Forfatterarkiv: Åsmund Ådnøy

Om Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger.

Roger Federer (https://www.flickr.com/photos/la_bretagne_a_paris/3600704915)

Ulempen for Ruud er at han er høyrehendt

Det nærmer seg kampen mellom Roger Federer og Casper Ruud i French Open, den spilles fredag ca. klokken 13. Ruud har som kjent trent på Rafael Nadals akademi de siste årene, og får hjelp fra sine spanske støttespillere inn mot kampen mot Federer.

– Det er vanskelig å legge en plan nå, men jeg må presse ham med høye toppspinn-baller mot énhåndsbackhanden hans, sier Ruud. (intervju med NRK)

Dette har vært refrenget for alt som er skrevet om hvordan man skal slå Roger Federer på grus siden 2005. Det var da Rafael Nadal begynte å slå Federer på grus med denne oppskriften: Nadal gnagde på Federers backhand. Forskjellen mellom Nadal og Ruud er at Ruud er høyrehendt. Ruuds beste slag er forehanden, og den letteste forehanden å slå er den diagonale – altså mot Federers fryktede forehand. Nadals fordel er at han slår med venstre hånd, rett i Federers backhand. Casper Ruud har fått en bedre backhand det siste året, men jeg kan ikke se at den har det samme toppspinn-bittet som Nadals forehand har. Hadde Ruud vært venstrehendt og med like høytsprettende forehand som Nadal, hadde jeg hatt mer tro på taktikken som er annonsert.

Og Federers enhåndsbackhand er ikke mer sårbar enn at han er ranket nummer 7 på statistikken over seier/tap mot venstrehendte – og da er de 23 tapene mot Nadal med i beregningen. Selv om Nadal bryter ned Federers backhand, er det lettere sagt enn gjort å få metoden til å funke.

Federer er nummer tre i verden. De som har slått ham i år er Stefanos Tsitsipas og Dominic Thiem, som er yngre enn Federer og mer meritterte enn Ruud. De vant kampene mot Federer med å spille enda mer aggressivt enn Federer, og hadde både kvaliteten i slagene til å gjennomføre det bedre enn ham.

Ruud mot Federer: Ruud må håpe at Federer har en under middels dag, og at han selv klarer å henge med fra starten. Dette blir gøy!

Hvilke sjanser har Casper Ruud mot Roger Federer?

Selv for en Tottenham-fan som meg (Champions League-finale på lørdag) er det ingen tvil om at Casper Ruud mot Roger Federer er helgas store idrettsbegivenhet. Jeg så slutten av begges kamper i dag.

Far og sønn

Ruud møter Federer i tredje runde av Roland Garros, også kjent som French Open. Den forrige nordmannen som vant to kamper på rad i en Grand Slam-turnering, var selvfølgelig Casper Ruuds far, Christian. Det var i samme turnering for 20 år siden.

Casper Ruud mot Federer får selvsagt norske medier til å gire seg opp mot kampen, som trolig spilles på fredag. Jeg kommer ikke på noen norsk idrettshendelse som kan måle seg med denne i 2019: En nordmann skal møte tidenes beste utøver i en av verdens én mot én-idretter.

Ruud må glemme tid og sted

Hvis vi pakker vekk partyeffektene og de store ordene, handler det bare om en tenniskamp. Å møte Federer på den største banen i en Grand Slam-turnering vil fortelle mye om hvor Ruud står for øyeblikket. Ruud må forholde seg til mer publikum (som bortsett fra nordmennene kommer til å heie kraftig på Federer) og en mye større arena enn han er vant til.

Hvis Ruud skal ha noen sjanse i denne kampen, må han klare å blokkere ut omgivelsene fra første game. Hvis ikke, er jeg redd kampen kan renne ut mellom hendene hans. Ruud har slitt mot servesterke spillere før. Federer er ingen John Isner eller Reilly Opelka, men har en offensiv spillestil hvor han prøver å avgjøre poengene raskt, og bruker lite tid mellom poengene.

