Tennisbane på Kvitsøy

Spill tennis på Kvitsøy!

Kvitsøy er et stykke skjærgårdsidyll i Boknafjorden i Rogaland, med drøyt 500 innbyggere. Kvitsøy er lett tilgjengelig med ferje. Vi dro dit i juli 2020 for å teste ut tennisbanen som jeg bare hadde sett på kart fra før.

Slik kommer du deg til Kvitsøy: Ta ferje fra Mekjarvik, som ligger 20 minutter nord for Stavanger sentrum. Ferja går flere ganger til dagen, og tar 35 minutter. Det er parkeringsplass på ferjekaien i Mekjarvik. Du trenger ikke bil på Kvitsøy, med mindre du har tenkt å flytte dit. Kjøp billett online på forhånd. Her er en film. Skru på underteksten – det blåser på Kvitsøy.

Tennisbanen finner du 500 meter fra ferjekaien, bare følg veien. (Kontrollfriker kan bruke Google Maps.) Det er en asfaltbane som ligger vindfullt (ikke overraskende på Kvitsøy) til på et lite platå med utsikt til kirka og et stort jorde. Jeg kan ikke huske sist jeg spilte på et tennisanlegg som lignet. Sjekk oversikten over tennisbaner i Rogaland og omegn!

Det er benker ved banen, og et helt kurant nett. Selve banen hadde hatt godt av en liten oppfriskning, men jeg er usikker på hvor sterkt pressmiljø det er for tennisen på Kvitsøy. Kanskje kommunen kan trø til?

Kvitsøy er verd en tur uansett om du spiller tennis eller ikke. Du skal være hardbarka urbanist for ikke å bli litt yr når du kommer av ferja og møter stillheten, roen og alt det grønne. For mer om Kvitsøys mange kvaliteter, sjekk Alltid reiseklars guide til Kvitsøy.

Tennisbaner i Sandnessjøen

I Sandnessjøen kan du spille tennis ved siden av Stamnes kunstgressbane.

Tennisbloggens korrespondenter har også sommerferie. De drar ingen steder uten racket, treningsklær og to rør ferske tennisballer, hvileløst jaktende på kjente og ukjente tennisbaner i vårt langstrakte land.

Nylig tikket denne rapporten inn fra en av våre omreisende:

«Sandnessjøen, finnes det tennisbaner der? Fant ingenting på Google Maps, men noen vage spor på internett tydet på at det hadde vært spilt tennis. Trålte satellittbilder, kunne dette være noe?»

Tennisbaner i Sandnessjøen
Mystiske himmelbilder. Kunne dette være spor av en tennisbane?

Plottet tykner:

«Bingo!»

Tennisbaner i Sandnessjøen
Backhand i nord.

«To slitte, men fine asfaltbaner. Virket gjengrodd, men en sprelsk benk som virker ny tyder på at noen lokalt er engasjert.»

Tennis i Sandnessjøen
De stiligste tennisbenkene finner du i Sandnessjøen.

 

Hvis du er i Sandnessjøen og vil spille tennis, finner du tennisbanene ved siden av Stamnes kunstgressbane:

Formann Sverre Rattsø  i Sandnessjøen Tennisklubb utdyper:

«Så riktig koselig at dere fant banene våre i Sandnessjøen, og at dere fant kvaliteten god nok for spill. Den ene (som bildet er tatt fra) har faktisk en veldig god og jevn overflate, mens den på tvers er av noe dårligere standard (skyldes dårlig grunnarbeid).

Og, joda, vi er noen ildsjeler (deriblant jeg, som er formann) som hvert år steller og koster baner for løv, sand og annen skitt slik at det blir spill. Nettopp vært en runde med RoundUp langs gjerder og kanter, noe som vises godt som gulnet og dødt gress langs kantene. Blir fjernet etter hvert. Vi har/hadde også en grusbane, men pga liten aktivitet og få folk til å gjøre masse vedlikehold, er den banen nå blitt verdens største inngjerdede lupinbed.

Apropos den fine benken, den er nettopp snekret og satt ut av en lokal hjemvendt «Reodor Felgen»!

Sandnessjøen TK er registrert i NTF, og vi har hatt en stamme av omkring 10 medlemmer de siste årene. Imidlertid er interessen stigende, og jeg har et håp om å doble antallet i år.

Vi i styret har også startet arbeidet med renovering av anlegget. Planen er 2 parallelt liggende baner med fast dekke (Plexipave for eksempel), og vi skal nå få fagpersoner til å se på prosjektet. Og finansiering, tenker vi trenger mellom 800 tusen og 1 mill.»

Grand Slam-vinnere i tennis for menn

Australian Open, French Open (Roland Garros), Wimbledon og US Open er de fire Grand Slam-turneringene i tennis.

Dette er de fire viktigste turneringene i løpet av et år. Det har ikke alltid vært sånn, og derfor er det omdiskutert hvor stor vekt man skal legge på antall Grand Slam-triumfer når man rangerer spillere fra ulike epoker mot hverandre. På 1970- og tidlig 80-tall hadde for eksempel Australian Open en dårlig standing blant spillerne, som ofte droppet å dra dit. Björn Borg spilte turneringen én gang, og John McEnroe og Jimmy Connors sto også ofte over.

Dette er oversikten over spillere med flest Grand Slam-titler i den «åpne æraen», altså siden 1968.

