Forfatterarkiv: Åsmund Ådnøy

Om Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger.

Novak Djokovic (Wikimedia Commons)

Ingen har fått Nadal til å se så sjanseløs ut

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Rafael Nadal 6-3, 6-2, 6-3
Finale, Australian Open 2019

I begynnelsen av tredje sett begynte Novak Djokovic å spille stoppballer mot Nadal. Ikke spesielt gode stoppballer, Nadal nådde dem, men Djokovic vant stort sett poengene, med en blanding av dyktighet og flaks.

I en annen kamp og en annen tid ville jeg tatt det som et tegn på begynnende desperasjon, men i denne finalen var det enda et bevis på hvor avslappa Djokovic var. Han spilte sin livs kamp mot en Nadal som kom til finalen uten å ha tapt et sett.

Tenniskamper vinnes som regel av den spilleren som slipper å bevege seg ut av komfortsonen for å ta poengene. Det er derfor Nadal som regel har slått Federer, og derfor Djokovic har fått overtaket på Nadal. Nadal grunnmur er forehanden ut mot motstanderens backhand. Problemet for Nadal er at den manøveren ikke er effektiv mot Djokovic, som har sportens beste backhand. Djokovic har lånt øre til Karl Rove, PR-manager for president George W. Bush, som mente at det var lurt å angripe motstanderens styrke. Djokovic er ikke redd for å slå til Nadals fryktede forehand, og allerede der har han et lite mentalt overtak. Nadal får ikke så mye igjen for overskruen sin på hardcourt. Det blir interessant å se hvordan en eventuell finale i French Open mellom dem vil bli.

Djokovic i tre raske sett var ikke blant de mange spådommene jeg leste før denne kampen. Nadal prøvde å gire seg opp etter gode poeng, men kom egentlig aldri inn i kampen.

Gud, som vi skal plage kommende generasjoner med gjenfortellinger om tennisen i årene 2003 – 2018 og forbi det. McEnroe og Borg spilte mot hverandre 14 ganger, på noen få år. Dette var til sammenligning kamp nummer 53 mellom Nadal og Djokovic, som nå har 17 og 15 Grand Slam-titler, og fortsatt spiller Federer, som har 20.

Nytt navn: Clara Tauson

Danmark har Caroline Wozniacki, tidligere verdensener, og nå kommer Clara Tauson. Hun er 16 år gammel, og vant finalen i Australian Open, juniorklassen. Hun har allerede en lang Wikipedia-artikkel om seg.

Tauson vant alle kampene sine i årets turnering før finalen problemfritt, bortsett fra det første settet i den første kampen.

I juniorklassene kan spillerne være med hvis de er i alderen 13-18, og da er det sterkt av Tauson å være både førsteseedet og klar for finalespill. Lista over tidligere vinnere inneholder en hel del kjente navn, som Taylor Townsend, Anastasia Pavlyuchenkova og Jelena Jankovic. Og mange som aldri ble gode seniorer.

Fra finalen i Australian Open, som Tauson vant:

Karolina Pliskova (Wikimedia Commons)

Williams – Pliskova: 24 må vente

Jeg leste av mobilen i dag tidlig at Serena Willams hadde tapt kvartfinalen mot Karolina Pliskova i Australian Open. Vi har vært gjennom dette noen ganger de siste årene, at Williams ser uovervinnelig ut lenge, for så å tape i en dramatisk kamp. Sist gang det skjedde i Grand Slam-sammenheng var mot Naomi Osaka i US Open i fjor. I dag ga hun vekk en 5-1-ledelse i tredje sett, og det er sensasjonelt.

Da jeg så det siste settet av Pliskova-Williams i reprise, begynte kommentatoren å snakke om kampen som nærmest avgjort da Williams brøt i begynnelsen av settet. Hun raste av gårde til 5-1, med egen serve, som hun hadde hatt full kontroll på i tredje sett. På matchballen ble Williams avblåst for fotfeil, altså at den ene foten krysset grunnlinjen før hun hadde slått. På andreserven kom kampens mest dramatiske øyeblikk. Williams vrikket den venstre ankelen.

Pliskova kom seg gjennom det gamet, og begynte klatringen tilbake. Hun har et flatt, hardt spill, og spilte med stor risiko på alle poeng kampen gjennom.

Jeg var litt forundret over Williams etter at Pliskova reddet seg unna matchballene på 1-5. Gamene bare rant på for Williams, som gjorde lite for å psyke seg opp mellom poengene, så vidt jeg kunne se. I intervjuene etter kampen snakket Williams ned ankelskaden. En skadefri Serena Williams skal ikke tape seks game på rad, uansett motstand. Grand Slam-tittel nummer 24 kommer ikke her heller.

