Tennisbaner i Mandal

Tennisbloggen har vært på sommerferie. Første stoppested var Mandal.

I Mandal er det to tennisanlegg. Det ene ligger på Mandal stadion (Idrettsparken). Det har vært tennisbaner der før, og nå har to av dem åpnet igjen. Det ligger også noen fordums tennisbaner der, som kan graves fram og settes i stand dersom det er  vilje til det.

I skogen bak Sjøsanden ligger Risøbank, et område med furutrær og historisk sus. Det er også en fin tennisbane der.

Begge arenaene ble testet ut på to regnfulle formiddager i juli 2020:

Sjekk oversikten over tennisbaner i Rogaland og omegn.

Tennis og taktikk: 14 måter å vinne poeng på

Pedro Carreno Busta på Stockholm Open 2019
Pedro Carreno Busta på Stockholm Open 2019.

Har du lyst å vinne flere ballvekslinger, men mangler alt som kan minne om Roger Federers artisteri, Rafael Nadals forehand og Serena Williams´ serve?

Her er mine råd for å vinne poeng i tennis, uavhengig av hvilket nivå du er på. Det passer å nevne her at jeg aldri har spilt en offisiell tenniskamp i mitt liv, men disse tipsene tror jeg kan funke likevel: De er et destillat av mange års fritids-spilling og altfor mange konsumerte YouTube-instruksjonsvideoer. (Jeg lenker til kilder der jeg kommer på hvor jeg har hørt tipset.)

1. Slå ballen diagonalt (skrått over banen)

Selve grunntipset. Tennis handler om å unngå å gjøre feil. For å holde ballen innenfor linjene, slå den diagonalt. Fra din forehand til motstanderens forehand, fra din backhand til motstanderens backhand. Da slår du over den laveste delen av nettet, mot den delen av banen hvor det er mest plass å slå på.

Det er også den letteste og mest naturlige måten å slå en forehand og backhand på for de aller fleste, å sikte diagonalt. (Du utnytter kroppens rotasjon enklere ved å slå diagonalt enn ned langs linjen. Mer om det i denne videoen fra Fuzzy Yellow Balls.)

2. Slå så mange forehander du kan

Forehand tennis
Forehand i Egersund tennisklubb.

Forehanden din er bedre enn backhanden din, tipper jeg. Plasser deg slik at du står litt over mot backhandsiden din og kan slå forehander derfra også. Rafael Nadal er helt rå på dette, og har ingenting imot å løpe langt for å gjøre sitt neste slag til en forehand.

(Hvis du er av mikropromillen med bedre backhand enn forehand, gjør omvendt: Plassér deg slik at du får slått flest mulig backhander.)

3. Slå forehanden fra ditt eget backhandhjørne mot motstanderens backhand

Da bruker du ditt sterkeste våpen over den laveste delen av nettet, mot motstanderens svakhet, backhanden. Klarer han å slå backhanden sin ned langs linjen, er ikke det så farlig: Da får du sjansen til å slå det letteste slaget i tennis, den diagonale forehanden, mot en motstander som må løpe for å komme seg til sitt forehandhjørne. Bruk backhanden bare hvis du er presset langt ut i backhandhjørnet ditt, og slå den diagonalt.

Pete Sampras gjorde dette mange ganger: I en nøytral duell kunne han stå et godt stykke til venstre for midten av grunnlinjen, for å kunne slå sin mye bedre forehand. Han var ikke redd for å eksponere forehandhjørnet sitt, fordi han visste at den løpende forehanden hans var så god. Her fra semifinalen i US Open 2002 mot Sjeng Schalken. Nederlenderen hadde slått til Sampras´ backhand igjen og igjen, men Sampras velger her å gjøre det til en forehand:

Mot Lleyton Hewitt, Sampras slår seks – 6! – forehander fra backhandhjørnet sitt for å knipe til seg dette poenget:

4. Returnér førsteserver diagonalt, med gode marginer til linjene

Se punkt 1. Førsteserve-returen skal du bare få tilbake, ikke prøv å gjør noe fancy med den.

5. Returnér andreserver rett fram (ned langs linjen)

Andreserver er svakere enn førsteserver, og det gir deg en mulighet til å ta initiativet når du returnerer. Du får ofte sjansen til å slå forehander på disse servene uansett hvilken rute serven kommer mot, og på den måten kan du ta overtaket.