20 Grand Slam-titler

Roger Federer, Sveits

Australian Open: 2004, 2006, 2007, 2010, 2017, 2018,
French Open: 2009
Wimbledon: 2003,2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2012
US Open: 2004, 2005, 2006, 2007, 2008

19 Grand Slam-titler

Rafael Nadal, Spania

Australian Open: 2009
French Open: 2005, 2006, 2007, 2008, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2017, 2018, 2019
Wimbledon: 2008, 2010
US Open: 2010, 2013, 2017, 2019

17 Grand Slam-titler

Novak Djokovic, Serbia

Australian Open: 2008, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2019, 2020
French Open: 2016
Wimbledon: 2011, 2014, 2015, 2018, 2019
US Open: 2011, 2015, 2018

14 Grand Slam-titler

Pete Sampras, USA

Australian Open: 1994, 1997
Wimbledon: 1993, 1994, 1995, 1997, 1998, 1999, 2000
US Open: 1990, 1993, 1995, 1996, 2002

11 Grand Slam-titler

Björn Borg, Sverige

French Open: 1974, 1975, 1978, 1979, 1980, 1981
Wimbledon: 1976, 1977, 1978, 1979, 1980

Rod Laver, Australia*

Australian Open: 1960, 1962, 1969
French Open: 1962, 1969
Wimbledon: 1961, 1962, 1968, 1969
US Open: 1962, 1969

8 Grand Slam-titler

Andre Agassi, USA

Australian Open: 1995, 2000, 2001, 2003
French Open: 1999
Wimbledon: 1992
US Open: 1994, 1999

Jimmy Connors, USA

Australian Open: 1974
Wimbledon: 1974, 1982
US Open: 1974, 1976, 1978, 1982, 1983

Ivan Lendl, Tsjekkoslovakia/USA

Australian Open: 1989, 1990
French Open: 1984, 1986, 1987
US Open: 1985, 1986, 1987

Ken Rosewall, Australia**

Australian Open: 1953, 1955, 1971, 1972
French Open: 1953, 1968
US Open: 1956, 1970

7 Grand Slam-titler

John McEnroe, USA

Wimbledon: 1981, 1983, 1984
US Open: 1979, 1980, 1981, 1984

John New­combe, Australia***

Australian Open: 1973, 1975
Wimbledon: 1967, 1970, 1971
US Open:  1967, 1973

Mats Wilander, Sverige

Australian Open: 1983, 1984, 1988
French Open: 1982, 1985 1988
US Open: 1988

6 Grand Slam-titler

Boris Becker, Tyskland

Australian Open: 1991, 1996
Wimbledon: 1985, 1986, 1989
US Open: 1989

Stefan Edberg, Sverige

Australian Open: 1985, 1987
Wimbledon: 1988, 1990
US Open: 1991, 1992

4 Grand Slam-titler

Jim Courier, USA

Australian Open: 1992, 1993
French Open: 1991, 1992

Guillermo Vilas, Argentina

Australian Open: 1978, 1979
French Open: 1977
US Open: 1977

3 Grand Slam-titler

Andy Murray, Storbritannia

Wimbledon: 2013, 2016
US Open: 2012

Stan Wawrinka, Sveits

Australian Open: 2014
French Open: 2015
US Open: 2016

Arthur Ashe, USA

Australian Open: 1970
Wimbledon: 1975
US Open: 1968

Gustavo Kuerten, Brasil

French Open: 1997, 2000, 2001

2 Grand Slam-titler

Sergi Bruguera, Spania

French Open: 1993, 1994

Lleyton Hewitt, Australia

Wimbledon: 2002
US Open: 2001

Yevgeny Kafelnikov, Russland

Australian Open: 1999
French Open: 1996

Johan Kriek, USA

Australian Open: 1981, 1982

Ilie Nastase, Romania

French Open: 1972
US Open: 1973 1973

Patrick Rafter, Australia

US Open: 1997, 1998

Marat Safin, Russland

Australian Open: 2005
US Open: 2000

Stan Smith, USA

Wimbledon: 1973
US Open: 1971

1 Grand Slam-tittel

Marin Cilic, Kroatia

US Open: 2015

Juan Martin del Potro, Argentina

US Open: 2009

Pat Cash, Australia

Wimbledon: 1987

Michael Chang, USA

French Open: 1989

Albert Costa, Spania

French Open: 2002

Mark Edmondson, Australia

Australian Open: 1976

Juan Carlos Ferrero, Spania

French Open: 2003

Vitas Geru­laitis, USA

Australian Open: 1977****

Gaston Gaudio, Argentina

French Open: 2004

Andres Gimeno, Spania

French Open: 1972

Andres Gomez, Ecuador

French Open: 1990

Goran Ivani­sevic, Kroatia

Wimbledon: 2001

Thomas Johansson, Sverige

Australian Open: 2002

Petr Korda, Tsjekkia

Australian Open: 1998

Richard Krajicek, Nederland

Wimbledon: 1996

Carlos Moya, Spania

French Open: 1998

Thomas Muster, Østerrike

French Open: 1995

Yannick Noah, Frankrike

French Open: 1983

Manuel Orantes, Spania

US Open: 1975

Adriano Panatta, Italia

French Open: 1976

Andy Roddick, USA

US Open: 2003

Michael Stich, Tyskland

Wimbledon: 1991

Roscoe Tanner, USA

Australian Open: 1977****

Brian Teacher

Australian Open: 1980

*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.

