Hvis det ligner på en gruskamp, kommer Dominic Thiem til å vinne

Mot slutten av det tredje settet måtte en av dommerne flytte seg når Dominic Thiem skulle returnere serve – Thiem trengte plassen der bak til å stille seg opp på. Hodet hans var knapt synlig på tv, så langt inntil veggen sto han.

Tennis på tv:
Dominic Thiem – Felix Auger-Aliassime 7-6, 6-1, 6-1
Åttendedelsfinale, US Open 2020

Mot slutten av det tredje settet måtte en av dommerne flytte seg når Dominic Thiem skulle returnere serve – Thiem trengte plassen der bak til å stille seg opp på. Hodet hans var knapt synlig på tv, så langt inntil veggen sto han.

Dominic Thiem er den høyest rankede spilleren som fortsatt er med i US Open. Hans beste resultater har vært på grus – han har to tapte finaler i French Open som beste Grand Slam-resultat. Til tider var det bare fargen på underlaget som fortalte at dagens kamp foregikk på hardcourt. Thiem klarte å få kampen til å bli spilt på premissene han bestemte, og det er første steg mot seier.

Poengene foregikk stort sett slik at Felix A-A presset på mot Thiem nedover i banen, hvor Thiem ladet og slo med mye spinn og fart tilbake. Dette er det bare Rafael Nadal som gjør bedre enn Thiem i verden.

Stadig oftere ble poengene avsluttet med en upresset feil av kanadieren. Skjønt å kalle det upresset blir feil – det er klart A-A ble presset av Thiems konstante slagstyrke. Og stadig oftere ble A-A stående og glane ut i ingenting mellom poengene. Motet forsvant i sett to og tre.

Hva kunne A-A gjort annerledes? Thiem la opp til å ville løpe mye, og hvis A-A hadde klart å vinkle flere av slagene skrått ut av banen, ville Thiem fått enda flere meter å tilbakelegge. Men altfor ofte ble A-A litt overivrig når han skulle sette inn det avgjørende støtet.

Thiem møter en terrier i kvartfinalen, australske Alex de Minaur. Jeg tror ikke de Minaur kollapser slik A-A gjorde i slutten av dagens kamp, og de Minaur spilte en smart og disiplinert kamp mot Pospisil i dag.

Shapovalov til fjerde runde i US Open

Denis Shapovalov backhand
Denis Shapovalov slår en backhand i Stockholm Open 2019.

Tennis på tv:
Denis Shapovalov – Taylor Fritz 3-6, 6-3, 4-6, 7-6, 6-2
3. runde, US Open 2020

Når Stan Wawrinka en gang legger opp, er det Denis Shapovalovs enhåndsbackhand alle kommer til å snakke om. Jeg unner alle å se den på nært hold. Han lader den med all mulig kroppsrotasjon og ser nesten ut til å slå den nedover selv når han slår den med toppspinn.

Jeg kom inn i denne kampen i begynnelsen av femte sett. Shapovalov hadde kjempet seg tilbake i kampen og knepet det fjerde settet i et tie-break, og brøt Fritz med en fin forehand til 2-0 i femte sett.

Shapovalov fortsatte i samme stil, og gikk opp til 3-0. Det neste gamet – Fritz´ siste sjanse, ville jeg tro – gikk Fritz´ vei etter litt rusk i forgasseren. 3-1, men bare ett servebrudd.

Shapovalov er en spiller det er lett å like. Han har en effektiv stil, med mye kraft og en enkel spilleplan. Shapovalov holdt til 4-1 i femte sett, og ingenting tydet på at Fritz skulle snu dette.

Taylor Fritz holdt igjen til 4-2, i en kamp som det så ut som begge spillerne bare hadde lyst å bli ferdig med. Fritz vant det første poenget i neste servegame, på Shapovalovs serve, og hyttet forsiktig med racketen av glede. Et ess fra Shapovalov fulgte, så enda et ess ned langs midten til 30-15 og et tredje ess til 40-15 og et fjerde ess til 5-2 og game for Shapovalov.

Shapovalov fikk to matchballer etter løssluppent spill i Fritz´ serve, og vant kampen på den andre da Fritz gjorde enda en feil fra grunnlinja.

Denis Shapovalov møter David Goffin i neste runde, og det blir en vanskeligere test. Goffin har masse rutine, og trengte bare tre sett mot Krajinovic i dag.

Tennisbaner i Mandal

Tennisbloggen har vært på sommerferie. Første stoppested var Mandal.

I Mandal er det to tennisanlegg. Det ene ligger på Mandal stadion (Idrettsparken). Det har vært tennisbaner der før, og nå har to av dem åpnet igjen. Det ligger også noen fordums tennisbaner der, som kan graves fram og settes i stand dersom det er  vilje til det.

I skogen bak Sjøsanden ligger Risøbank, et område med furutrær og historisk sus. Det er også en fin tennisbane der.

Begge arenaene ble testet ut på to regnfulle formiddager i juli 2020:

Sjekk oversikten over tennisbaner i Rogaland og omegn.