Pliskova møter Naomi Osaka i semifinalen, og det er en helt åpen kamp i mine øyne. Petra Kvitova skal slå Danielle Collins i den andre.

Serena Williams (Wikimedia Commons)

En av årets beste kamper!

Serena Williams – Simona Halep 6-1, 4-6, 6-4
4. runde, Australian Open 2019

Selv ikke verdens beste spillere har mange hele kamper hvor de spiller perfekt, hvor alt de prøver på, lykkes. Dette så lenge ut som en slik sjelden kamp, etter et første sett hvor Serena Williams var mange numre for stor for Simona Halep. Alle kamper Serena Williams spiller handler om hennes eget spill. Er det på topp, betyr motstanderens påfunn ingenting. Første sett var sånn.

Simona Halep ble brutt tidlig i andre sett også, og hadde 1-6, 1-2 vært stillingen i en av mine kamper, mot en motstander som hadde slått meg åtte ganger før, hadde jeg gitt opp. Simona Halep er verdensener av en grunn, og gjorde ikke det. Hun brøt tilbake, og vant til slutt settet. Serena bommet litt mer, og Halep klarte å vinne de lange ballvekslingene.

Utover andre og tredje sett var det Halep som holdt serve enkelt, ulogisk nok med tanke på hvem av dem som har den beste serven. Halep hadde tre breaksjanser i tredje sett, men tok ikke vare på noen av dem. Serena brøt til 5-3 i siste sett, og servet kampen inn uten store problemer. Halep klarte å presse henne i de lange duellene i store deler av kampen, men mot slutten var det Serena som vant disse poengene. Kampen minnet litt om Tsitsipas-Federer i den forstand at spilleren som reddet mange breakballer (Tsitsipas/Serena) spilte med lavere skuldre etter å ha kommet seg gjennom vanskelighetene.

Alle de fire single-finalistene fra Australian Open i fjor er ute nå; Federer, Cilic, Wozniacki og Halep.

Serena møter Karolina Pliskova i neste runde. Den øverste delen av trekningen er den sterkeste. I tillegg til de to nevnte, er Naomi Osaka (seedet 4) og Elina  Svitolina (6) her. De fire andre kvartfinalistene er Kvitova (8), Barty (15), Pavlyuchenkova og Collins. Kvartfinalen mellom Kvitova og Barty er langt på vei en semifinale, synes jeg.

Stefanos Tsitsipas (Wikimedia Commons)

Frustrerende Federer-formiddag

Stefanos Tsitsipas – Roger Federer 6-7, 7-6, 7-5, 7-6
4. runde Australian Open 2019

Det er lett å glemme at de beste tennisspillernes fremste talent ikke er slagene, hurtigheten, de taktiske valgene eller kondisjonen. Deres fremste talent er å vinne kamper. Etter hvert som kampen mellom Tsitsipas og Federer gikk inn i andre, tredje og fjerde sett, ble det åpenbart at det var dette talentet Federer måtte stole på.

For Federers spill var frustrerende for en fan. Alle tennisspillere vet at den verste følelsen på banen er når man ikke klarer å finne balansen mellom aggressivitet og kontroll. Federer sleit med det gjennom hele kampen. Prøvde han å ta ballen tidlig og ta initiativet i poengene, slo han som regel feil. Prøvde han å holde det gående med større kontroll, tok Tsitsipas over og presset Federer på defensiven. Kampen minnet meg litt om andre kamper hvor Federer har møtt hardtslående, fryktløse folk som hadde dagen, som Wimbledon-finalen mot Roddick i 2009 (seier) eller US Open-finalen mot Del Potro samme år (tap).

Kampen ble preget av andre sett, hvor Federer hadde åtte breakballer, uten å ta noen av dem. Han hadde totalt tolv breaksjanser i kampen uten å bryte Tsitsipas.

Det hang en sky over Federer. Kampene som han vinner pleier å ha minst ett øyeblikk av «du kødder!»-tennis fra Federer, hvor alle blir minnet på at han er en halvgud på to bein og at motstanderen ikke er det. Det øyeblikket kom ikke mot Tsitsipas. I stedet prøvde Federer alt han kunne for å forlenge kampen, i håp om at grekeren skulle komme ned fra sitt skyhøye nivå. Federer spilte stoppballer for å slite ut Tsitsipas, han slo forehand-slicer når han var seint ute for å holde seg i poengene, men mest pinsamt å se på var alle poengene hvor han jobbet seg til en god posisjon, for bare å måke ballen i nettet eller ut, eller slå en lunken ball som Tsitsipas kunne slå inn.

Skuffende. Tsitsipas møter Bautista Agut i kvartfinalen.

Nå merker jeg et barnslig håp om at Tsitsipas kommer seg til semifinalen og får skikkelig juling mot Nadal. (Det hadde Federer også fått, med den formen han viste i denne kampen.)

