

Djokovic i tre raske sett var ikke blant de mange spådommene jeg leste før denne kampen. Nadal prøvde å gire seg opp etter gode poeng, men kom egentlig aldri inn i kampen.

Gud, som vi skal plage kommende generasjoner med gjenfortellinger om tennisen i årene 2003 – 2018 og forbi det. McEnroe og Borg spilte mot hverandre 14 ganger, på noen få år. Dette var til sammenligning kamp nummer 53 mellom Nadal og Djokovic, som nå har 17 og 15 Grand Slam-titler, og fortsatt spiller Federer, som har 20.

Stefanos Tsitsipas (Wikimedia Commons)

Frustrerende Federer-formiddag

Stefanos Tsitsipas – Roger Federer 6-7, 7-6, 7-5, 7-6
4. runde Australian Open 2019

Det er lett å glemme at de beste tennisspillernes fremste talent ikke er slagene, hurtigheten, de taktiske valgene eller kondisjonen. Deres fremste talent er å vinne kamper. Etter hvert som kampen mellom Tsitsipas og Federer gikk inn i andre, tredje og fjerde sett, ble det åpenbart at det var dette talentet Federer måtte stole på.

For Federers spill var frustrerende for en fan. Alle tennisspillere vet at den verste følelsen på banen er når man ikke klarer å finne balansen mellom aggressivitet og kontroll. Federer sleit med det gjennom hele kampen. Prøvde han å ta ballen tidlig og ta initiativet i poengene, slo han som regel feil. Prøvde han å holde det gående med større kontroll, tok Tsitsipas over og presset Federer på defensiven. Kampen minnet meg litt om andre kamper hvor Federer har møtt hardtslående, fryktløse folk som hadde dagen, som Wimbledon-finalen mot Roddick i 2009 (seier) eller US Open-finalen mot Del Potro samme år (tap).

Kampen ble preget av andre sett, hvor Federer hadde åtte breakballer, uten å ta noen av dem. Han hadde totalt tolv breaksjanser i kampen uten å bryte Tsitsipas.

Det hang en sky over Federer. Kampene som han vinner pleier å ha minst ett øyeblikk av «du kødder!»-tennis fra Federer, hvor alle blir minnet på at han er en halvgud på to bein og at motstanderen ikke er det. Det øyeblikket kom ikke mot Tsitsipas. I stedet prøvde Federer alt han kunne for å forlenge kampen, i håp om at grekeren skulle komme ned fra sitt skyhøye nivå. Federer spilte stoppballer for å slite ut Tsitsipas, han slo forehand-slicer når han var seint ute for å holde seg i poengene, men mest pinsamt å se på var alle poengene hvor han jobbet seg til en god posisjon, for bare å måke ballen i nettet eller ut, eller slå en lunken ball som Tsitsipas kunne slå inn.

Skuffende. Tsitsipas møter Bautista Agut i kvartfinalen.

Nå merker jeg et barnslig håp om at Tsitsipas kommer seg til semifinalen og får skikkelig juling mot Nadal. (Det hadde Federer også fått, med den formen han viste i denne kampen.)

Pierre-Hugues Herbert

Se denne serven!

Eurosport-oppsummeringene fra Australian Open gir muligheten til å se spillere som vanligvis går litt under radaren. (Noen med teknisk kompetanse må forklare meg den metaforen en gang.)

I kveld kvakk jeg i sofaen ved synet av Pierre-Hugues Herbert (ranket 55 i verden, mest kjent som doublespesialist), som slo ut Chung i fire sett. Dersom det finnes en innsatspokal for serving, bør den gå til franskmannen. Han har den mest barokke, sammensatte og mest energikrevende servebevegelsen jeg kan huske å ha sett. Det ligger ikke opptak fra den kampen på YouTube for øyeblikket, så dette klippet fra Doha får duge.

Herbert bøyer høyrefoten i minst 90 grader, og slipper servearmen så langt bak seg at det er rett før den berører bakken. Fra denne stillingen skyter han fart oppover og slår ballen med en hel del spinn og fart. Herbert er for øyeblikket på 29. plass på ATPs serveranking, så serven hans er på ingen måte mislykket, mer en bekreftelse på at det finnes mange måter å serve på. Herberts mangetannhjulete variant står i kontrast til Stan Wawrinka og Ivo Karlovics «kast ballen litt opp, og klask til den»-filosofi.

Herbert møter Milos Raonic i tredje runde. Han er også god til å serve.

Andy Murray

Tennis på tv: Roberto Bautista Agut mot Andy Murray

Tennis på tv:
Roberto Bautista Agut – Andy Murray 6-4, 6-4, 6-7, 6-7, 6-2
1. runde, Australian Open 2019

Med Andy Murrays nært forestående karriereslutt som en våt klut over denne kampen, ble også jeg en smule sentimental da spillet startet. Ville Murray klare seg gjennom en femsetter når han får vondt av å kle på seg?

Roberto Bautista Agut slo Djokovic i forrige uke, og kan slå forehander og backhander hele ettermiddagen. Men Murray kollapset ikke. Han holdt serve relativt enkelt, og ble ikke brutt før i slutten av første sett. Murray av gammelt merke var det likevel ikke. Murrays stil har aldri vært å stå langt framme i banen, men Murray ville i sine glansdager ikke blitt diktert av en spiller som Bautista Agut.

