Forfatterarkiv: Åsmund Ådnøy

Murray veldig nær sin første Grand Slam-finale (og tittel)

Australian OpenAndy Murray har ennå ikke tapt et sett i Melbourne, og trengte bare å spille to og et halvt i dag mot Nadal. Lurer på hvordan Nadals knær og kropp egentlig har det.

Murray møter Cilic i semifinalen. Cilic har spilt tre femsettere, og det må han merke. Dessuten har Murray en personlig motivasjon, for det var Cilic som slo ham ut av US Open i fjor. Jeg holder Murray som en overveldende favoritt i semifinalen

Davydenko-Federer og Tsonga-Djokovic er to kvarfinaler som på papiret er jevne, og begge kan gå til fem sett. Jeg tror finalisten fra den siden av trekningen kommer til å være mer sliten enn Murray i finalen. Det gir Murray gode odds til å ta pokalen. Han har også en dag mer hvile.

Federer i effektivt modus

Australian OpenSpanjolene Almagro og Verdasco er ute, men sleit ut Tsonga og Davydenko i åttendelsfinalene. Det er overraskende at kampene ble så lange. Noen som så noe av disse kampene?

Akkurat nå ser jeg Federer i effektivt modus mot Hewitt. Federer er selvsagt klar over at Davydenko måtte spille fem sett mot Verdasco, og derfor vil Federer bruke minst mulig krefter mot Hewitt før kvartfinalen mot Davydenko. Federer tok de to første settene mot Hewitt uten problemer, 6-2, 6-3.

Til tross for hjemmepublikummet er det liksom ikke så mye nerve i denne kampen. I alle fall ikke nå. 1-0 til Hewitt i tredje sett når jeg går. Vanskelig å si hvor god Federer er for øyeblikket ut fra denne kampen. Han bruker mye slice på backhanden, og overrasker med noen presise overskrudde varianter av og til.

Davydenko har vunnet to kamper på rad mot Federer. Det blir interessant å se om dagens femsetter har noe å si for Davydenkos fysiske form i kvartfinalen.

Et blikk framover

Australian OpenMye kremkamper på gang i Australia. Slik ser jeg på åttendelfinalene som gjenstår:

Federer – Hewitt: Hewitt har ikke slått Federer på mer enn seks år, og skal normalt ikke ha noen sjanse her. Hans eneste håp er at han holder god lengde i duellene, slår lite feil og server godt, samtidig som Federer har en dårlig dag. Federer i fire sett.

Verdasco – Davydenko: Verdasco passer stødige Davydenko perfekt, og russeren leder 6-1 i innbyrdes oppgjør. Kan ikke se for meg at Verdasco skal klare å blåse Davydenko av banen, som er den eneste sjansen han har. Verdasco kunne kanskje klart det i en tresetter, men ikke her. Davydenko i tre sett.

Kubot – Djokovic: Kubot er 86 i verden og skal være easy piecy for Djokovic. De møttes i finalen i Beograd i fjor, som Djokovic vant. Djokovic i tre.

Tsonga – Almagro: Tsonga vise stigende form, og har mye mer slagkraft enn Almagro, som er klart best på grus. De har aldri møttes før. Tsonga i tre.

Serena – Stosur: Stosur har git Serena trøbbel før. Har likevel vanskelig for å se at hun slår ut den regjerende mesteren, hjemmebanen til tross. Serena i to.

Zvonareva – Azarenka: To spillere som jakter på det definitive gjennombruddet. Zvonareva leder 4-0 i innbyrdes oppgjør, så jeg gir henne tipset her. Zvonareva i tre.

Wozniacki – Li: Wozniacki imponerer meg. Jeg trodde hun ville få en knekk etter den fine 2009-sesongen, men det har ikke skjedd ennå. Li vant da de møttes i Sydney like før Australian Open, men jeg tror Wozniacki er bedre når det gjelder. Wozniacki i tre.

Schiavone – Williams: Vanskelig å se at Venus skal tape dette. Har 5-0 innbyrdes mot Schiavone, og hun får ikke ripe i den statistikken her. Selv om det er lenge siden Venus var i nærheten av å vinne en Grand Slam utenfor Wimbledon. Venus i to.

Den moralske semifinalen

Australian OpenNadal og Murray møtes i kvartfinalen av Australian Open, etter at begge vant komfortabelt sine kamper i går. De slo hver sin servekanon, Isner og Karlovic.

Murrays statistikk mot Isner er fantastisk: 32 vinnere, 8 upressede feil, 71 prosent førsteserver, omsatte 3 av 6 breaksjanser og ble aldri brutt selv. Man kan selvsagt innvende at Isner er en spillertype som Murray elsker å møte, men likevel. Nadals tall mot Karlovic er også imponerende, les her.