**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.

***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.

****Australian Open ble spilt to ganger i 1977, både i januar og desember.

Vinnere år for år:
Her er vinnerne av de fire Grand Slam-turneringene etter at turneringene ble åpne for både og profesjonelle og amatører i 1968.

År Australian Open French Open Wimbledon US Open
2020 Djokovic AVLYST
2019 Djokovic Nadal Djokovic Nadal
2018 Federer Nadal Djokovic Djokovic
2017 Federer Nadal Federer Nadal
2016 Djokovic Djokovic Murray Wawrinka
2015 Djokovic Wawrinka Djokovic Djokovic
2014 Wawrinka Nadal Djokovic Cilic
2013 Djokovic Nadal Murray Nadal
2012 Djokovic Nadal Federer Murray
2011 Djokovic Nadal Djokovic Djokovic
2010 Federer Nadal Nadal Nadal
2009 Nadal Federer Federer Del Potro
2008 Djokovic Nadal Nadal Federer
2007 Federer Nadal Federer Federer
2006 Federer Nadal Federer Federer
2005 Safin Nadal Federer Federer
2004 Federer Gaudio Federer Federer
2003 Agassi Ferrero Federer Roddick
2002 Johansson Costa Hewitt Sampras
2001 Agassi Kuerten Ivanisevic Hewitt
2000 Agassi Kuerten Sampras Safin
1999 Kafelnikov Agassi Sampras Agassi
1998 Korda Moya Sampras Rafter
1997 Sampras Kuerten Sampras Rafter
1996 Becker Kafelnikov Krajicek Sampras
1995 Agassi Muster Sampras Sampras
1994 Sampras Bruguera Sampras Agassi
1993 Courier Bruguera Sampras Sampras
1992 Courier Courier Agassi Edberg
1991 Becker Courier Stich Edberg
1990 Lendl Gomez Edberg Sampras
1989 Lendl Chang Becker Becker
1988 Wilander Wilander Edberg Wilander
1987 Edberg Lendl Cash Lendl
1986 ikke spilt Lendl Becker Lendl
1985 Edberg Wilander Becker Lendl
1984 Wilander Lendl McEnroe McEnroe
1983 Wilander Noah McEnroe Connors
1982 Kriek Wilander Connors Connors
1981 Kriek Borg McEnroe McEnroe
1980 Teacher Borg Borg McEnroe
1979 Vilas Borg Borg McEnroe
1978 Vilas Borg Borg Connors
1977 Gerulaitis + Tanner* Vilas Borg Vilas
1976 Edmondson Panatta Borg Connors
1975 Newcombe Borg Ashe Orantes
1974 Connors Borg Connors Connors
1973 Newcombe Nastase Kodes Newcombe
1972 Rosewall Gimeno Smith Nastase
1971 Rosewall Kodes Newcombe Smith
1970 Ashe Kodes Newcombe Rosewall
1969 Laver Laver Laver Laver
1968 Bowry Rosewall Laver Ashe
*to turneringer spilt

Tennisbane på Sjernarøy

På Sjernarøy oppvekstsenter på Aubø i Stavanger kommune er det en tennisbane.

(I kantina på jobb denne uka:)

– Jeg kom til å tenke på deg i helga, sa en tidligere kollega som var innom.

– Å?
– Ja , vi var på Bjergøy, en av øyene ved Sjernarøy, og der så vi to stykker som spilte tennis.
– Tennis?
– Ja!

Dette krevde umiddelbar handling. Jeg fant fram Google Maps. Det var ikke mulig å se noen tennisbane på Bjergøy, men selv ikke Google får med seg alt.

Jeg sendte en e-post til Sjernarøy oppvekstsenter for å høre om de visste mer om saken. Dette er barnehage og skole fra 1. til 7. klasse.

Og de visste mer!

«Vi har fått eit flott fri-fot-anlegg på Sjernarøy oppvekstsenter. Eg trur det er ein tennisbane (opprinnelig, me bruker det til kanonball-bane på enden av dette anlegget. Eg kan sende bilde om du ynskjer det.»

Selvfølgelig ville jeg ha bilde. Det kommer her:

Tennisbane på Sjernarøy
Tennisbane på Aubø, Sjernarøy oppvekstsenter.

Denne banen ligger på Aubø, som er en del av Sjernarøy, som fra 1. januar 2020 har vært en del av Stavanger kommune.

Med andre ord: En nyoppdaget tennisbane i Stavanger! Det er ikke dagligdags. Jeg er usikker på om det er en full bane.

Det finnes imidlertid ikke nett til banen, får jeg opplyst. Jeg skal tipse dem om hvordan de kan skaffe seg det.

Sjernarøyane ligger midt i Ryfylkebassenget, med masse turister i tennissesongen. Da bør tennisbanen ha nett.

Her er min oversikt over tennisbaner i Rogaland og omegn.

French Open 1996: Da Sampras slo Bruguera på grus

Tennis på YouTube
Pete Sampras – Sergi Bruguera 6-3, 6-4, 6-7, 2-6, 6-3
2. runde, French Open 1996

1996 var ikke Pete Sampras´ beste år i rene tall. Han vant «bare» én Grand Slam-turnering, US Open.

Men det er likevel tett på Sampras´ spillemessige topp. Siden det ikke spilles French Open nå, publiserer de gamle kamper på YouTube i sin helhet. Det er en fryd. Ingen kommentatorer, ingen reklame, bare tennis.

