Om få timer kommer trekningen for Australian Open, og vi kommer alle (vel, den harde kjernen av tennisfans, i det minste) til å finstudere oppsettet for å spå finalister og vinnere.
I så fall er det viktig å huske dette: Det kommer ofte en dark horse i Australian Open. Noen ganger på damesiden (f.eks Amelie Mauresmo i 1999), og enda oftere på herresiden. I farten kommer jeg på disse overraskende finalistene de siste 15 årene:
1997: Carlos Moya. Var ganske ukjent da han møtte Sampras i finalen, mer merittert siden.
1999: Thomas Enqvist. Hans første og eneste GS-finale.
2001: Arnaud Clement. Karrierens høydepunkt for den lille mannen med solbrillene.
2002: Thomas Johansson. Stødig svenske som la opp i fjor, ingen andre GS-finaler i karrieren.
2003: Rainar Schüttler. Hvor ble det av deg?
2006: Marcos Baghdatis. Noen gode turneringer etter dette gjennombruddet, hvor han skremte Federer skikkelig i finalen.
2007: Fernando Gonzalez. Den variable chilenerens beste turnering.
2008: Jo-Wilfried Tsonga. Finalist etter blant annet å ha utspilt Nadal i semifinalen.
Av disse var det bare Johansson som vant finalen, i fire sett over Safin. Det var med andre ord et unntak fra regelen da Nadal slo Federer (nummer 1 og 2 på rankingen) i fjorårets finale. Skal vi tro statistikken, kommer en av forhåndsfavorittene til å vinne turneringen, over en spiller som ingen ser for seg i finalen.
Noen forslag til hvem det blir i år?