Vinneren av Nadal-Murray møter Cilic, Gonzalez eller Roddick. Veien til finalen er med andre ord temmelig tøff i denne halvdelen av trekningen. Nadal har en god innbyrdes statistikk mot Murray (7-2). Murrays to seire har kommet på hardcourt, mens Nadal har vunnet på alle dekker.

Jeg holder Nadal som en svak favoritt i kampen, men jeg tror ikke det blir enkelt. Både Nadal og Murray er spillere som liker å føle seg fram i kamper, og kontre motstanderens slag. Jeg lurer på hvordan de vil legge opp taktikken i kvartfinalen. Da Murray slo Nadal i semifinalen av US Open for halvannet år siden, gjorde han det ved å slå Nadal på spanjolens eget spill – han fikk Nadal til å løpe ekstremt mye.

Murray ser utrolig veltrent ut nå. Han var gjest Game, set & Mats på Eurosport her om kvelden, og musklene nærmest ropte til oss gjennom t-skjorta.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=murray&iid=7636942″ src=»a/a/9/c/2010_Australian_Open_1842.jpg?adImageId=9437216&imageId=7636942″ width=»500″ height=»321″ /]

Nadal ser skummel ut

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Florian Mayer 6-3, 0-6, 6-4, 7-5
Rafael Nadal – Phillipp Kohlschreiber 6-4, 6-2, 2-6, 7-5
3.runde, Australian Open

Australian OpenDel Potro og Nadal kom seg gjennom sine 3.rundekamper dag uten å være i nærheten av sitt beste. Men de viste samtidig hvorfor de er i topp 5, og Florian Mayer og Philipp Kohlschreiber viste hvorfor de ikke er det.

Jeg så slutten av Del Potros kamp. Mayer viste fine ting fra grunnlinjen, dog uten det store trykket. Del Potro slo en del feil, men viste i glimt noe av det samme som mot Federer i US Open-finalen i fjor: Mayer ble presset mer og mer ut av banen av Del Potro, uten at Del Potro tok store sjanser.

Nadal-Kohlschreiber ble en underholdende kamp. Nadal pleier å innlede kampene på noenlunde samme måte hver gang. Han begynner med å holde god margin til linjene, og bare holde ballen i gang. Dermed får motspilleren selvtilliten opp. Nadal bryr seg ikke om enkelte vinnerslag fra motstanderen i denne fasen av kampen, for dersom Nadal kommer i trøbbel i egne servegame, pleier han å gi ekstra gass. I første sett i dag hadde Kohlschreiber 7 breakballer, uten resultat noen av gangene. Nadal vant 1 av 5 breakpoeng, og det var nok.

Eurosports kommentator sa ganske riktig at Kohlschreiber hadde vært den beste spilleren de første 20 minuttene, men det betyr ingenting i tennis så lenge man ikke vinner de viktige poengene. Nadal tvinger motstanderen til å satse mer enn de egentlig har kapasitet til, for de vet at det er umulig å kverne Nadal i senk fra grunnlinjen. Det er få som klarer å spille over evne i fem sett, og Kohlschreiber klarte det heller ikke – til tross for mange fine poeng og detaljer fra tyskeren. Kohlschreiber har en tøff serve og fint grunnslag. Han mangler litt på det taktiske, etter min mening.

Og når Nadal har mørnet motstanderen en stund med sine sikre grunnslag, begynner han å sikte mer mot linjene. Da han skulle serve for kampen, vant han det første poenget med dagens beste forehand, ned langs linjen vridde den seg inn helt nede i hjørnet. Nadal blir farlig framover.

Nadals halvdel av trekningen har bare kremkamper framover. Dette er åttendelsfinalene der:

Roddick – Gonzalez
Cilic – Del Potro
Murray – Isner
Karlovic – Nadal

Jeg håper på Nadal-Murray i kvartfinalen. Cilic-Del Potro bør bli bra.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=nadal&iid=7619383″ src=»2/7/3/c/Rafael_Nadal_86c4.jpg?adImageId=9389511&imageId=7619383″ width=»500″ height=»305″ /]

Det største sjokket

Tennis på tv:
Nadia Petrova – Kim Clijsters 6-0, 6-1
3.runde, Australian Open

Australian OpenDet er godt å se at verdens beste spillere har menneskelige trekk. Dersom jeg har en dårlig dag på tennisbanen, klarer jeg sjelden å snu det. Jeg går inn i en boble av selvbebreidelse og negative tanker, og havner i en ond sirkel som ikke slutter før tennisøkten er over.

Verdens beste spillere er gode fordi de klarer å spille godt på sånne dager også. De klarer å blokke ting ute, og vinner kampene likevel. Kim Clijsters så gretten ut da hun kom på banen, og ble brutt i sitt første servegame. Ikke bare det, hun tapte første sett 6-0, og gamene rant inn for Petrova i resten av kampen.