Tennisbane på Kvitsøy

Spill tennis på Kvitsøy! En guide til å spille tennis i en av landets minste kommuner.

Kvitsøy er et stykke skjærgårdsidyll i Boknafjorden i Rogaland, med drøyt 500 innbyggere. Kvitsøy er lett tilgjengelig med ferje. Vi dro dit i juli 2020 for å teste ut tennisbanen som jeg bare hadde sett på kart fra før.

Slik kommer du deg til Kvitsøy: Ta ferje fra Mekjarvik, som ligger 20 minutter nord for Stavanger sentrum. Ferja går flere ganger til dagen, og tar 35 minutter. Det er parkeringsplass på ferjekaien i Mekjarvik. Du trenger ikke bil på Kvitsøy, med mindre du har tenkt å flytte dit. Kjøp billett online på forhånd. Her er en film. Skru på underteksten – det blåser på Kvitsøy.

Tennisbanen finner du 500 meter fra ferjekaien, bare følg veien. (Kontrollfriker kan bruke Google Maps.) Det er en asfaltbane som ligger vindfullt (ikke overraskende på Kvitsøy) til på et lite platå med utsikt til kirka og et stort jorde. Jeg kan ikke huske sist jeg spilte på et tennisanlegg som lignet. Sjekk oversikten over tennisbaner i Rogaland og omegn!

Det er benker ved banen, og et helt kurant nett. Selve banen hadde hatt godt av en liten oppfriskning, men jeg er usikker på hvor sterkt pressmiljø det er for tennisen på Kvitsøy. Kanskje kommunen kan trø til?

Kvitsøy er verd en tur uansett om du spiller tennis eller ikke. Du skal være hardbarka urbanist for ikke å bli litt yr når du kommer av ferja og møter stillheten, roen og alt det grønne. For mer om Kvitsøys mange kvaliteter, sjekk Alltid reiseklars guide til Kvitsøy.

Tennis på Kvitsøy

Tennisbaner i Sandnessjøen

I Sandnessjøen kan du spille tennis ved siden av Stamnes kunstgressbane.

Tennisbloggens korrespondenter har også sommerferie. De drar ingen steder uten racket, treningsklær og to rør ferske tennisballer, hvileløst jaktende på kjente og ukjente tennisbaner i vårt langstrakte land.

Nylig tikket denne rapporten inn fra en av våre omreisende:

«Sandnessjøen, finnes det tennisbaner der? Fant ingenting på Google Maps, men noen vage spor på internett tydet på at det hadde vært spilt tennis. Trålte satellittbilder, kunne dette være noe?»

Tennisbaner i Sandnessjøen
Mystiske himmelbilder. Kunne dette være spor av en tennisbane?

Plottet tykner:

«Bingo!»

Tennisbaner i Sandnessjøen
Backhand i nord.

«To slitte, men fine asfaltbaner. Virket gjengrodd, men en sprelsk benk som virker ny tyder på at noen lokalt er engasjert.»

Tennis i Sandnessjøen
De stiligste tennisbenkene finner du i Sandnessjøen.

 

Hvis du er i Sandnessjøen og vil spille tennis, finner du tennisbanene ved siden av Stamnes kunstgressbane:

Formann Sverre Rattsø  i Sandnessjøen Tennisklubb utdyper:

«Så riktig koselig at dere fant banene våre i Sandnessjøen, og at dere fant kvaliteten god nok for spill. Den ene (som bildet er tatt fra) har faktisk en veldig god og jevn overflate, mens den på tvers er av noe dårligere standard (skyldes dårlig grunnarbeid).

Og, joda, vi er noen ildsjeler (deriblant jeg, som er formann) som hvert år steller og koster baner for løv, sand og annen skitt slik at det blir spill. Nettopp vært en runde med RoundUp langs gjerder og kanter, noe som vises godt som gulnet og dødt gress langs kantene. Blir fjernet etter hvert. Vi har/hadde også en grusbane, men pga liten aktivitet og få folk til å gjøre masse vedlikehold, er den banen nå blitt verdens største inngjerdede lupinbed.

Apropos den fine benken, den er nettopp snekret og satt ut av en lokal hjemvendt «Reodor Felgen»!

Sandnessjøen TK er registrert i NTF, og vi har hatt en stamme av omkring 10 medlemmer de siste årene. Imidlertid er interessen stigende, og jeg har et håp om å doble antallet i år.

Vi i styret har også startet arbeidet med renovering av anlegget. Planen er 2 parallelt liggende baner med fast dekke (Plexipave for eksempel), og vi skal nå få fagpersoner til å se på prosjektet. Og finansiering, tenker vi trenger mellom 800 tusen og 1 mill.»

Grand Slam-vinnere i tennis for menn

Australian Open, French Open (Roland Garros), Wimbledon og US Open er de fire Grand Slam-turneringene i tennis.