6. Slå rett fram dersom du har tenkt å gå til nettet

Ikke angrip nettet etter en diagonal ball, for da må du både trekke sidelengs for å dekke opp for en passering ned langs linjen, samtidig som du forlater midten av banen og gjør den åpen for passeringsslag.

7. Slå ballen lengst mulig vekk fra motstanderen

Filip Krajinovic
Filip Krajinovic, Stockholm Open 2019.

Dårlig trent motstander, eller merker du at kreftene begynner å minke på motsatt side av nettet? Legg vekk strategien nr. 1, og slå heller mot åpningene i banen, slik at motstanderen må bevege seg mest mulig. Sikt lengst mulig unna motstanderen for å slite henne ut.

8. Svakt punkt-taktikken

Denis Shapovalov på Stockholm Open 2019.

Finn motstanderens svake punkt og angrip det. I 90% av tilfellene betyr det å slå mot motstanderens backhand. Det kan også bety å dra motstanderen til nettet, å slå med mye overskru eller noe helt annet. Å gjennomføre dette må selvsagt kombineres med å se på dine egne styrker – det hjelper ikke at motstanderen din misliker slice hvis du ikke klarer å servere dette.

9. Sterkt punkt-taktikken

Angrip motstanderens styrke. I 90% av tilfellene betyr det å slå mot forehanden. Det er to grunner til at dette kan fungere:

  1. I en kamp vil denne manøveren ofte være en forlengelse av pkt. 8. Hvis motstanderen blir stående i backhandhjørnet i ball etter ball, vil han/hun ofte finne måter å komme seg ut av det, på grunn av forutsigbarheten. Rett før dette punktet, mens taktikk 8 fortsatt fungerer, men motstanderen begynner å skjønne plottet, kan du gå over til punkt 9, eller i det minste bryte opp med å slå til motstanderens sterke punkt. (Hvis punkt 8 fungerer og ikke ser ut til å bryte sammen med det første, er det bare å fortsette å angripe motstanderens svakhet. Det er ingen grunn til å endre en plan som fungerer, og som ikke ser ut til å svekkes.)
  2. Ingenting er mer demoraliserende enn å bli slått selv om du får slått ditt presumptivt beste slag, forehanden.

10. Stor kraft krever store marginer

Jo hardere du slår, desto mer kontroll mister du, og derfor bør dine hardeste slag ha mye margin til nett og sidelinjer. Hvis ikke, kommer du til å tape mange av disse poengene. (YouTube-kanalen Fuzzy Yellow Balls kommer ofte tilbake til dette.)

11. Finn ut hvor mange slag over nettet du klarer, og hvor mange motstanderen din er i stand til å slå

Hvor mange slag på rad klarer du å slå før du gjør en feil, gjennomsnittlig? Hvor mange klarer motstanderen din? Hvis du har bedre stabilitet, kommer du til å vinne poengene ved bare å holde ballen i spill. Hvis motstanderen din har bedre stabilitet, må du prøve å vinne poengene innen rammen av det antallet slag du typisk klarer å slå før du gjør en feil. Det kan bety mer aggressivitet.

12. Få en stabil serve

De gangene jeg server best, er når jeg konsentrerer meg om å få nok overskru i serven, ikke at jeg skal slå hardt. Jeg gjør det med å slippe rackethodet ganske langt ned i forberedelsen, slik at den kan komme opp bak ballen og skape overskru. (Ikke misforstå, serven min er en vits, men de dagene jeg slår få dobbeltfeil, sprer det sol og glede til resten av spillet mitt.)

13. Gi motstanderen sjanse til å gjøre feil

Ikke gå for høyrisiko-slag. Hold ballen i spill med gode marginer, og ikke prøv på noe fancy. Tennis er et spill av feil. Å gjøre færrest feil er ofte nok.

14. Ha en plan

Helst en enkel plan du har kapasitet til å gjennomføre, med noen få kulepunkter. (Ikke lag en vilt ambisiøs plan som er dømt til å mislykkes.) Hvis du har en plan, kommer du til å bruke energien din mellom poengene mer fornuftig, i stedet for å synke ned i generelt mismot når ting går dårlig. (Det går alltid dårlig for oss alle på ett eller flere tidspunkt i enhver tennisøkt.)