Pierre-Hugues Herbert

Se denne serven!

Eurosport-oppsummeringene fra Australian Open gir muligheten til å se spillere som vanligvis går litt under radaren. (Noen med teknisk kompetanse må forklare meg den metaforen en gang.)

I kveld kvakk jeg i sofaen ved synet av Pierre-Hugues Herbert (ranket 55 i verden, mest kjent som doublespesialist), som slo ut Chung i fire sett. Dersom det finnes en innsatspokal for serving, bør den gå til franskmannen. Han har den mest barokke, sammensatte og mest energikrevende servebevegelsen jeg kan huske å ha sett. Det ligger ikke opptak fra den kampen på YouTube for øyeblikket, så dette klippet fra Doha får duge.

Herbert bøyer høyrefoten i minst 90 grader, og slipper servearmen så langt bak seg at det er rett før den berører bakken. Fra denne stillingen skyter han fart oppover og slår ballen med en hel del spinn og fart. Herbert er for øyeblikket på 29. plass på ATPs serveranking, så serven hans er på ingen måte mislykket, mer en bekreftelse på at det finnes mange måter å serve på. Herberts mangetannhjulete variant står i kontrast til Stan Wawrinka og Ivo Karlovics «kast ballen litt opp, og klask til den»-filosofi.

Herbert møter Milos Raonic i tredje runde. Han er også god til å serve.

Andy Murray

Tennis på tv: Roberto Bautista Agut mot Andy Murray

Tennis på tv:
Roberto Bautista Agut – Andy Murray 6-4, 6-4, 6-7, 6-7, 6-2
1. runde, Australian Open 2019

Med Andy Murrays nært forestående karriereslutt som en våt klut over denne kampen, ble også jeg en smule sentimental da spillet startet. Ville Murray klare seg gjennom en femsetter når han får vondt av å kle på seg?

Roberto Bautista Agut slo Djokovic i forrige uke, og kan slå forehander og backhander hele ettermiddagen. Men Murray kollapset ikke. Han holdt serve relativt enkelt, og ble ikke brutt før i slutten av første sett. Murray av gammelt merke var det likevel ikke. Murrays stil har aldri vært å stå langt framme i banen, men Murray ville i sine glansdager ikke blitt diktert av en spiller som Bautista Agut.

Det er rørende hvordan Murray nå, på oppløpssiden av karrieren, blir omfavnet av en hel idrettsverden. «Tidenes største britiske idrettsmann» (hvis ikke han, hvem?) er en gjenganger når karrièren hans oppsummeres, og Murray hylles av alle medspillere som en strålende rollemodell. Publikum var bak Murray, og han prøvde å fyre seg selv opp. Innimellom var de der, de faste Murray-momentene: Backhand-servereturer på ett bein, det fine volleyspillet. Da han brøt tilbake til 2-2 i tredje sett løftet han begge armene, og ble badet i jubel. Den fortsatte over til 15-0 i neste game, og da Bautista Agut slo neste poeng ut til 30-0 for Murray, kom et «let´s go!» før tribunene overdøvet ham.

Jeg var klar til å skrive noen svulstige ord om Murrays siste Australian Open-poengi midten av tredje sett. Da snudde kampen, og Murray fikk en settball på 4-5, men en lang, nølende ballveksling endte med at Murray satte en enkel forehand i nettet. På dette tidspunktet servet spanjolen dårligere og dårligere, men Murray var ikke like hissig på returene som før i kampen. Bautista Agut fikk gameball til 5-5, og holdt da Murray slo en forehandretur ut. Murray holdt til 6-5 i neste game.

Tiebreaket ble avgjort da Murray slo en drive-volley i det tomme forehandhjørnet til Bautista Agut. Jeg måtte gå på jobb. Murray vant fjerde sett også, men tapte femte.

PS. Dette var kanskje den siste tenniskampen jeg så med Andy Murray. Det er nesten gått 14 år siden jeg så ham første gang, mot Thomas Johansson. Les hva jeg skrev i 2005.

Henri Laaksonen (Wikimedia Commons)

Tennis på tv: Casper Ruud mot Henri Laaksonen

Henri Laaksonen – Casper Ruud 6-2, 6-4
1. runde, kvalifisering til Australian Open 2019

Ruud slo Laaksonen 6-3, 6-4 tidligere i år, og har en bedre ranking. Men i første runde av kvalifiseringen til Australian Open begynte det dårlig for Ruud, og det fortsatte i samme stil. Laaksonen spilte godt på de viktige poengene. Ruud fikk en hel del rammetreff, og klarte ikke å gjøre livet ukomfortabelt for sveitseren. Og gamene bare rant av gårde.