Dette er de fire viktigste turneringene i løpet av et år. Det har ikke alltid vært sånn, og derfor er det omdiskutert hvor stor vekt man skal legge på antall Grand Slam-triumfer når man rangerer spillere fra ulike epoker mot hverandre. På 1970- og tidlig 80-tall hadde for eksempel Australian Open en dårlig standing blant spillerne, som ofte droppet å dra dit. Björn Borg spilte turneringen én gang, og John McEnroe og Jimmy Connors sto også ofte over.

Dette er oversikten over spillere med flest Grand Slam-titler i den «åpne æraen», altså siden 1968.

20 Grand Slam-titler

Roger Federer, Sveits

Australian Open: 2004, 2006, 2007, 2010, 2017, 2018,
French Open: 2009
Wimbledon: 2003,2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2012
US Open: 2004, 2005, 2006, 2007, 2008

Rafael Nadal, Spania

Australian Open: 2009
French Open: 2005, 2006, 2007, 2008, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2017, 2018, 2019, 2020
Wimbledon: 2008, 2010
US Open: 2010, 2013, 2017, 2019

17 Grand Slam-titler

Novak Djokovic, Serbia

Australian Open: 2008, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2019, 2020
French Open: 2016
Wimbledon: 2011, 2014, 2015, 2018, 2019
US Open: 2011, 2015, 2018

14 Grand Slam-titler

Pete Sampras, USA

Australian Open: 1994, 1997
Wimbledon: 1993, 1994, 1995, 1997, 1998, 1999, 2000
US Open: 1990, 1993, 1995, 1996, 2002

11 Grand Slam-titler

Björn Borg, Sverige

French Open: 1974, 1975, 1978, 1979, 1980, 1981
Wimbledon: 1976, 1977, 1978, 1979, 1980

Rod Laver, Australia*

Australian Open: 1960, 1962, 1969
French Open: 1962, 1969
Wimbledon: 1961, 1962, 1968, 1969
US Open: 1962, 1969

8 Grand Slam-titler

Andre Agassi, USA

Australian Open: 1995, 2000, 2001, 2003
French Open: 1999
Wimbledon: 1992
US Open: 1994, 1999

Jimmy Connors, USA

Australian Open: 1974
Wimbledon: 1974, 1982
US Open: 1974, 1976, 1978, 1982, 1983

Ivan Lendl, Tsjekkoslovakia/USA

Australian Open: 1989, 1990
French Open: 1984, 1986, 1987
US Open: 1985, 1986, 1987

Ken Rosewall, Australia**

Australian Open: 1953, 1955, 1971, 1972
French Open: 1953, 1968
US Open: 1956, 1970