Sampras møtte Sergi Bruguera i andre runde av French Open. Spanjolen hadde vunnet turneringen i 1993 og 1994, og skulle nå finalen igjen i 1997.

Jeg vet ikke hva Sampras så for seg da han gikk inn i denne kampen. Men jeg innbiller meg at det må ha vært med et lyst sinn., med lite å tape Jeg har aldri sett ham vise så mye glede på en tennisbane som her.

I begynnelsen av femte sett kysser ham racketen sin (!). Ja, kjedelige Pete gjør ting som selv ikke Andre Agassi i alt sitt publikumsfrieri ville funnet på.

Det er også gøy å høre publikum være så helhjertet bak Sampras. Det er hans vinnerslag som får mest applaus, ikke den dobbelte mesteren Brugueras. (Hva er det med franskmenn og spanjoler? Nadal blir kjølig akseptert, ikke kjærlig omfavnet på Roland Garros, samme hvor mye han vinner.)

Det er skrevet mye om Gustavo Kuertens triumf i 1997 og den påfølgende strengerevolusjonen, som gjorde det mulig å kombinere spinn og fart på en annen måte enn før. Denne kampen mellom Bruguera og Sampras er i så fall en representant for perioden som kom før. Selv med sin bittelille Wilson Pro Staff 6.0 85 (den som blir gjenstand for Sampras´ lepper), klarer han å få tilbake Brugueras grunnslag uten store problemer. Når Sampras slår en slice (ball med underskru) og går til nettet, klarer ikke Bruguera å slå passeringsslaget like hardt som dagens spillere, for han må sikre at ballen har nok overskru til å gå inn. Det gir Sampras en bedre sjanse ved nettet enn dagens spillere har.

Spol fram til andre game i femte sett, det er høydepunkt på høydepunkt der: Sampras vinner det første poenget med en volley, det neste med en backhandpassering og det tredje etter et modig nettangrep igjen. Det beste poenget kommer etter 2:39 i filmen: Bruguera skofler en backhand med masse toppspinn ned mot Sampras, som løper den opp og tar den i hodehøyde, tvers over banen for en ren vinner. Sampras bryter til 2-0 med en følsom volley. Ser du? Sampras var mye mer enn serve.

Sampras holder til 3-0 med nok et variert game. Bruguera har to breaksjanser på 1-3, men Sampras server seg ut av det og går opp til 4-1. På dette tidspunktet ser Bruguera lettere resignert ut, og Sampras får mange poeng ved å serve i deuce-ruten ned mot Brugueras backhand.

Brugueras siste sjanse kommer da Sampras server for kampen på 5-3. Bruguera tar de to første poengene, før Sampras lurer ham med en serve ut av banen denne gang, og så misser Bruguera en passering i det Sampras kommer til nettet med ganske dårlige aksjer. Sampras får matchball med verdens eldste taktikk: Serve ut av banen, neste slag i tomrommet på motsatt side.

Kul kamp. Og gøy å se toppspillere langt inne i femte sett som ikke skal ha håndkle mellom hvert poeng.

Sampras tapte semifinalen mot Kafelnikov, og var aldri senere i nærheten av å vinne French Open. Men han avsluttet 1996 med en av sine beste kamper, seieren i ATP-sluttspillet mot Boris Becker.

Tips for å fotografere tennis

Hvordan kan du ta gode bilder av tennis?

Her er mine fototips for tennis, basert på bilder tatt på store og små arenaer opp gjennom årene:

  1. Kom tett på.
  2. Bestem deg på forhånd for hvilket motiv du er på jakt etter.
  3. Frys bevegelsen.
  4. Bruk omgivelsene til å ramme inn spillerne.
  5. Følg med i pausene, der er der du får følelsene.

1. Kom tett på.

Samme hvilken idrett du vil ta bilder av, så gjelder dette. Tennis er sånn sett en takknemlig sport. Det foregår på et lite område, og du kan ofte teste ut hvilken plassering som er best, og endre posisjon underveis.

Dette gjør også at tennis ikke krever så ekstreme teleobjektiver som andre idretter, for eksempel fotball. Men uansett er det smart å komme seg så tett på spillerne som du får lov uten å forstyrre dem.

Færre folk foran deg betyr færre distraksjoner mellom deg og motivet.

Forehand tennis
Forehand i Egersund tennisklubb.

2. Bestem deg på forhånd for hvilket motiv du er på jakt etter.

Alle idretter består av et sett faste elementer og situasjoner, selv de sportene som framstår som mer kaotiske. En tenniskamp har serve, serveretur, grunnlinjeslag, volleyer og lobber. Du vet hvor spillerne kommer til å begynne hvert poeng, og langt på vei hvor de kommer til å bevege seg.

Siden tennis foregår på et ganske lite område, er det fristende som fotograf å gape over for mye: Prøve å følge ballens bane og begge spillerne gjennom en ballveksling, på jakt etter gode motiver.

Min erfaring er at det ofte blir mislykket, og ganske stressende. Bestem deg heller for å følge en av spillerne før poenget begynner, gjerne den som er best plassert i forhold til deg. Sitter du ved grunnlinjen, er det gjerne spilleren på motsatt side av banen, for hun slår mot kameraet og har kroppen vendt mot deg.