Federer: En rik variasjon av knep

Samtidig er Federer ikke helt ung lenger, og har i de fleste kamper svakere perioder. Dersom Ruud klarer å dra Federer inn i lange ballvekslinger og ikke blir satt ut av Federers tidvise briljans, er mye gjort. Da Ruud møtte Juan Martin Del Potro (nummer 9 i verden) nylig, klarte han å holde følge med Del Potros kanonader. Federer kverker ikke motstanderne sine like åpenlyst som f.eks Nadal gjør, Federers metode er en rik variasjon av knep som til slutt binder motstanderen pinn fast.

At Ruud skal slå Federer, er for mye å forvente, men kanskje kan han ta et sett?

Casper Ruud

French Open 2019: To favoritter og Federers tilbakekomst

French Open begynner på mandag, og Casper Ruud er direkte kvalifisert. Han møter latviske Ernests Gulbis i første runde. Gulbis er ustabil, talentfull og temperamentsfull. Han har stor rekkevidde og slår hardt fra begge flanker, men i fem sett skal Ruud ha god sjanse til å slå ham ut. Gulbis har ikke vunnet en kamp på ATP-touren siden februar, og møter en Ruud i fin form.

Norske medier har allerede begynt å spekulere i en eventuell kamp mellom Roger Federer og Casper Ruud, men det kommer ikke jeg til å gjøre før den er en realitet. (Hvis Ruud tenker i de baner, bør han slutte med det. Den gamle klisjeen om en kamp om gangen har noe for seg.)

Før det skal både Ruud og Federer vinne to kamper, og det er det absolutt ingen garanti for.  Ruud har ikke spilt mange femsettere, og får hard motstand i eventuelt andre runde. Federer trakk seg midtveis i Roma-turneringen med skade.

Grus-sesongen har utmerket seg ved at Nadal bare har vunnet én turnering. Jeg så deler av finalen mot Djokovic i Roma, som Nadal vant. Det eneste settet Nadal tapte i den turneringen var det andre settet mot Djokovic, men han var overlegen igjen i det tredje.

Det er alltid en grei indikator på Djokovics kamplyst mot Nadal på grus å se på hvor mange stoppballer Djokovic spiller. I Roma-finalen var det haugevis av dem, de fleste mislykkede, og det føltes som et flashback til årene hvor Djokovic ikke klarte å stå imot Nadals trykk på grusen, og gjerne avsluttet poengene med håpefulle stoppballer. (Det var en lang setning.)

Nadal blir 33 i løpet av French Open, Djokovic ble akkurat 32. Vi er fortsatt der at det vil være en sensasjon om noen andre enn dem vinner i Paris, selv om begge har sett mer fryktinngytende ut før. Men hvem andre skal kunne vinne?

  • Alexander Zverev er i elendig form.
  • Dominic Thiem er fortsatt ustabil.
  • Stan Wawrinka har vunnet i Paris før, men ser ikke ut til å finne tilbake til maksnivået sitt.
  • Roger Federer vil ha hele stadion bak seg om han så spiller mot en fransk kval-spiller, men sju femsettere på grus har han neppe i seg når han nærmer seg 38.
  • Årets turnering blir en fin lakmustest for Shapovalov, Tsitsipas og de andre unge spillerne som trenger seg på. De kommer til Paris med flere forventninger til seg enn før, og må hanskes med dem og det franske publikummet i tillegg til motstanderne.

Note to self: På tide å bestille en måned med Eurosport Player igjen.

svensk flagg (https://www.flickr.com/photos/flo_p/2807953857)

17. mai 2019

«På en dag som denne, hvor vi feirer samhold og frihet, er det på sin plass å også heve blikket utover landegrensene, for eksempel til vårt naboland i øst, Sverige, som ikke grep til våpen da vi løsrev oss i 1905 etter 91 år med historiens mildeste overherredømme, et land som i årene siden 1905 har forsynt oss med billig kjøtt, perfekt popmusikk, smågodt, klær og møbler, et lykkelig samliv som også har brakt oss gleden over svenske idrettsprestasjoner og -utøvere, det være seg Jan Boklöv, Pernilla Wiberg, Gunde Svan og Ingemar Stenmark med ski på beina, men enda oftere ballkunstnere som Zlatan, Mia Hermansson og Jan-Ove Waldner, men aller mest de svenske tennisspillerne, fra Borg til Wilander, Edberg, Enqvist og Norman (bare navnet framkaller tårer på en dag som denne), en rik tennistradisjon som blant annet gir seg uttrykk i den årlige ATP-tennisturneringen Stocholm Open, som spilles i Stockholm hver høst, en turnering som, i det som må være utslag av svensk humor, la ut billetter til årets kamper på selveste 17. mai.