7 Grand Slam-titler

John McEnroe, USA

Wimbledon: 1981, 1983, 1984
US Open: 1979, 1980, 1981, 1984

John New­combe, Australia***

Australian Open: 1973, 1975
Wimbledon: 1967, 1970, 1971
US Open:  1967, 1973

Mats Wilander, Sverige

Australian Open: 1983, 1984, 1988
French Open: 1982, 1985 1988
US Open: 1988

6 Grand Slam-titler

Boris Becker, Tyskland

Australian Open: 1991, 1996
Wimbledon: 1985, 1986, 1989
US Open: 1989

Stefan Edberg, Sverige

Australian Open: 1985, 1987
Wimbledon: 1988, 1990
US Open: 1991, 1992

4 Grand Slam-titler

Jim Courier, USA

Australian Open: 1992, 1993
French Open: 1991, 1992

Guillermo Vilas, Argentina

Australian Open: 1978, 1979
French Open: 1977
US Open: 1977

3 Grand Slam-titler

Andy Murray, Storbritannia

Wimbledon: 2013, 2016
US Open: 2012

Stan Wawrinka, Sveits

Australian Open: 2014
French Open: 2015
US Open: 2016

Arthur Ashe, USA

Australian Open: 1970
Wimbledon: 1975
US Open: 1968

Gustavo Kuerten, Brasil

French Open: 1997, 2000, 2001

2 Grand Slam-titler

Sergi Bruguera, Spania

French Open: 1993, 1994

Lleyton Hewitt, Australia

Wimbledon: 2002
US Open: 2001

Yevgeny Kafelnikov, Russland

Australian Open: 1999
French Open: 1996

Johan Kriek, USA

Australian Open: 1981, 1982

Ilie Nastase, Romania

French Open: 1972
US Open: 1973 1973

Patrick Rafter, Australia

US Open: 1997, 1998

Marat Safin, Russland

Australian Open: 2005
US Open: 2000

Stan Smith, USA

Wimbledon: 1973
US Open: 1971

1 Grand Slam-tittel

Dominic Thiem, Østerrike

US Open: 2020

Marin Cilic, Kroatia

US Open: 2015

Juan Martin del Potro, Argentina

US Open: 2009

Pat Cash, Australia

Wimbledon: 1987

Michael Chang, USA

French Open: 1989

Albert Costa, Spania

French Open: 2002

Mark Edmondson, Australia

Australian Open: 1976

Juan Carlos Ferrero, Spania

French Open: 2003

Vitas Geru­laitis, USA

Australian Open: 1977****

Gaston Gaudio, Argentina

French Open: 2004

Andres Gimeno, Spania

French Open: 1972

Andres Gomez, Ecuador

French Open: 1990

Goran Ivani­sevic, Kroatia

Wimbledon: 2001

Thomas Johansson, Sverige

Australian Open: 2002

Petr Korda, Tsjekkia

Australian Open: 1998

Richard Krajicek, Nederland

Wimbledon: 1996

Carlos Moya, Spania

French Open: 1998

Thomas Muster, Østerrike

French Open: 1995

Yannick Noah, Frankrike

French Open: 1983

Manuel Orantes, Spania

US Open: 1975

Adriano Panatta, Italia

French Open: 1976

Andy Roddick, USA

US Open: 2003

Michael Stich, Tyskland

Wimbledon: 1991

Roscoe Tanner, USA

Australian Open: 1977****

Brian Teacher

Australian Open: 1980

*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.

**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.

***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.

****Australian Open ble spilt to ganger i 1977, både i januar og desember.

Vinnere år for år:
Her er vinnerne av de fire Grand Slam-turneringene etter at turneringene ble åpne for både og profesjonelle og amatører i 1968.

År Australian Open French Open Wimbledon US Open
2020 Djokovic AVLYST
2019 Djokovic Nadal Djokovic Nadal
2018 Federer Nadal Djokovic Djokovic
2017 Federer Nadal Federer Nadal
2016 Djokovic Djokovic Murray Wawrinka
2015 Djokovic Wawrinka Djokovic Djokovic
2014 Wawrinka Nadal Djokovic Cilic
2013 Djokovic Nadal Murray Nadal
2012 Djokovic Nadal Federer Murray
2011 Djokovic Nadal Djokovic Djokovic
2010 Federer Nadal Nadal Nadal
2009 Nadal Federer Federer Del Potro
2008 Djokovic Nadal Nadal Federer
2007 Federer Nadal Federer Federer
2006 Federer Nadal Federer Federer
2005 Safin Nadal Federer Federer
2004 Federer Gaudio Federer Federer
2003 Agassi Ferrero Federer Roddick
2002 Johansson Costa Hewitt Sampras
2001 Agassi Kuerten Ivanisevic Hewitt
2000 Agassi Kuerten Sampras Safin
1999 Kafelnikov Agassi Sampras Agassi
1998 Korda Moya Sampras Rafter
1997 Sampras Kuerten Sampras Rafter
1996 Becker Kafelnikov Krajicek Sampras
1995 Agassi Muster Sampras Sampras
1994 Sampras Bruguera Sampras Agassi
1993 Courier Bruguera Sampras Sampras
1992 Courier Courier Agassi Edberg
1991 Becker Courier Stich Edberg
1990 Lendl Gomez Edberg Sampras
1989 Lendl Chang Becker Becker
1988 Wilander Wilander Edberg Wilander
1987 Edberg Lendl Cash Lendl
1986 ikke spilt Lendl Becker Lendl
1985 Edberg Wilander Becker Lendl
1984 Wilander Lendl McEnroe McEnroe
1983 Wilander Noah McEnroe Connors
1982 Kriek Wilander Connors Connors
1981 Kriek Borg McEnroe McEnroe
1980 Teacher Borg Borg McEnroe
1979 Vilas Borg Borg McEnroe
1978 Vilas Borg Borg Connors
1977 Gerulaitis + Tanner* Vilas Borg Vilas
1976 Edmondson Panatta Borg Connors
1975 Newcombe Borg Ashe Orantes
1974 Connors Borg Connors Connors
1973 Newcombe Nastase Kodes Newcombe
1972 Rosewall Gimeno Smith Nastase
1971 Rosewall Kodes Newcombe Smith
1970 Ashe Kodes Newcombe Rosewall
1969 Laver Laver Laver Laver
1968 Bowry Rosewall Laver Ashe
*to turneringer spilt

Tennisbane på Sjernarøy

På Sjernarøy oppvekstsenter på Aubø i Stavanger kommune er det en tennisbane.

(I kantina på jobb denne uka:)

– Jeg kom til å tenke på deg i helga, sa en tidligere kollega som var innom.

– Å?
– Ja , vi var på Bjergøy, en av øyene ved Sjernarøy, og der så vi to stykker som spilte tennis.
– Tennis?
– Ja!

Dette krevde umiddelbar handling. Jeg fant fram Google Maps. Det var ikke mulig å se noen tennisbane på Bjergøy, men selv ikke Google får med seg alt.

Jeg sendte en e-post til Sjernarøy oppvekstsenter for å høre om de visste mer om saken. Dette er barnehage og skole fra 1. til 7. klasse.

Og de visste mer!

«Vi har fått eit flott fri-fot-anlegg på Sjernarøy oppvekstsenter. Eg trur det er ein tennisbane (opprinnelig, me bruker det til kanonball-bane på enden av dette anlegget. Eg kan sende bilde om du ynskjer det.»