Dominik Hrbaty stuper etter en volley mot Lleyton Hewitt i French Open 2006.
Dominik Hrbaty stuper etter en volley mot Lleyton Hewitt i French Open 2006.
Tommy Haas i French Open 2006
Tommy Haas setter en forehandvolley, French Open 2006.
Lars Johan Dahle 2009 Stavanger tennishall
Lars Johan Dahle i Stavanger tennishall i 2009.
Maria Sharapova Roland Garros 2006
Maria Sharapova på vei mot nettet, French Open 2006.

3. Frys bevegelsen.

Det er tatt mange gode uskarpe bilder gjennom historien, men et godt sportsfoto bør være skarpt. Et typisk sportsbilde er tatt med rask lukkerhastighet, lite dybdeskarphet og høy ISO-verdi, alt for å fryse de raske bevegelsene og få dem til å dominere bildet. (Les mer dette på SLRlounge.)

Moderne kameraer gjør det enklere enn noen gang. Mange av dem lar deg fryse bevegelser selv i svært lite lys. Raske lukkertider, høye ISO-verdier og gode linser gjør det mulig. Dessuten kan du fyre av mange bilder på kort tid, og det er nyttig hvis du prøver å ta bilde av ballen som treffer strengene. Det øyeblikket er så kort at du ikke klarer å beregne det.

Jeg har aldri hatt tilgang til verdens beste utstyr på mine turer. Særlig innendørs i Stockholm Open var det vanskelig å fryse bevegelsene med mitt Nikon D300 og litt for lyssvake objektiv i et vanskelig innendørslys. Men som Petter Stordalen sier; du må selge de jordbæra du har. Altså jobbe med det kamerautstyret du har, og ikke tro resultatet nødvendigvis ville vært bedre med litt dyrere utstyr.

Når det er sagt, må kameraet kunne skyte med blender- eller lukkerprioritet for at du skal kunne fryse bevegelser.

Dette bildet av Marat Safin har 1/92 sekund lukkertid. Racketen er uskarp i trefføyeblikket. Bildet er tatt under oppvarmingen, så han slår ikke spesielt hardt (til ham å være).

Marat Safin Roland Garros 2001
Marat Safin slår en forehand under Roland Garros 2001.

Dette bildet er tatt 18 år senere, av Sam Querrey som server. Lukkertiden her er 1/640 sekund, og racketen er skarp selv når den beveger seg på det raskeste. Querrey har en av verdens hardeste server.

Sam Querrey
Sam Querrey server i Stockholm Open 2019.

Uansett hvilket kamera du har, må du vite hvordan det fungerer. Hvilke innstillinger på kameraet du har, er best egnet til sportsfoto? Sannsynligvis vil Google gi deg noen tips, men ingenting slår egen testing.

Dette tar oss litt tilbake til punkt 2: Velg hvilket motiv du er på jakt etter før du tar bildet. Vil du ta bilde av en volley ved nettet, vil du ikke ha tid til å zoome inn og autofokusere raskt nok dersom du følger spilleren med rundt på banen gjennom linsa. En mulighet er å finne utsnittet du vil ha, stille skarpt på et punkt der på forhånd, og så vente til spilleren kommer dit for å slå volleyen. Det kan ta litt tid, men det kommer til å skje.

4. Bruk omgivelsene til å ramme inn spillerne.

Tennis er et ensomt spill. Spillerne må løse problemer på egen hånd i en uvisst varende periode, mot en motstander de aldri berører. I tennis forholder du deg egentlig bare til ballen som kommer over nettet, at du skal få den tilbake.

Tennisens ensomhet er et takknemlig fotomotiv, særlig servingen. Banen og linjene rammer spillerne inn.

Elena Dementieva French Open 2006
Elena Dementieva har akkurat tapt et poeng, French Open 2006.
Venus Williams Roland Garros French Open 2000
Venus Williams server, French Open 2000.
Cedric Pioline, French Open 2000
Cedric Pioline gjør seg klar til å serve, French Open 2000.
Julien Benneteau Roland Garros 2001
Julien Benneteau på Court 1 i Roland Garros 2006.

5. Følg med i pausene, det er der du får følelsene.

Ikke senk kameraet i det poenget er slutt, for det er da du får se spillernes reaksjoner. Dette gjelder særlig spillere som du vet er uttrykksfulle. Fokuser på spilleren som akkurat tapte poenget, og du kommer til å få noen gode bilder.

Det mest kjente bildet fra verdens mest berømte tenniskamp, Wimbledon-finalen i 1980 mellom Björn Borg og John McEnroe, er tatt akkurat i det kampen slutter.

Martin Verkerk
Martin Verkerk i Roma Masters 2003. Skulle gjerne vært tettere på, men hadde ikke objektiv til det.

 

Frederik Nielsen og Thomas Kromann
Frederik Nielsen og Thomas Kromann i Davis Cup-kampen mot Norge i Stavanger 2017.
Casper Ruud Davis Cup 2017 Norge mot Danmark
Casper Ruud tar en prat med dommeren, Davis Cup 2017, Norge mot Danmark i Stavanger.

 

Relaterte lenker:
New York Times: 5 tips for photographing tennis matches

Tennisbaner i Rogaland og omegn

Oversikt over tennisbaner i Rogaland og kommuner i nærheten.

tennis backhand«Hvor kan jeg spille tennis i Stavanger/Sandnes/osv.?» Denne artikkelen prøver å svare på det. Jeg har samlet tennisbanene jeg kjenner til i Rogaland og omliggende fylker.