Hvorfor? Petrova spilte stødig fra grunnlinjen, og fikk inn mange førsteserver. Hun trengte bare å holde et godt press i grunnslagene, så slo Clijsters seg bort etter noen få baller. Clijsters hadde 5 vinnere og 26 upressede feil. Hvem hade trodd noe sånt etter Clijsters´ turneringsseier i forrige uke?

Petrova hadde aldri slått Clijsters før denne kampen, og publikum var fullstendig på Clijsters´ side, med jubel og klapping for Petrovas feilslag. Petrova kunne fått nerver av dette, men ble ikke vippet av pinnen.

Jeg ventet på at det skulle snu, at Clijsters skulle finne et lite lysglimt og jobbe seg ut av mørket derfra, men det skjedde aldri. Clijsters hadde ikke det vante kampfjeset sitt med i dag. Det var  forbløffende å se på. Her er Clijsters etter kampen.

For en idiot

Australian OpenBernard Tomic imponerte meg og alle andre tennisfolk i kampen mot Marin Cilic denne uka. Han er Australias håp etter Hewitt, men har en dårlig standing i hjemlandet. Kampen mot Cilic snudde kanskje manges oppfatning av Tomic.

Men hva er det første han gjør når han kommer av banen? Jo, han klager på at kampen ble spilt så sent. Jeg begynte å rope til pc-skjermen da jeg leste sitatene fra Eurosport:

«I requested to play during the day, and it didn’t happen, I think it’s ridiculous,» Tomic said immediately after his 6-7 6-3 4-6 6-2 6-4 loss.

OK. Greit at du spiller på hjemmebane, men du er ranket 289 i verden. Du er ikke Roger Federer eller Rafael Nadal, du er ikke i nærheten av å være Lleyton Hewitt en gang. Arrangørene skylder deg ikke en dritt, kjære Bernard. Likevel setter de deg på den største banen, for øynene på hele hjemlandet ditt – og så klager du på TIDSPUNKTET? Piss off.

Tomic hadde en ny pressekonferanse litt seinere, for å prøve å begrense skadene av uttalelsene fra tidligere på dagen. Her går han virkelig inn for å framstille seg som idiot:

«I’m not trying to make any excuses, but I go to sleep at like 9:00, 10:00 normally. It’s way past my bedtime.»

Daaaakar Tomic, som pleier å legge seg tidlig på kvelden. Hvor mange 17-åringer legger seg klokken ni om kvelden? Det høres helt utrolig ut. Og om det skulle være tilfelle, så betyr ikke det noe som helst. I Roma, gjør som romerne, heter det i et gammelt ordtak. Og når lille Tomic vil spille med de voksne, må han følge de voksnes regler.

Jeg gleder meg til kommende turneringer og unnskyldninger fra Tomic. Hva blir det neste? At han synes det er dumt å spille når det er overskyet? At han helst ikke vil spille når Dora the explorer går? At han misliker å spille på baner hvor det er utsikt til granskog eller busstrafikk?

Skarpe og mindre skarpe blikk

Australian OpenHawk-Eye er systemet som lar spillerne utfordre linjeavgjørelser på de store banene (altså om en ball er inne eller ikke).

Statistikken fra Australian Open så langt viser at spillerne ser langt dårligere enn linjedommerne, bare hver tredje avgjørelse de protesterer på, viser seg å være en feildømming. Det er helt logisk, særlig når det gjelder spillere som utfordrer en linjeavgjørelse på motspillerens halvdel.

Thomaz Bellucci er Mr.Falkøye så langt. For 5 av 5 linjeavgjørelser han utfordret, viste det seg at han hadde rett. Federer trenger briller, bare 1 av 4 protester riktige.

Og ikke minst Bernard Tomic trenger øyeblikkelig synshjelp. 17-åringen har utfordret 9 linjeavgjørelser, og bommet hver gang. Det er godt gjort. Jeg så kampen hans mot Cilic, hvor han utfordret på baller som selv min halvblinde farmor ville sett var utenfor. Det er upraktisk å spille med briller, men kontaktlinser kan han vel få seg?

Hvis han slår seg sammen med Maria Kirilenko, får de kanskje grupperabatt hos Brilleland. Hun har truffet med 0 av 7 utfordringer på damesiden.

En ukarismatisk kroat

Tennis på tv:
Marin Cilic – Bernard Tomic 6-7, 6-3, 4-6, 6-2, 6-4
2.runde, Australian Open

Australian OpenMarin Cilic klatrer jevnt oppover ATP-rankingen. Han vinner turneringer av og til, og har slått mange av de beste spillerne. I fjor slo han ut Murray av US Open, før han tapte mot Del Potro.