Selvfølgelig ville jeg ha bilde. Det kommer her:

Tennisbane på Sjernarøy
Tennisbane på Aubø, Sjernarøy oppvekstsenter.

Denne banen ligger på Aubø, som er en del av Sjernarøy, som fra 1. januar 2020 har vært en del av Stavanger kommune.

Med andre ord: En nyoppdaget tennisbane i Stavanger! Det er ikke dagligdags. Jeg er usikker på om det er en full bane.

Det finnes imidlertid ikke nett til banen, får jeg opplyst. Jeg skal tipse dem om hvordan de kan skaffe seg det.

Sjernarøyane ligger midt i Ryfylkebassenget, med masse turister i tennissesongen. Da bør tennisbanen ha nett.

Her er min oversikt over tennisbaner i Rogaland og omegn.

Tennis og taktikk: 14 måter å vinne poeng på

Pedro Carreno Busta på Stockholm Open 2019
Pedro Carreno Busta på Stockholm Open 2019.

Har du lyst å vinne flere ballvekslinger, men mangler alt som kan minne om Roger Federers artisteri, Rafael Nadals forehand og Serena Williams´ serve?

Her er mine råd for å vinne poeng i tennis, uavhengig av hvilket nivå du er på. Det passer å nevne her at jeg aldri har spilt en offisiell tenniskamp i mitt liv, men disse tipsene tror jeg kan funke likevel: De er et destillat av mange års fritids-spilling og altfor mange konsumerte YouTube-instruksjonsvideoer. (Jeg lenker til kilder der jeg kommer på hvor jeg har hørt tipset.)

1. Slå ballen diagonalt (skrått over banen)

Selve grunntipset. Tennis handler om å unngå å gjøre feil. For å holde ballen innenfor linjene, slå den diagonalt. Fra din forehand til motstanderens forehand, fra din backhand til motstanderens backhand. Da slår du over den laveste delen av nettet, mot den delen av banen hvor det er mest plass å slå på.

Det er også den letteste og mest naturlige måten å slå en forehand og backhand på for de aller fleste, å sikte diagonalt. (Du utnytter kroppens rotasjon enklere ved å slå diagonalt enn ned langs linjen. Mer om det i denne videoen fra Fuzzy Yellow Balls.)

2. Slå så mange forehander du kan

Forehand tennis
Forehand i Egersund tennisklubb.

Forehanden din er bedre enn backhanden din, tipper jeg. Plasser deg slik at du står litt over mot backhandsiden din og kan slå forehander derfra også. Rafael Nadal er helt rå på dette, og har ingenting imot å løpe langt for å gjøre sitt neste slag til en forehand.

(Hvis du er av mikropromillen med bedre backhand enn forehand, gjør omvendt: Plassér deg slik at du får slått flest mulig backhander.)

3. Slå forehanden fra ditt eget backhandhjørne mot motstanderens backhand

Da bruker du ditt sterkeste våpen over den laveste delen av nettet, mot motstanderens svakhet, backhanden. Klarer han å slå backhanden sin ned langs linjen, er ikke det så farlig: Da får du sjansen til å slå det letteste slaget i tennis, den diagonale forehanden, mot en motstander som må løpe for å komme seg til sitt forehandhjørne. Bruk backhanden bare hvis du er presset langt ut i backhandhjørnet ditt, og slå den diagonalt.

Pete Sampras gjorde dette mange ganger: I en nøytral duell kunne han stå et godt stykke til venstre for midten av grunnlinjen, for å kunne slå sin mye bedre forehand. Han var ikke redd for å eksponere forehandhjørnet sitt, fordi han visste at den løpende forehanden hans var så god. Her fra semifinalen i US Open 2002 mot Sjeng Schalken. Nederlenderen hadde slått til Sampras´ backhand igjen og igjen, men Sampras velger her å gjøre det til en forehand:

Mot Lleyton Hewitt, Sampras slår seks – 6! – forehander fra backhandhjørnet sitt for å knipe til seg dette poenget:

4. Returnér førsteserver diagonalt, med gode marginer til linjene

Se punkt 1. Førsteserve-returen skal du bare få tilbake, ikke prøv å gjør noe fancy med den.

5. Returnér andreserver rett fram (ned langs linjen)

Andreserver er svakere enn førsteserver, og det gir deg en mulighet til å ta initiativet når du returnerer. Du får ofte sjansen til å slå forehander på disse servene uansett hvilken rute serven kommer mot, og på den måten kan du ta overtaket.

6. Slå rett fram dersom du har tenkt å gå til nettet

Ikke angrip nettet etter en diagonal ball, for da må du både trekke sidelengs for å dekke opp for en passering ned langs linjen, samtidig som du forlater midten av banen og gjør den åpen for passeringsslag.

7. Slå ballen lengst mulig vekk fra motstanderen

Filip Krajinovic
Filip Krajinovic, Stockholm Open 2019.