Jeg vil gjerne ha bidrag fra dere, hvis folk vet om flere tennisbaner og/eller -klubber hvor det er mulig å spille. Sharing is caring. Jo flere som spiller tennis på banene i nærmiljøet, desto mer press legger det på lokalpolitikerne om å bygge flere.

Hvis noen har mer info om stedene jeg har lagt inn, eller kjenner du til tennisbaner som ikke er med i oversikten? Bruk kommentarfeltet nederst.

Kart:


Tennisbaner i Bjerkreim

Ingen.

Tennisbaner i Bokn

Ingen.

Tennisbaner i Eigersund

Egersund racketklubb: To grusbaner ute, og tre baner inne. Booking via klubbens hjemmeside.

Tennisbaner i Etne

Tongane: To baner. Kan brukes av både klubbmedlemmer og turister. Døren til banen åpnes med dørhåndtaket fra innsiden (altså et lite triks, men helt lovlig).

Tennisbaner i Flekkefjord

Uenes stadion: To grusbaner, sjekk med klubben for spilling.

Tennisbaner i Gjesdal

Ingen for øyeblikket.

Tennisbaner i Haugesund

Haugesund tennisklubb: To innendørsbaner og en utebane. Booking via klubbens hjemmeside.

Haugesund tennishall
Juniorturnering i Haugesund.

Lysskar: Offentlig (gratis) asfaltbane. Visst nok i elendig stand – vær forsiktig!

Tennisbaner i Hjelmeland

Ingen.

Tennisbaner i Hå

Åna: Asfaltbane ved Åna fengsel.

Varhaug: To offentlige (gratis) asfaltbaner ved idrettsanlegget.

Tennisbane på Varhaug
Tennisbanene på Varhaug.

Ognatun: Tennisbane tilknyttet leirstedet. Usikker på tilgangen for folk som ikke er der på leir/konferanse osv.

Tennisbaner i Karmøy

Kopervik: Tre offentlige (gratis) asfaltbaner utendørs ved Karmøyhallen.

Sevlandsvik: En utendørsbane på Sevtun. Usikker på om det er greit å bare komme der og spille, eller om det koster noe.

Torvastad: Offentlig (gratis) bane på idrettsanlegget.

Tennisbaner i Klepp

Ingen.

Tennisbaner i Kvitsøy

Idretts­anlegget: Offentlig utendørsbane. Les rapport fra tennisbanen på Kvitsøy.

Tennisbaner i Lindesnes

Mandal: «Lordens tennisbane». Offentlig asfaltbane i Furulunden. Oppkalt etter Lord Edward Salvesen (1857-1942), som holdt til her.

Mandal: To nye offentlige grusbaner (!) i Mandal idrettspark. Behandle dem pent!

Tennisbaner i Lund

Moi: Offentlig asfaltbane.

Tennisbaner i Randaberg

Randaberg tennisklubb: To innendørsbaner som må bookes gjennom klubbens hjemmeside. To gratis utendørsbaner, og der trenger du ikke booke.

Tennisbaner i Sandnes

Sandnes stadion: Tre offentlige hardcourtbaner, gratis å booke på Sandnes kommunes hjemmesider.

Tennisanlegg i Sandnes
Tennisbanene ved Sandnes stadion er fine!

Håbafjell: En offentlig asfaltbane.

Tennisbaner i Sauda

Åbøbyen: To offentlige tennisbaner.

Tennisbaner i Sokndal

Sokndal: Offentlig bane ved idrettsanlegget.

Tennisbaner i Sola

Toppform treningssenter: Tre asfaltbaner ute, tre hardcourtbaner inne. Booking via treningssenterets nettside.

Sola Strand Hotel tennisbane
Tennisbanen på Sola Strand Hotel.

Sola Strand Hotel: En asfaltbane. Hotellet sier at den er bare for gjester. Jeg har aldri sett noen spille der.

Tennisbaner i Stavanger

Sjernarøy oppvekst-senter, Aubø: Utebane i friidretts-dekke. Gratis å spille. Mangler foreløpig nett, sies det.

Tennisbane på Sjernarøy
Tennisbane på Sjernarøy, Aubø oppvekstsenter.

Stavanger tennisklubb: Åtte innendørsbaner på Tjensvoll. Fire utendørsbaner (grus) på Madla, disse fire kan bare bookes og benyttes av medlemmer. All booking til alle baner via klubbens hjemmeside.

Tennisbloggeren slår en backhand i Stavanger tennishall.

Lassa: To offentlige (gratis) hardcourtbaner ved Ynglinghallen. Foreløpig ikke mulig å booke online.

Mosvannet: En offentlig (gratis) hardcourtbane ved Mosvannet like ved Stavanger sentrum. Ingen booking, bare møt opp og eventuelt vent på tur. Pass opp for glatt underlag!

Mosvannet Stavanger
Tennisbane ved Mosvannet.

Hillevåg: Tennisaktig underlag i Hillevåg, langs jernbanen, like nord for Felleskjøpet. Offentlig anlegg (gratis), ingen booking. Nett ligger klar, du må montere det selv. Banen har ikke tennis-oppmåling, men du kan alltids dra hit for å slå ball.

Storhaug: Offentlig (gratis) «oransje» asfaltbane på Storhaugmarka (mindre enn en vanlig tennisbane). Ingen booking.