Cilic har gode forutsetninger som tennisspiller, han er høy og virker som å ha et godt hode, og en solid trener i Bob Brett. Likevel klarer jeg ikke å bli særlig entusiastisk over Cilic når jeg ser ham spille. Det er noe blodfattig over Cilic.

Ta for eksempel serven hans. Hvorfor har ikke en så lang mann som Cilic (198 cm) en bombe av en førsteserve? En skikkelig flat kanon som setter skrekken i motspillerne? I dag hadde han 25 ess, men det er ikke så mye mot 289-rankede Tomic. Cilic sin vanligste førsteserve er en kick-serve med mye knebøy og oppkast tilsynelatende rett over hodet, og til tross for at han ikke går for monsterserver på førsteserven, fikk han bare inn 46 prosent i dag. Tomic returnerte dem meget godt.

Hvor vanskelig kan det være å forbedre førsteserven for Cilic? Landsmann Goran Ivanisevic er bare en telefonsamtale unna, og ess-maskinen Ivo Karlovic kan vel også gi et tips eller to.

Cilic har stort vingespenn, noe som gir gode forusetninger for å rappe til ballen alvorlig hardt. Mot Tomic gjorde han sjelden det. Forehanden hans er mindre overskrudd enn Nadals, og er ikke like drepende flat som f.eks Del Potros. Den er et sted midt i mellom, og var ikke særlig effektiv mot Tomic.

Tomic er også høy (193 cm), men ingen typisk kraftspiller av den grunn. Det tok litt tid før jeg husket hvem han minner meg om: Gilles Simon. Tomic ga Cilic en skikkelig fruktsalat av ulike tennisslag i dag: Løse baller, underskru, skarpt vinklede backhander, noen nettangrep, kontrollerte forehander ut av banen i stedet for kraftvarianter – veldig gøy å se på, og sikkert hekkans frustrerende for Cilic.

Jeg kom inn på slutten av første sett, i tie-breaket. Det var tett helt til slutten, og det var Tomic som hadde mest tålmodighet. Cilic ble i store deler av kampen med på Tomic sitt opplegg, og ble stående og slå ganske safe grunnslag. Tomic er junior og 289 i verden, Cilic er en mann og ranket 14 i turneringen. Jeg lurte på når Cilic skulle begynne å kjøre Tomic rundt på banen, for det skal være en stor forskjell mellom dem. Cilic hadde flyt i perioder, men så ikke ut som en tittelkandidat.

Tomic kommer til å bli bedre og bedre i årene som kommer. Også han kan få mer ut av serven sin. Det mest fascinerende med Tomic er at han til tider så ut til å rusle rundt på banen i duellene, ser nesten nonsjalant ut. Og slagene hans er utrolig økonomiske, i kontrast til Cilics omstendelige serve og forehand.

Cilic slo Wawrinka i finalen i Chennai rett før Australian Open. Nå møter han Wawrinka igjen, i neste runde. Wawrinka hadde en kort tresetter i dag, og basert på dagens Cilic-kamp tror jeg Wawrinka får sin revansje.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=tomic&iid=7599437″ src=»c/a/d/3/2010_Australian_Open_9c5e.jpg?adImageId=9332217&imageId=7599437″ width=»500″ height=»332″ /]

McEnroe og Knausgård

Rett før Australian Open leste jeg ferdig tredje bok i Karl Ove Knausgårds Min kamp-serie, som er like medrivende lesning som de to første.

Nummer tre handlet om barndommen på Tromøya, og aller mest om hatet til faren. Den ene hjerteskjærende scenen etter den andre med råttent farskap mot sønnen. Det er fascinerende at Knausgård ikke prøver å psykologisere faren, men bare forteller historiene. Kanskje kommer det i de neste bøkene?

Knausgård toucher også borti tennis. Han skriver at Wimbledon-sendingene var blant høydepunktene på tv, i tillegg til tippekampen. I barndommen var McEnroe den store helten. Fra side 332-33:

Når John McEnroe, som jeg satte høyest av kanskje alle, når han fikk det farlige glimtet i øyet etter en dommeravgjørelse, når han likesom gløttet opp mot dommeren mens han droppet ballen mot gresset før serven, tenkte jeg fortvilet, nei, ikke gjør det, ikke gjør det, det går ikke bra, du tåler å miste det poenget, ikke gjør det! – og kunne nesten ikke se på når han likevel gjorde det, og begynte å skjelle dommeren huden full, kanskje til og med kaste racketen hardt i bakken så den spratt flere meter opp igjen. Min identifisering med ham var så stor at jeg gråt hver gang han tapte, og klarte ikke å være inne, men måtte ut på veien, hvor jeg satt på fortauskanten og sørget over tapet med kinn våte av tårer.

Les Knausgård. Selv om alle sier det er bra, trenger ikke det bety at det er dårlig. Eller for mer om McEnroe, les Tim Adams´ bok. Eller McEnroes egen selvbiografi.