Det er rørende hvordan Murray nå, på oppløpssiden av karrieren, blir omfavnet av en hel idrettsverden. «Tidenes største britiske idrettsmann» (hvis ikke han, hvem?) er en gjenganger når karrièren hans oppsummeres, og Murray hylles av alle medspillere som en strålende rollemodell. Publikum var bak Murray, og han prøvde å fyre seg selv opp. Innimellom var de der, de faste Murray-momentene: Backhand-servereturer på ett bein, det fine volleyspillet. Da han brøt tilbake til 2-2 i tredje sett løftet han begge armene, og ble badet i jubel. Den fortsatte over til 15-0 i neste game, og da Bautista Agut slo neste poeng ut til 30-0 for Murray, kom et «let´s go!» før tribunene overdøvet ham.

Jeg var klar til å skrive noen svulstige ord om Murrays siste Australian Open-poengi midten av tredje sett. Da snudde kampen, og Murray fikk en settball på 4-5, men en lang, nølende ballveksling endte med at Murray satte en enkel forehand i nettet. På dette tidspunktet servet spanjolen dårligere og dårligere, men Murray var ikke like hissig på returene som før i kampen. Bautista Agut fikk gameball til 5-5, og holdt da Murray slo en forehandretur ut. Murray holdt til 6-5 i neste game.

Tiebreaket ble avgjort da Murray slo en drive-volley i det tomme forehandhjørnet til Bautista Agut. Jeg måtte gå på jobb. Murray vant fjerde sett også, men tapte femte.

PS. Dette var kanskje den siste tenniskampen jeg så med Andy Murray. Det er nesten gått 14 år siden jeg så ham første gang, mot Thomas Johansson. Les hva jeg skrev i 2005.

Henri Laaksonen (Wikimedia Commons)

Tennis på tv: Casper Ruud mot Henri Laaksonen

Henri Laaksonen – Casper Ruud 6-2, 6-4
1. runde, kvalifisering til Australian Open 2019

Ruud slo Laaksonen 6-3, 6-4 tidligere i år, og har en bedre ranking. Men i første runde av kvalifiseringen til Australian Open begynte det dårlig for Ruud, og det fortsatte i samme stil. Laaksonen spilte godt på de viktige poengene. Ruud fikk en hel del rammetreff, og klarte ikke å gjøre livet ukomfortabelt for sveitseren. Og gamene bare rant av gårde.

Kampen viste noe av Ruuds svakheter: Laaksonen fikk ikke inn så mange førsteserver, men vant 22 av 23 poeng på førsteserven. Han vant også 63 prosent av andreservepoengene sine. Ruud klarte ikke å få en eneste breakball, mens Laaksonen satte 3 av de 7 breaksjansene han fikk. Det var en overkjøring, hvor Laaksonen spilte godt når han måtte, og hele tiden med stor aggressivitet.

– Casper ble stressa, rushet litt. Han gjør alt litt for dårlig, som under press på backhanden. Det var litt tilbake til gamle synder, sa trener Christian Ruud til Eurosport etter kampen.

Ruud har trent mye på Rafael Nadals senter på Mallorca i vinterpausen. Jeg håper noe av Nadals mentale tøffhet kan smitte over på Ruud. Også mot Laaksonen var det tilløp til negativt kroppspråk og selvkritikk mellom poengene. Forståelig når det går dårlig, men det virker ikke for meg som Ruud klarer å bruke denne energien til å sparke seg selv i gang. Jeg håper teamet hans jobber med dette i tillegg til alt det fysiske.

For det kommer mye verre motstandere enn Henri Laaksonen.

Enda en sønn: Sebastian Korda

Alle bransjer har et visst dynastisk preg. Barn følger i foreldres fotspor. Casper Ruud gjør som Christian Ruud, Leo Borg spiller tennis som sin far Björn Borg og Sebastian Korda gjør det samme som faren Petr. Han vant Australian Open i 1998.

Sebastian Korda vant gutteklassen av Australian Open 2018, og skal prøve å kvalifisere seg inn i hovedturneringen i år. Har er ranket 524 i verden, 193 cm høy og 18 år gammel. Han møter rutinerte Go Soeda i første runde av kvalifiseringen. Soeda er 34 år gammel, og dermed nesten så tilårskommen at han kunne ha spilt mot far Petr Korda. Men Korda la opp året før Soeda kom på ATP-touren.

Som sønn av en berømt far vil Sebastian Korda alltid få mye oppmerksomhet, akkurat som Leo Borg og (i litt mindre grad) Casper Ruud. Det krever litt ekstra mentalt å alltid måtte forholde seg til sammenligningen, som kommer hver gang media skriver om dem.

Rankingen er en nyttig påminnelse om hvor mange som kjemper om en plass i toppen. Ifølge tennisabstract.com er det sju spillere i verden under 19 år som er bedre enn Sebastian Korda. (Casper Ruud er den åttende beste under 21 år.)

Korda står oppført med én ATP-kamp til nå, mot Frances Tiafoe i fjor. Her er noen klipp.