Og som jeg skaffet meg billetter til før jeg tok på dress i morges.

Tack, Sverige. Ni är underbara. Vi ses i oktober»

Ruud-Del Potro: Et nummer for liten

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Casper Ruud 6-4, 6-4
3.runde, Roma Masters 2019

Seier mot Juan Martin Del Potro begynner samme sted for Casper Ruud som for Federer og Nadal: Det dreier seg om å absorbere argentinerens kraft, og ikke la seg overkjøre. Del Potro er en spiller som, hvis han er på sitt beste, ikke trenger å forholde seg til hva motstanderen finner på – han kan slå tvers gjennom dem.

Nadal gjør det med toppspinn og opphentinger, Federer med skamløs aggresjon og høy baneplassering. Ruud sto langt bak i banen for å returnere serve, med plan om å jobbe seg framover i banen utover poenget.

Ruud spilte bedre og mer konsentrert enn jeg kan huske å ha sett ham, det var ingen tegn til selvpisking eller kjefting. (Selv var jeg ikke like komplett til stede i kampen; strykejern og bunadsskjorte ble traktert samtidig med kampen på tv.)

Ruud hadde breakball i sjette game av første sett da jeg kom inn, men tok den ikke. Del Potro holdt unna, og brøt like etter. Ruud var aldri utspilt etter dette, men jeg satt heller ikke med følelsen av at han var en reell trussel.

For Ruud må det være oppmuntrende at han klarer å holde følge med en av tourens mest hardtslående menn, og ennå er det lenge igjen av grussesongen.

Return of the king: Federer slo Gasquet i Madrid

Av alle ønskemotstandere for Roger Federer i den første kampen på grus på lenge, må Richard Gasquet ha stått høyt oppe på lista. Riktig nok ble Gasquet verdensberømt da han slo Federer på grus med en fantastisk backhand i 2005, men gjennom resten av karrieren har Gasquet vært under Federers makt.

Jeg var opptatt på annet hold i går kveld og så bare et timinutters opptak av høydepunktene etterpå. Federer prøver å gjøre det til en hardcourt-kamp, med korte poeng og aggressive grunnslag og mye god serving.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken på at Gasquet ser halvveis resignert ut fra første poeng. Federers nivå på grus er vanskelig å anslå etter bare én kamp. Hvor mange lange og sugende ballvekslinger er Federer forberedt på, og hvor gjennomborende er grunnslagene hans på dette underlaget mot en mer gira motstander enn Richard Gasquet?

Cristian Garin

Verre og verre for Zverev

Tennis på tv:
Cristian Garin – Alexander Zverev 6-4, 5-7, 7-5
Kvartfinale, München 2019

Hva er det som er to meter langt og bruker våren til å lete etter forsvunnen form? Det er Alexander Zverev, det. Etter seieren i ATP-sluttspillet i fjor høst har han ikke levert noe særlig av resultater.

Andre sett

I dag prøvde han seg mot Cristian Garin, nummer 47 i verden, han som slo Casper Ruud i finalen i Houston tidligere i vinter. Jeg kom inn i kampen på 3-2 til Garin i andre sett, han ledet med et brudd og hadde vunnet første sett 6-4.

Zverev brøt tilbake etter noen nervøse/dårlige poeng av chileneren, og holdt til 4-3 på kort tid. Garin klarte å rette opp båten i neste game, og tok seg til 4-4 med grunnslag som tvang Zverev langt bak i banen. På tribunen i München prøvde hjemmepublikum å heie Zverev fram på hans kommando. (Noe de uansett burde gjort av skjær fysisk egeninteresse. De satt med luer, skjerf, hetter og jeg vet ikke hva, på tribunen. 12 grader og overskyet i München.)