Har du andre tips eller kommentarer? Bruk feltet under.

Tennis i Stavanger: Hillevåg

Det har kommet et nytt all-idrettsanlegg i Hillevåg. Det ligger langs jernbanelinja, rett nord for Felleskjøpet, for dere som er kjent. Sykkelavstand fra Våland, Kvernevik, Hillevåg og Storhaug.

Det har kommet et nytt all-idrettsanlegg i Hillevåg. Det ligger langs jernbanelinja, rett nord for Felleskjøpet, for dere som er kjent. Sykkelavstand fra Våland, Kvernevik, Hillevåg og Storhaug.

Dekket er sammenpressa gummi (det heter sikkert noe mer presist) av typen som brukes som underlag på lekeplasser. Det er ikke en fullgod tennisbane der, men oppmerkingen er ikke så langt unna. Du monterer nettet selv, det ligger i en kasse ved siden av.

Døgnåpent og gratis!

Flere bilder her: Tennis i Hillevåg

Tennistanker i smittens tid

Kristiansund tennisklubbNår verden en gang blir normal igjen, regner jeg med at tennisbanene blir noe av det første som åpner. For finnes det noen mindre smittefarlig (ball)idrett enn tennis utendørs?

Smitte får vi når vi kommer tett på andre mennesker og deres dråper. Jo flere mennesker tett på, desto større smittefare, er det ikke omtrent sånn?

Tennis er en idrett hvor spillerne stort sett står 20-30 meter fra hverandre. De tar aldri på hverandre, bortsett fra når de takker for kampen, og det ritualet kan lett endres. Og tennis foregår utendørs, som vi har lært er gunstig med tanke på smittefare.

Etter mitt hode er de mest smittebærende ballidrettene de hvor sporten består av mange utøvere på liten plass, hvor det meste handler om kroppskontakt. Håndball er et slikt eksempel, for selv om banen er relativt stor, foregår det meste på et fortettet område rundt hvert mål. Basketballspillere har mye kroppskontakt, det samme har fotballspillere. Dråpene som smitter, hagler i disse sportene. Enda mer ekstremt er det selvsagt i bryting, boksing, karate, judo osv.

Tennis spilles vanligvis av bare to personer, og disse møtes aldri like tett som i idrettene i forrige avsnitt. Fra grunnlinje til grunnlinje på en tennisbane er det 23,77 meter. Noen få ganger i løpet av en kamp kommer begge spillerne til nettet samtidig, men det er sjelden mindre enn ti meter mellom dem. (Når den ene er ved nettet, er den andre vanligvis et helt annet sted, som regel ved egen grunnlinje eller langt utenfor den. Put-away-volley, som det heter.)

Dagens tennis spilles uansett stort sett fra grunnlinja, altså med 23,77 meter mellom spillerne – ofte mer (spillerne står som regel 1-2 meter bak grunnlinja). Hvis spillerne holder på med den vanligste duellformen, diagonale grunnslag, blir avstanden enda større. (Hvis de har litt mer futt i forehandene og backhandene enn jeg og klarer å holde god lengde, vel å merke.)

Tennis, badminton og bordtennis har disse tingene felles, men fordi avstandene er størst i tennis, har smitten dårligst vilkår der, vil jeg tro.

Volleyball er beslektet ved at den deler banen i to, men der risikerer du å få en lagkamerat tett på. Ikke minst mellom poengene, hvor jeg har skjønt at man i volleyball skal komme sammen i en sirkel og klaske i hverandre hender. Overlever det ritualet koronoaen? (For ikke å snakke om fotballspillere i haug etter scoring?)

Det nærmeste du kommer fysisk kontakt med motstanderen i tennis, er ballene dere spiller med. Begge spillerne tar på dem med svette hender, putter dem i skitne lommer og ballene trekker til seg rusk fra underlaget.

En måte å unngå at ballen blir smittebærer, kunne vært at spillerne hadde hver sine baller. Når Roger server, gjør han det med sine fire baller. Han er den eneste som tar på dem. Hvis en av ballene blir liggende på Novaks side, kan Novak vippe den opp med racket og fot, og slå tilbake til Roger.