Kampen viste noe av Ruuds svakheter: Laaksonen fikk ikke inn så mange førsteserver, men vant 22 av 23 poeng på førsteserven. Han vant også 63 prosent av andreservepoengene sine. Ruud klarte ikke å få en eneste breakball, mens Laaksonen satte 3 av de 7 breaksjansene han fikk. Det var en overkjøring, hvor Laaksonen spilte godt når han måtte, og hele tiden med stor aggressivitet.

– Casper ble stressa, rushet litt. Han gjør alt litt for dårlig, som under press på backhanden. Det var litt tilbake til gamle synder, sa trener Christian Ruud til Eurosport etter kampen.

Ruud har trent mye på Rafael Nadals senter på Mallorca i vinterpausen. Jeg håper noe av Nadals mentale tøffhet kan smitte over på Ruud. Også mot Laaksonen var det tilløp til negativt kroppspråk og selvkritikk mellom poengene. Forståelig når det går dårlig, men det virker ikke for meg som Ruud klarer å bruke denne energien til å sparke seg selv i gang. Jeg håper teamet hans jobber med dette i tillegg til alt det fysiske.

For det kommer mye verre motstandere enn Henri Laaksonen.

Enda en sønn: Sebastian Korda

Alle bransjer har et visst dynastisk preg. Barn følger i foreldres fotspor. Casper Ruud gjør som Christian Ruud, Leo Borg spiller tennis som sin far Björn Borg og Sebastian Korda gjør det samme som faren Petr. Han vant Australian Open i 1998.

Sebastian Korda vant gutteklassen av Australian Open 2018, og skal prøve å kvalifisere seg inn i hovedturneringen i år. Har er ranket 524 i verden, 193 cm høy og 18 år gammel. Han møter rutinerte Go Soeda i første runde av kvalifiseringen. Soeda er 34 år gammel, og dermed nesten så tilårskommen at han kunne ha spilt mot far Petr Korda. Men Korda la opp året før Soeda kom på ATP-touren.

Som sønn av en berømt far vil Sebastian Korda alltid få mye oppmerksomhet, akkurat som Leo Borg og (i litt mindre grad) Casper Ruud. Det krever litt ekstra mentalt å alltid måtte forholde seg til sammenligningen, som kommer hver gang media skriver om dem.

Rankingen er en nyttig påminnelse om hvor mange som kjemper om en plass i toppen. Ifølge tennisabstract.com er det sju spillere i verden under 19 år som er bedre enn Sebastian Korda. (Casper Ruud er den åttende beste under 21 år.)

Korda står oppført med én ATP-kamp til nå, mot Frances Tiafoe i fjor. Her er noen klipp.

Casper Ruud

En påbegynt kamprapport: Casper Ruud mot Rogério Dutra Silva

Tennis på tv:
Casper Ruud – Rogério Dutra Silva
3. runde, Playford Challenger

00.45 natt til fredag begynte Casper Ruuds tredjerundekamp i Playford, Australia. Her er det som skjedde før jeg la meg:

1. sett

Ruud – Dutra Silva 0-1. Casper Ruud kommer under i første servegame i egen serve. Redder seg fra 0-40 til 30-40. Dobbeltfeil gir Dutra Silva første game.

Ruud – Dutra Silva 0-2. Kommentatoren snakker en del om brasilianerens serve, hvor racketen går opp bak hodet ganske tidlig. Minner meg om Juan Ignacio Chela. Brasilianeren holder lett til 2-0.

Ruud – Dutra Silva 0-3. Dutra Silva satser tidlig i ballvekslingene, og står for både feil og vinnerslag. Han får breakball i Ruuds serve igjen, men setter en overkommelig backhand i nettet. Han holder Ruud på plass nede i backhandhjørnet, får en ny breakball og går opp til 3-0.

Ruud – Dutra Silva 0-4. Ruud har ikke vist noe som kan stanse brasilianeren før han får 15-40 med en fin backhand. Dutra Silva slår et ess ut av banen, og leder 4-0.


Så langt var det jeg gadd å se Casper Ruuds tredjerundekamp i Challenger-turneringen i Playford, Australia. Januar er en eneste lang balansegang mellom norsk og australsk tid, mellom søvn og tennis. Da Ruud havnet langt bakpå, 01.15 før en påfølgende hverdag, bestemte jeg meg for å prioritere søvn. Jeg våknet til settsifrene 2-6, 5-7.

Hva gikk galt for Ruud? Ikke så mye annet enn at Dutra Silva spilte med høy risiko, og hadde dagen. Ruud klarte ikke å etablere noe overtak i ballvekslingene jeg så. Både alder og høyde skal være på Ruuds side, men brasilianeren var den som styrte begivenhetene.

Nå må Ruud ut i kvalik til Australian Open, som spilles neste uke. Med nye sjanser til å sitte oppe til altfor seint på natt. Trekningen for kvalifiseringen er ikke klar ennå.