Dårlig trent motstander, eller merker du at kreftene begynner å minke på motsatt side av nettet? Legg vekk strategien nr. 1, og slå heller mot åpningene i banen, slik at motstanderen må bevege seg mest mulig. Sikt lengst mulig unna motstanderen for å slite henne ut.

8. Svakt punkt-taktikken

Denis Shapovalov på Stockholm Open 2019.

Finn motstanderens svake punkt og angrip det. I 90% av tilfellene betyr det å slå mot motstanderens backhand. Det kan også bety å dra motstanderen til nettet, å slå med mye overskru eller noe helt annet. Å gjennomføre dette må selvsagt kombineres med å se på dine egne styrker – det hjelper ikke at motstanderen din misliker slice hvis du ikke klarer å servere dette.

9. Sterkt punkt-taktikken

Angrip motstanderens styrke. I 90% av tilfellene betyr det å slå mot forehanden. Det er to grunner til at dette kan fungere:

  1. I en kamp vil denne manøveren ofte være en forlengelse av pkt. 8. Hvis motstanderen blir stående i backhandhjørnet i ball etter ball, vil han/hun ofte finne måter å komme seg ut av det, på grunn av forutsigbarheten. Rett før dette punktet, mens taktikk 8 fortsatt fungerer, men motstanderen begynner å skjønne plottet, kan du gå over til punkt 9, eller i det minste bryte opp med å slå til motstanderens sterke punkt. (Hvis punkt 8 fungerer og ikke ser ut til å bryte sammen med det første, er det bare å fortsette å angripe motstanderens svakhet. Det er ingen grunn til å endre en plan som fungerer, og som ikke ser ut til å svekkes.)
  2. Ingenting er mer demoraliserende enn å bli slått selv om du får slått ditt presumptivt beste slag, forehanden.

10. Stor kraft krever store marginer

Jo hardere du slår, desto mer kontroll mister du, og derfor bør dine hardeste slag ha mye margin til nett og sidelinjer. Hvis ikke, kommer du til å tape mange av disse poengene. (YouTube-kanalen Fuzzy Yellow Balls kommer ofte tilbake til dette.)

11. Finn ut hvor mange slag over nettet du klarer, og hvor mange motstanderen din er i stand til å slå

Hvor mange slag på rad klarer du å slå før du gjør en feil, gjennomsnittlig? Hvor mange klarer motstanderen din? Hvis du har bedre stabilitet, kommer du til å vinne poengene ved bare å holde ballen i spill. Hvis motstanderen din har bedre stabilitet, må du prøve å vinne poengene innen rammen av det antallet slag du typisk klarer å slå før du gjør en feil. Det kan bety mer aggressivitet.

12. Få en stabil serve

De gangene jeg server best, er når jeg konsentrerer meg om å få nok overskru i serven, ikke at jeg skal slå hardt. Jeg gjør det med å slippe rackethodet ganske langt ned i forberedelsen, slik at den kan komme opp bak ballen og skape overskru. (Ikke misforstå, serven min er en vits, men de dagene jeg slår få dobbeltfeil, sprer det sol og glede til resten av spillet mitt.)

13. Gi motstanderen sjanse til å gjøre feil

Ikke gå for høyrisiko-slag. Hold ballen i spill med gode marginer, og ikke prøv på noe fancy. Tennis er et spill av feil. Å gjøre færrest feil er ofte nok.

14. Ha en plan

Helst en enkel plan du har kapasitet til å gjennomføre, med noen få kulepunkter. (Ikke lag en vilt ambisiøs plan som er dømt til å mislykkes.) Hvis du har en plan, kommer du til å bruke energien din mellom poengene mer fornuftig, i stedet for å synke ned i generelt mismot når ting går dårlig. (Det går alltid dårlig for oss alle på ett eller flere tidspunkt i enhver tennisøkt.)

Har du andre tips eller kommentarer? Bruk feltet under.

French Open 1996: Da Sampras slo Bruguera på grus

Tennis på YouTube
Pete Sampras – Sergi Bruguera 6-3, 6-4, 6-7, 2-6, 6-3
2. runde, French Open 1996

1996 var ikke Pete Sampras´ beste år i rene tall. Han vant «bare» én Grand Slam-turnering, US Open.

Men det er likevel tett på Sampras´ spillemessige topp. Siden det ikke spilles French Open nå, publiserer de gamle kamper på YouTube i sin helhet. Det er en fryd. Ingen kommentatorer, ingen reklame, bare tennis.

Sampras møtte Sergi Bruguera i andre runde av French Open. Spanjolen hadde vunnet turneringen i 1993 og 1994, og skulle nå finalen igjen i 1997.

Jeg vet ikke hva Sampras så for seg da han gikk inn i denne kampen. Men jeg innbiller meg at det må ha vært med et lyst sinn., med lite å tape Jeg har aldri sett ham vise så mye glede på en tennisbane som her.