Stavanger fengsel: Asfaltbane. Naturlig nok begrenset tilgjengelighet.

Tennisbaner i Strand

Ingen.

Tennisbaner i Suldal

Nesflaten: Offentlig asfaltbane.

Suldalsosen: Offentlig kunstgressbane (?) i ballbinge. Fra idrettslaget: «Etter det jeg har forstått ble denne i sin tid bygd med mulighet for å sette opp tennisnett. Men den har aldri vært satt opp noe nett eller blitt brukt som tennisbane etter det jeg vet. Tipper status er den samme for ballbingen på Sand».

Tennisbaner i Time

Bryne tennisklubb: To innendørsbaner, en utebane og to minitennisbaner.

Tennisbaner i Tysvær

Nappatjørn: Kunstgress som tilhører velforeningen.

Tennisbaner i Utsira

Ingen.

Tennisbaner i Valle (Agder)

Valle stadion: Offentlig (gratis) bane på Valle stadion, friidrettsdekke.

Tennisbaner i Vindafjord

Vågen skule: To offentlige baner med kunstgress med sand, åpent for alle.

Kilder:

  • http://tennisirogaland.no/
  • Kommunenes hjemmesider
  • Lesere av tennisbloggen
  • Egne observasjoner

Martin Verkerks bemerkelsesverdige 2003-sesong

Martin Verkerk
Martin Verkerk i Roma Masters 2003.

Når et nytt lys viser seg på tennishimmelen, setter jeg meg ekstra tett inntil stjernekikkerten. Er det en ny gigantisk planet i solsystemet, en stabil satellitt på vei inn i langvarig kretsing eller bare en meteor som brenner kort og intenst?

Martin Verkerk dukket opp på himmelen våren 2003. I løpet av noen bemerkelsesverdige uker bar han bud om store ting. Verkerk var høy og servet godt, og slagstyrken tok ham nesten til topps i verdens største grusturneringer.

Jeg holder på å gå gjennom hauger med gamle bilder som aldri havnet i noe album. Dette er det eneste jeg har av Martin Verkerk. Han spilte på en av de ytre banene i Roma Masters i 2003, hvor jeg og Trond var på tur. Av bildet å dømme tror jeg det er Vince Spadea som står på andre siden av nettet.

I Roma slo han Spadea i første runde, deretter Roddick og Jarkko Nieminen før han tapte mot Kafelnikov i kvartfinalen. Verkerk var ranket 68.

Verkerk tok med seg den gode formen til St. Pölten i Østerrike, hvor han nådde semifinalen. Solid, men Verkers seiersrekke i French Open senere samme måned kom likevel som et sjokk på tennisverden. I Paris slo han Vince Spadea igjen, før han sendte Carlos Moya (French Open-vinner 1998, ranket 7) og Guillermo Coria (ranket 4, i strake sett, intet mindre) ut av turneringen.

Det tok slutt mot Juan Carlos Ferrero i finalen, og ingen ble egentlig overrasket over at Verkerk viste seg å være en kortlevd meteor. Jeg fant et intervju med Verkerk fra 2013, ti år etter den overraskende finaleplassen. Karrierens desiderte høydepunkt klarte han aldri å overgå, og det ble etterhvert en forbannelse:

«I ukene etter den tapte finalen ble den 24 år gamle tennisspilleren spurt overalt for intervjuer. Verkerk kunne ikke gå rolig på gaten. Da han spiste på en restaurant med foreldrene, kom folk til bordet for å få et bilde og en signatur. «I begynnelsen syntes jeg det hele var veldig vakkert. Jeg er også gutten som gledet meg over det. Jeg ble til og med kalt den nye Krajicek. (Wimbledon-vinner fra Nederland. min kommentar) Men jeg var ikke Krajicek. I finalen i Grand Slams er nesten alltid de samme gutta, med noen ganger en merkelig fugl. Jeg var den rare fuglen. «

Og videre:

«Verkerk nådde semifinalen i Sydney tidlig i 2004 og vant den andre tittelen på karrieren noen måneder senere i Amersfoort. Da ble han skadet i lang tid i skulderen. «Det var forferdelig. Folk sa noen ganger at jeg ikke gjorde noe for sporten min, mens jeg var veldig opptatt mandag til fredag. Da jeg dro ut på en lørdag, så de bare på det.»

Verkerk har også noen ganger gjort ting som ikke har vært bra for sporten hans, innrømmer han. Drukket for mye, ble forlatt fra puben for sent.

«Men det skjer når du er ung. Jeg tror ikke på et liv uten fine ting. Det gjør deg ulykkelig.» «

Verkerk fikk en del skader senere i karrieren, og spilte French Open bare to ganger til. Hans siste minneverdige kamp der ble et tap i fem sett mot Lleyton Hewitt i 2004.

Følg denne podcasten!

Adam Blicher hadde jeg aldri hørt om før han dukket opp som foreslått podcast for meg i Google Podcasts. Han er en dansk tennistrener som snakker med andre i samme bransje i The Adam Blicher Show.

Trenerne bak toppspillerne

Blicher konsentrerer seg om en smal del av tennisen, nemlig trenere. (Han kunne sikkert fått store spillere som gjester også, men det er ikke hans fokus.)

Navnet Craig O’Shannessy har du kanskje hørt noen ganger de siste årene. Han er gjest i hittil siste episode, og der handler det om tallene bak tennisen. Det er fascinerende lytting.