På 4-4 i andre sett viste Zverev snev av årsformen, altså dårlig spill. To dobbeltfeil vartet Zverev opp med, og Garin fikk to breaksjanser med en backhand rakt ned i krysset. Garin brøt til 5-4 med aggressivt spill som han fullførte med en enkel backhandvolley. Garin gjør ikke noe eksepsjonelt med ballen, men skaper konstant ubehag for motstanderen. Jeg liker måten han vipper til håndleddet rett før trefføyeblikket i backhanden.

Da Garin skulle serve for kampen, ga han bort to poeng med backhandfeil, men nektet å spille backhand på 30-30. I stedet slo han en forehand fra eget backhandhjørne ut av Zverevs backhandside. Zverev reddet matchballen med en backhand som Garin ikke klarte å volleye inn. Matchball nummer to sendte Garin i nettet med en forehand. Men han spilte seg til en tredje matchball da han igjen presset Zverev bak i reklameskiltene og fulgte opp med en fin volley.

Har Garin en svakhet (som numer 47 i verden har han selvsagt det), er det blant annet nerver på dette nivået. På matchballene holdt Zverev spillet i gang, og Garin slo seg vekk. Zverev brøt omsider tilbake med en lompe av en passering på en halvhjertet angrepsball fra Garin. 5-5, og tyskerne ga lyd fra seg på tribunen igjen.

Her ble jeg opptatt med å spise vafler, drikke kaffe og ta en dusj. Vel tilbake så jeg at Zverev hadde vunnet andre sett 7-5.

Tredje sett

Logisk sett skulle Zverev da ta tredje sett på enkelt vis. I stedet holdt Garin til 2-2 etter en sløv backhand i nettet fra Zverev. Tyskeren servet først i settet, og tok seg til 3-2.

På dette tidspunktet begynte Garin å sende lange blikk ut i ingenting mellom poengene. Zverev vant tre poeng med rake backhander, og brøt chileneren til 4-2 med en fin backhand. At Garin kastet et langt blikk etter merket fra den ballen, sa mye om en nedadgående tro på prosjektet – ballen var langt innenfor.

På 4-2 og egen serve vant Zverev de to første poengene, men rotet seg bort med noen tåpelige nettforsøk til 30-30. Garin slo den neste forehanden vekk etter litt nervøs ballflytting fra begge to. Men han skaffet seg en breaksjanse – siste halmstrå? – med en fin forehand. Og ja! Han brøt med en utypisk backhand fra midt i banen. Tilløp til coaching av Garin i pausen? Miming og håndbevegelser.

4-3 til Zverev, og Garin burde holde for å være helt tilbake i kampen. Han gravde seg umiddelbart ned til 15-40, men reddet begge Zverevs breaksjanser, den siste med en dristig volley. Etter en god periode var Zverev igjen blitt passiv og treg. En lat slice fra Zverev, og Garin holdt til 4-4. Et enkelt servegame av Zverev fulgte, til 5-4.

Garin skulle serve for å holde seg i kampen. Han begynte med en andreserve på 142 km/t, og Zverev tok poenget. Tyskeren holdt ballen i gang med god margin, og Garin slo ballen i nettet. Zverev fikk to matchballer etter enda et svakt nettangrep fra Garin – hvor får han disse ideene om å gå til nettet fra? Chileneren fant ikke førsteserven, men reddet matchball nummer én med en ball som tok ytterst på grunnlinja. Zverev begynte å bli godt kjent med dommeren, han ville stadig ha henne ned for å kikke på grusen. Garin reddet enda en matchball da Zverev ikke klarte å legge nok sideskru i en forehandpassering, og holdt til 5-5.

Ikke verdens beste kamp, dette, men mye nerver og dramatikk. Zverev kom under 0-40 i eget servegame, og snart var han brutt – Garin skulle serve for kampen på 6-5.

Er det jeg som ser dårlig, eller spiller Zverev med et temmelig åpent rackethode (eastern forehand)?

Garin tok det første poenget til 15-0. Han dro Zverev til nettet i neste poeng, og slo en fin backhandpassering – to poeng unna seier. Garin slo dagens beste forehand på neste poeng, en kule ned langs linja. Igjen dro han Zverev til nettet i det påfølgende poenget, og smekket en forehand altfor hardt til at Zverev klarte å ta den på volley.