Når det er Novaks tur, tar de fram Novak-ballene og spiller med dem, og Novak er den eneste som tar på disse. Og uansett; etter at Novak har tatt ballen ut av lommen og kastet den opp, får eventuelle baselusker på ballens overflate først smake en racket, før den fyker over nettet i høy fart mens den spinner rundt sin egen akse, treffer bakken, og deretter en ny racket en meter unna Rogers ansikt.

Følg korona-rådene og hold ut. Kate Bush har en julesang som heter December will be magic again, og jeg stjeler glatt fra henne: Tennisåret vil bli magisk igjen.

Tennisøvelser for dårlige bein

Etter at jeg røyk korsbåndet i sommer, har det ikke blitt så mye tennis på meg, akkurat som legen foreskrev. Men etter noen tusen repetisjoner med legg- og lårbelastning av ulik type, våget jeg meg utpå så smått. Heldigvis har jeg en kreativ makker, som kom opp med et sett øvelser som vi begge får utbytte av, selv om jeg ikke er helt bevegelig ennå. Noe av begrensningen er fysisk, men litt sitter i hodet også, tror jeg.

Disse øvelsene gir meg gleden av å slå en ball selv om jeg ikke 100%. Jeg merker at serving ikke er noe jeg har lyst å gjøre helt ennå. Fallet fra balltreffet og ned over venstre fot (med det berømmelige kneet), er ikke noe jeg kjenner meg trygg på ennå.

Som med alle øvelser blir disse best hvis man spiller den som en konkurranse, gjerne gjør hver øvelse til et sett i en kamp som varer treninga gjennom.

Dette er noe av det vi har gjort, en forsmak på tennisen vi kommer til å spille om 25 år. (Da har jeg sannsynligvis noe annet enn min blytunge, vanskeligspilte og herlige Wilson ProStaff 6.0 85 i hendene.)

Alle øvelsene begynner med tre fine over nettet før det spilles om poeng. Man kan spille hvilket grep man vil i alle øvelsene.

Øvelse 1: Spill rett over nettet innen serveruta. Nettangrep er lurt.

Øvelse 2: Spill forehand-forehand i serverutene.

Øvelse 3: Backhand-backhand i serverutene. Fin måte å trene stoppballer og touch-slag på.

Øvelse 4: Rake slag igjen, men nå i hele banens lengde.

Øvelse 5: Forehand-forehand, innenfor forehandkorridoren.

Øvelse 6: Backhand-backhand, innen backhandkorridoren.

Har du forslag til noen gode øvelser? Del gjerne i kommentarfeltet.

Tennisbanene på Varhaug

Rapport frå tennisbanene på Varhaug.

Bønder spelar ikkje tennis, slo Herbjørn Sørebø fast i 1972. Vel, dersom eg var bonde på Jæren, ville eg mykje heller spelt tennis enn badminton. Det er få vindlause godvérdagar der.

Jæren: Terra incognita ein halvtime sør for Stavanger. Der dei «trur på skillingen og trøyster seg til Gud». Der dugnadsanda er sterk og kakestykka i kiosken på Jæren Sparebank Arena på storleik med ein halv murstein. Der grøden er endelaus, og fotballbane med naturgras ein så sjølvsagt ting at på ein nydeleg septemberlaurdag er ho heilt fri for born.

Bønder (og andre) som vil spele tennis på Varhaug, kan gjere det på idrettsanlegget. At dei to tennisbanene finst, viser at Herbjørn Sørebø tok feil, men banetilstanden tyder på at han ikkje var heilt på viddene. Dei to banane ligg i eit hjørne av idrettsparken, og er teikna inn på asfalten. Malinga er nedslitt og underlaget ruglete (men uten hol, så vidt eg kunne sjå). Det vil ikkje koste mykje å oppgradere dei til grei standard. Til dømes har Sandnes kommune har ein tolv år lang suksess med offentlege tennisbanar som dei sikkert kan videreformidle og erfaringsoverføre til Hå kommune i eit formiddagsmøte.

Just saying, som det heiter.

Her er oversikt over tennisbaner eg kjenner til i Rogaland og omegn.

Ny podcast: Smash

Første episode av den norske tennispodcasten Smash er ute, og du finner den der du hører podcaster.