I begynnelsen av femte sett kysser ham racketen sin (!). Ja, kjedelige Pete gjør ting som selv ikke Andre Agassi i alt sitt publikumsfrieri ville funnet på.

Det er også gøy å høre publikum være så helhjertet bak Sampras. Det er hans vinnerslag som får mest applaus, ikke den dobbelte mesteren Brugueras. (Hva er det med franskmenn og spanjoler? Nadal blir kjølig akseptert, ikke kjærlig omfavnet på Roland Garros, samme hvor mye han vinner.)

Det er skrevet mye om Gustavo Kuertens triumf i 1997 og den påfølgende strengerevolusjonen, som gjorde det mulig å kombinere spinn og fart på en annen måte enn før. Denne kampen mellom Bruguera og Sampras er i så fall en representant for perioden som kom før. Selv med sin bittelille Wilson Pro Staff 6.0 85 (den som blir gjenstand for Sampras´ lepper), klarer han å få tilbake Brugueras grunnslag uten store problemer. Når Sampras slår en slice (ball med underskru) og går til nettet, klarer ikke Bruguera å slå passeringsslaget like hardt som dagens spillere, for han må sikre at ballen har nok overskru til å gå inn. Det gir Sampras en bedre sjanse ved nettet enn dagens spillere har.

Spol fram til andre game i femte sett, det er høydepunkt på høydepunkt der: Sampras vinner det første poenget med en volley, det neste med en backhandpassering og det tredje etter et modig nettangrep igjen. Det beste poenget kommer etter 2:39 i filmen: Bruguera skofler en backhand med masse toppspinn ned mot Sampras, som løper den opp og tar den i hodehøyde, tvers over banen for en ren vinner. Sampras bryter til 2-0 med en følsom volley. Ser du? Sampras var mye mer enn serve.

Sampras holder til 3-0 med nok et variert game. Bruguera har to breaksjanser på 1-3, men Sampras server seg ut av det og går opp til 4-1. På dette tidspunktet ser Bruguera lettere resignert ut, og Sampras får mange poeng ved å serve i deuce-ruten ned mot Brugueras backhand.

Brugueras siste sjanse kommer da Sampras server for kampen på 5-3. Bruguera tar de to første poengene, før Sampras lurer ham med en serve ut av banen denne gang, og så misser Bruguera en passering i det Sampras kommer til nettet med ganske dårlige aksjer. Sampras får matchball med verdens eldste taktikk: Serve ut av banen, neste slag i tomrommet på motsatt side.

Kul kamp. Og gøy å se toppspillere langt inne i femte sett som ikke skal ha håndkle mellom hvert poeng.

Sampras tapte semifinalen mot Kafelnikov, og var aldri senere i nærheten av å vinne French Open. Men han avsluttet 1996 med en av sine beste kamper, seieren i ATP-sluttspillet mot Boris Becker.

Tips for å fotografere tennis

Hvordan kan du ta gode bilder av tennis?

Her er mine fototips for tennis, basert på bilder tatt på store og små arenaer opp gjennom årene:

  1. Kom tett på.
  2. Bestem deg på forhånd for hvilket motiv du er på jakt etter.
  3. Frys bevegelsen.
  4. Bruk omgivelsene til å ramme inn spillerne.
  5. Følg med i pausene, der er der du får følelsene.

1. Kom tett på.

Samme hvilken idrett du vil ta bilder av, så gjelder dette. Tennis er sånn sett en takknemlig sport. Det foregår på et lite område, og du kan ofte teste ut hvilken plassering som er best, og endre posisjon underveis.

Dette gjør også at tennis ikke krever så ekstreme teleobjektiver som andre idretter, for eksempel fotball. Men uansett er det smart å komme seg så tett på spillerne som du får lov uten å forstyrre dem.

Færre folk foran deg betyr færre distraksjoner mellom deg og motivet.

Forehand tennis
Forehand i Egersund tennisklubb.

2. Bestem deg på forhånd for hvilket motiv du er på jakt etter.

Alle idretter består av et sett faste elementer og situasjoner, selv de sportene som framstår som mer kaotiske. En tenniskamp har serve, serveretur, grunnlinjeslag, volleyer og lobber. Du vet hvor spillerne kommer til å begynne hvert poeng, og langt på vei hvor de kommer til å bevege seg.

Siden tennis foregår på et ganske lite område, er det fristende som fotograf å gape over for mye: Prøve å følge ballens bane og begge spillerne gjennom en ballveksling, på jakt etter gode motiver.

Min erfaring er at det ofte blir mislykket, og ganske stressende. Bestem deg heller for å følge en av spillerne før poenget begynner, gjerne den som er best plassert i forhold til deg. Sitter du ved grunnlinjen, er det gjerne spilleren på motsatt side av banen, for hun slår mot kameraet og har kroppen vendt mot deg.