Vi trener feil!

Du bør høre episoden selv. Jeg skal bare gjengi noen av O’Shannessys hovedpunkter.

Roger Federer Roma 2003
Roger Federer server, Roma Masters 2003.

Jeg liker hvordan han går til kjernen av en tennisøkt slik den gjennomføres for alle oss amatører: Den 60 minutter lange treningen. Der står vi og slår grunnslag fram og tilbake med ganske laber intensitet. O’Shannessy sammenligner dette med radiobølger, en jevn strøm.

En tenniskamp er derimot jordskjelvlignende i sin form. Poengene begynner ikke med en doven forehand til forehand, men med en serve. En serve er en helt annen ball enn et grunnslag. Den kommer i større fart, i en annen vinkel.

Tennis er en sport med korte poeng, hvis du skulle tro noe annet. De fleste ballvekslinger varer 0 til 4 slag. Jo lenger et poeng varer, desto mer utjevner sjansene seg mellom spillerne. Den som vinner flest korte ballvekslinger, vinner kampen. Derfor bør vi trene mer på serve og retur. Alt dette snakker O’Shannessy om.

Vi trener for lite på serve og retur, og for lite på volleyer, mener han. I stedet brukes altfor mye tid på å kjæle fram en lun godfølelse i form av grunnslag fram og tilbake.

Bekreftelse, bekreftelse og mer bekreftelse

Jeg regner med at mange tennisspillere kjenner seg igjen i dette. Og det har sin verdi, mener O’Shannessy, i alle fall på et lavt nivå: Tennis er vanskelig, og vi trenger å få bekreftet at vi behersker de grunnleggende bestanddelene.

Men når jeg tenker tilbake på alle søndagene jeg spilte fotball i ungdommen, så drev vi ikke og slo innsidepasninger i en halvtime før vi spilte kamp: Vi delte oss i to og spilte kamp.

Et par avgjørende forskjeller mellom fotball på lavt nivå og tennis på (enda lavere nivå):

For det første: Å bruke brorparten av en tennistime på å spille serve og retur, kan gi deg en litt tom følelse. Det blir mer svette, flere slag og mer løping hvis man klasker i gang ballvekslingene fra grunnlinjen i stedet.

For det andre: Tennis er dyrt, og alle ballvekslinger som begynner med en serve har potensial til å bli korte. Betale for en time uten å bli skikkelig kjørt? Bah!

For det tredje: Å komme sammen på en fotballbane for å slå innsidepasninger i evigheter, føles meningsløst. Å slå 10 gode backhander på rad (å, utopi!), har derimot noe zen-deilig over seg. Tennis er i stor grad en indre sport hvor du kan føle deg oppløftet selv etter tap (hvis backhanden satt den dagen), fotball en ytre som foregår i samarbeid med andre hvor lykkefølelsen er radikalt annerledes ved 0-1 i forhold til 1-0, uavhengig av hvordan pasningene dine traff denne dagen.

Fra arkivet: US Open-finalen 2004: Peak Federer

Det diskuteres gjerne om Federer anno 2006 eller 2017 er den beste versjonen. Jeg er svak for 2004-Federer. Han har alltid hatt noe løst og eksplosivt over seg, og i denne kampen er det helt ellevilt hvordan han skyter ballen over nettet.

Tennis på YouTube:
Roger Federer – Rafael Nadal 6-0, 7-6, 6-0
Finale, US Open 2004

Noen kamper blir imøtesett med spenning i all sin uvisshet. Når de er spilt, med et overraskende resultat, bruker vi årene etterpå til å post-rasjonalisere: Dette burde vi ha sett komme.

Jeg tror ikke mange eksperter så for seg en seier i tre strake sett for Roger Federer da han skulle møte Lleyton Hewitt i finalen av US Open i 2004. Hewitt hadde vunnet turneringen før, og ikke tapt et eneste sett i de seks kampene før finalen av US Open 2004.

Det som fulgte, var 6-0, 7-6, 6-0 for Federer. Jeg så ikke kampen da den ble spilt, men har sett høydepunktene ganske mange ganger. Dette ble den første av fem US Open-titler for Federer. Lleyton Hewitt hadde vunnet sin andre og siste Grand Slam-tittel to år før denne kampen, og var på vei ned. Men det er etterpåklokskap. I 2004 var han en absolutt en trussel på hardcourt.

Det diskuteres gjerne om Federer anno 2006 eller 2017 er den beste versjonen. Jeg er svak for 2004-Federer. Han har alltid hatt noe løst og eksplosivt over seg, og i denne kampen er det helt ellevilt hvordan han skyter ballen over nettet. Se for eksempel forehanden ved 2.min 30. sek.

OK, Lleyton Hewitt har en dårlig dag i denne finalen, han plonker ballen stadig i nettet når han ikke har råd til det. Han slår dobbeltfeil på Federers breakballer.

Federer blir gjerne forbundet med triks og utrolige opphentinger. Denne finalen viste hvilken effektiv angriper han kan være. Federer ser hele tiden etter åpninger for å bruke forehanden, backhanden er der mest for å holde det i gang. På meg virker det som dekket var raskere for 16 år siden enn det er nå i US Open, men det kan også ha med spillerne å gjøre – de beste i dag legger inn mer toppspinn enn Federer og Hewitt.