Programlederne Rasmus Wold og Sverre Krogh Sundbø kjenner hverandre fra før, og har god kjemi uten at tonen blir for intern. Første episode lover godt: Bra humør, det varer ikke altfor lenge (de fleste podcasters  problem) og sendingen har en fin miks av aktualitet og fakta for nerder. Gratulerer, gutter!

Lørdag 1. august 1964: Tennis på tv

For- og baksiden av  3. august 1964-programmet til Rogaland Teater er en kopi av Stavanger Aftenblads utgave fra den datoen.

Kona kom hjem fra Rogaland Teater i går, hvor hun så Tore Renbergs enakter 3. august 1964.

1964 Rogaland Teater, fra programmet.

Teateret har for vane å lage tøffe programhefter (full disclosure: Jeg har gjort oppdrag for teatret, men er ikke ansatt der). I forrige uke kom Charlotte hjem etter å ha sett Pang!, hvor programmet er utformet som en håndgranat.

For- og baksiden av  3. august 1964-programmet er en kopi av Stavanger Aftenblads utgave fra den datoen. Det trigger en viss nostalgi hos alle som har vokst opp med eller jobbet i en fullformatavis (her!). (Fullformat er den gamle størrelsen som Aftenbladet, Aftenposten, Haugesunds Avis og flere ble utgitt i før alt ble tabloid for ca. 15 år siden.)

Aviser er tidsmaskiner. At Aftenbladet har ikke mindre enn 10 (!) saker på forsiden, hvorav flere fortsetter inne i avisa, vitner om ei tid hvor det å lese avis kunne sammenlignes med å lyse rundt i et mørkt rom med lommelykt for å se om det kunne være noe spennende i krokene. I tabloidaviser er alt lyst slått på i mye mindre rom, for å fortsette analogien.

Program til Rogaland Teaters Pang!

Prioriteringen av toppsaker forteller også om en annen tid. Skvist inn nederst på førstesiden står nyheten om at 90 personer omkom i ulykker i Norge i juli 1964. Jeg synes det høres mye ut, i en tid hvor befolkningen var mindre. Det bemerkes også tørt at tallet kommer til å stige, fordi det bare omfatter personer som døde momentant eller like etter ulykka – underforstått ligger enda noen hardt skadde på sykehus og kommer neppe til å klare seg. Jeg har ikke klart å finne tilsvarende tall for 2018, men både tallene for  druknings-, trafikk- og ulykkesdødsfall har sunket kraftig de siste årene. (Det er stort sett folk over 80 som dør i ulykker.)

Når skal han komme til tennis? Her. På siste side av programmet sto programoversikten for fjernsynet 1. august. (Hvorfor det, når avisa var fra 3. august? Ja, ja.) Første program ut var overføring av tennislandskampen mellom Sverige og Frankrike. Programomtalen ved siden av fortalte at det var doublekampen mellom landene som skulle overføres. Spennende. En doublekamp er i seg selv eksotisk, i alle fall når verken Norge er involvert eller det dreier seg om en Grand Slam-turnering. Oppgjøret mellom Sverige og Frankrike inngikk i Davis Cup-kampen mellom landene, hvor svenskene Lundqvist og Schmidt slo franske Grinda og Jauffret med de pre-tiebreak-typiske sifrene 6-4, 9-7, 8-6. Sverige tapte neste runde mot Australia, som ble frontet av Roy Emerson og Fred Stolle, to av 60-tallets beste spillere.

Har du august 1964-vibben nå? La meg forsterke den med et klipp fra svensk TVs dekning. Mye vakker gammel tennisteknikk her:

Å bevege seg inn mot ballen

Neville Godwin viser en enkel øvelse for å få kroppen framover i slaget.

Forflytning i tennis handler om å komme seg i best mulig posisjon til å slå ballen godt. I denne videoen viser Neville Godwin noe som jeg har lett for å glemme, eller mer korrekt lar være å gjøre av ren latskap: Å lese ballbanen og sette meg selv i posisjon til å bevege meg innover i banen når jeg slår. Slagene blir så mye bedre av å ha en hel riktigbevegende kropp bak seg, og mye av grunnlaget for det legges i de få øyeblikkene fra ballen har forlatt motstanderens racket og er på vei over nettet.