Dominik Hrbaty stuper etter en volley mot Lleyton Hewitt i French Open 2006.
Dominik Hrbaty stuper etter en volley mot Lleyton Hewitt i French Open 2006.
Tommy Haas i French Open 2006
Tommy Haas setter en forehandvolley, French Open 2006.
Lars Johan Dahle 2009 Stavanger tennishall
Lars Johan Dahle i Stavanger tennishall i 2009.
Maria Sharapova Roland Garros 2006
Maria Sharapova på vei mot nettet, French Open 2006.

3. Frys bevegelsen.

Det er tatt mange gode uskarpe bilder gjennom historien, men et godt sportsfoto bør være skarpt. Et typisk sportsbilde er tatt med rask lukkerhastighet, lite dybdeskarphet og høy ISO-verdi, alt for å fryse de raske bevegelsene og få dem til å dominere bildet. (Les mer dette på SLRlounge.)

Moderne kameraer gjør det enklere enn noen gang. Mange av dem lar deg fryse bevegelser selv i svært lite lys. Raske lukkertider, høye ISO-verdier og gode linser gjør det mulig. Dessuten kan du fyre av mange bilder på kort tid, og det er nyttig hvis du prøver å ta bilde av ballen som treffer strengene. Det øyeblikket er så kort at du ikke klarer å beregne det.

Jeg har aldri hatt tilgang til verdens beste utstyr på mine turer. Særlig innendørs i Stockholm Open var det vanskelig å fryse bevegelsene med mitt Nikon D300 og litt for lyssvake objektiv i et vanskelig innendørslys. Men som Petter Stordalen sier; du må selge de jordbæra du har. Altså jobbe med det kamerautstyret du har, og ikke tro resultatet nødvendigvis ville vært bedre med litt dyrere utstyr.

Når det er sagt, må kameraet kunne skyte med blender- eller lukkerprioritet for at du skal kunne fryse bevegelser.

Dette bildet av Marat Safin har 1/92 sekund lukkertid. Racketen er uskarp i trefføyeblikket. Bildet er tatt under oppvarmingen, så han slår ikke spesielt hardt (til ham å være).

Marat Safin Roland Garros 2001
Marat Safin slår en forehand under Roland Garros 2001.

Dette bildet er tatt 18 år senere, av Sam Querrey som server. Lukkertiden her er 1/640 sekund, og racketen er skarp selv når den beveger seg på det raskeste. Querrey har en av verdens hardeste server.

Sam Querrey
Sam Querrey server i Stockholm Open 2019.

Uansett hvilket kamera du har, må du vite hvordan det fungerer. Hvilke innstillinger på kameraet du har, er best egnet til sportsfoto? Sannsynligvis vil Google gi deg noen tips, men ingenting slår egen testing.

Dette tar oss litt tilbake til punkt 2: Velg hvilket motiv du er på jakt etter før du tar bildet. Vil du ta bilde av en volley ved nettet, vil du ikke ha tid til å zoome inn og autofokusere raskt nok dersom du følger spilleren med rundt på banen gjennom linsa. En mulighet er å finne utsnittet du vil ha, stille skarpt på et punkt der på forhånd, og så vente til spilleren kommer dit for å slå volleyen. Det kan ta litt tid, men det kommer til å skje.

4. Bruk omgivelsene til å ramme inn spillerne.

Tennis er et ensomt spill. Spillerne må løse problemer på egen hånd i en uvisst varende periode, mot en motstander de aldri berører. I tennis forholder du deg egentlig bare til ballen som kommer over nettet, at du skal få den tilbake.

Tennisens ensomhet er et takknemlig fotomotiv, særlig servingen. Banen og linjene rammer spillerne inn.

Elena Dementieva French Open 2006
Elena Dementieva har akkurat tapt et poeng, French Open 2006.
Venus Williams Roland Garros French Open 2000
Venus Williams server, French Open 2000.
Cedric Pioline, French Open 2000
Cedric Pioline gjør seg klar til å serve, French Open 2000.
Julien Benneteau Roland Garros 2001
Julien Benneteau på Court 1 i Roland Garros 2006.

5. Følg med i pausene, det er der du får følelsene.

Ikke senk kameraet i det poenget er slutt, for det er da du får se spillernes reaksjoner. Dette gjelder særlig spillere som du vet er uttrykksfulle. Fokuser på spilleren som akkurat tapte poenget, og du kommer til å få noen gode bilder.

Det mest kjente bildet fra verdens mest berømte tenniskamp, Wimbledon-finalen i 1980 mellom Björn Borg og John McEnroe, er tatt akkurat i det kampen slutter.

Martin Verkerk
Martin Verkerk i Roma Masters 2003. Skulle gjerne vært tettere på, men hadde ikke objektiv til det.

 

Frederik Nielsen og Thomas Kromann
Frederik Nielsen og Thomas Kromann i Davis Cup-kampen mot Norge i Stavanger 2017.
Casper Ruud Davis Cup 2017 Norge mot Danmark
Casper Ruud tar en prat med dommeren, Davis Cup 2017, Norge mot Danmark i Stavanger.

 

Relaterte lenker:
New York Times: 5 tips for photographing tennis matches