Alexander Zverev er nummer 3 i verden, men den rankingen sier ikke mye om formen hans. Han var tittelforsvarer i München.

Sekspoengskamper og andre selvfølgeligheter

Rafael Nadal.

Rafael Nadal (Wikimedia).

Nå som fotballsesongen er i gang vekkes en del begreper opp fra vinterdvalen. Som «dommeren titter på sin klokke», «etter hvilen» og ikke minst «sekspoengskamp». Et Google-søk viser at det ennå ikke har vært snakk om sekspoengskamper i årets norske fotballsesong, men det kommer, bare vent.

En sekspoengskamp beskriver (som regel) situasjonen hvor det skiller tre poeng fra lag A ned til lag B, og lag A skal spille mot lag B. Dersom lag A vinner kampen, blir det plutselig seks poengs avstand mellom dem på tabellen, og det er atskillig mer enn tre. Eller null, som stillingen blir dersom lag B vinner.

Og sånn kan man holde på. Et lag som vinner en fotballkamp, får tre poeng mer enn laget som taper, uansett hvor på tabellen de ligger, men det er mer stas å snakke om sekspoengskamper. Forskjellen mellom sekspoengskamper og andre kamper, er at ikke begge lag kan få tre poeng, siden lagene spiller mot hverandre. I en tetstrid mellom lag A, B og C, vil lag A ha fordel av at lag B og C møtes, fordi poengene skal fordeles mellom dem, og ikke tas på bekostning av lag D og E.

Steve Tignor hos tennis.com kan også telle, og har begynt å lade opp til French Open. «A Djokovic win would pull him to within one major of Nadal, and four of Federer. Conversely, a Nadal victory would leave him three Slams ahead of Djokovic, and just two behind Federer.» Det stemmer Steve, det er bare å legge én slam til antallet de har nå, så blir det akkurat slik du beskriver.

Karrierekurvene for de tre store har alltid svingt, og sekspoeng-artikkelen kan skrives før hver Grand Slam-turnering. Det interessante med dette regnestykket er at spillerne ikke bare konkurrerer med hverandre, de kjemper også mot tida. Alle er langt over 30. Det spilles bare fire Grand Slam-turneringer i året, så hver av dem er en tapt sjanse for den som ikke vinner.

Sekspoengskamp-parallellen som Tignor nærmer seg i sin artikkel er litt villedende, for en tennisturnering består av 128 spillere, og ikke to. Det er ikke gitt at Nadal eller Djokovic vinner i Paris, langt derfra. For noen uker siden ville jeg satt mye penger på det, men seinvinteren og våren har gjort meg usikker. Nadal var blek mot Thiem i Barcelona, og tapte mot Fognini i Monte Carlo. Djokovic er langt unna formen fra Australian Open.

Det eneste som virker sikkert, er at det ikke blir Roger Federer som vinner i French Open. DET vil være overraskende, etter hans lange fravær fra grusen.

Å bevege seg inn mot ballen

Forflytning i tennis handler om å komme seg i best mulig posisjon til å slå ballen godt. I denne videoen viser Neville Godwin noe som jeg har lett for å glemme, eller mer korrekt lar være å gjøre av ren latskap: Å lese ballbanen og sette meg selv i posisjon til å bevege meg innover i banen når jeg slår. Slagene blir så mye bedre av å ha en hel riktigbevegende kropp bak seg, og mye av grunnlaget for det legges i de få øyeblikkene fra ballen har forlatt motstanderens racket og er på vei over nettet.

Torino

Torino, venner! Torino!

ATP-sluttspillet flytter til min europeiske favorittby i 2021. Torino skal ha ATP-sluttspillet i seks år, til og med 2025.

Et ord i sakens anledning: Hurra!

Jeg har vært i Torino to ganger, og blitt like forelsket begge gangene. Mine opplevelser i Torino kan du lese om på Alltid reiseklar, hvor jeg gjestepostet for noen år siden. ATP-sluttspillet skal foregå i Pala Alpitour-anlegget, som ligger i den sørlige delen av sentrum.

Noen som blir med?

Torinos severdigheter: