Tennisbaner i Etne

Oversikt over tennisbaner i Etne.

Sted Informasjon
Tongane To baner. Kan brukes av både klubbmedlemmer og turister. Døren til banen åpnes med dørhåndtaket fra innsiden (altså et lite triks, men helt lovlig).

Dette er en del av oversikten over tennisbaner i Rogaland og omegn.

Er det feil i opplysningene over? Send en epost til asadnoy(at)gmail.com.

Tennisbaner i Eigersund

Oversikt over tennisbaner i Egersund.

Sted Informasjon
Egersund racketklubb
Sjukehusveien 24, 4370 Egersund
Telefon: 41 20 37 19
post@egersundtennis.no
To grusbaner ute, og tre baner inne. Booking via klubbens hjemmeside.

Dette er en del av oversikten over tennisbaner i Rogaland og omegn.

Er det feil i opplysningene over? Send en epost til asadnoy(at)gmail.com.

Andrey Rublevs forehander er som horisontale smasher

Andrey Rublev så kjempegod ut i perioder, men ikke så lenge om gangen at kampen ble punktert. Det er et godt tegn for Casper Ruud før femsetterne i French Open om noen uker.

Andrey RublevAndrey Rublev – Casper Ruud 6-3, 7-5
Semifinale, Monte Carlo Masters 2021

Da Casper Ruud brøt Andrey Rublev til 4-2 i andre sett var det enda et bevis på hvor mye bedre han har blitt i det siste. Det første settet forsvant etter en god start for nordmannen, og han kom bakpå i det andre. Men Ruud stanset lekkasjen og brøt tilbake før han overtok initiativet i settet.

4-2 var likevel bare ett servegjennombrudd, og Rublev kom tilbake i neste game, hvor Ruud fikk en reaksjon etter de foregående gamene. I de to siste gamene var russeren fabelaktig.

At Rublev slår Ruud er som normalt ifølge statistikken og rankingen. Rublev er ingen typisk grusspiller, han spiller med lite overskru og sklir sjelden til ballen. Han baserer spillet sitt på å presse motstanderen ut av posisjon, med en forehand som virker å gå i en rett linje over nettet. Ruud ble på ingen måte overkjørt, men Rublev var bedre i de avgjørende situasjonene.

Casper Ruuds backhand har blitt mye bedre det siste halvåret, men han overlater til forehanden å slå vinnerslagene – eller forsøkene på det. I dagens kamp fikk han dårlig betalt for en okei førsteserveprosent (62% inn, 50% av disse poengene vant han). Det er vanskelig å si hva Ruud kunne gjort bedre i denne kampen, bortsett fra det helt åpenbare av typen «forlenge egne gode perioder og forkorte motstanderens». Rublev så kjempegod ut i perioder, men ikke så lenge om gangen at kampen ble punktert. Det er et godt tegn før femsetterne i French Open om noen uker.

Fun fact: Begge spillerne vant alle breakpoengene de hadde i kampen, 5 av 5 for Rublev og 3 av 3 for Ruud. Hvor ofte skjer det på dette nivået?

Backhanden som ikke brøt sammen – Casper Ruud til semifinale i Monte Carlo

Turneringen i Monte Carlo er Casper Ruuds definitive gjennombrudd.

Casper Ruud – Fabio Fognini 6-4, 6-3
Kvartfinale, Monte Carlo Masters 2021

Begrepet energiøkonomisering (ENØK) forsvant ut av det politiske ordskiftet en gang i løpet av oppveksten min. Kanskje ikke så rart, for ENØK har neppe sterke nok pressgrupper til å bli en maktfaktor. Spare energi? Nei, hekkan heller, mer energi, mer energiforbruk! Vind, sol, olje, gass – bring it on!

Jeg tenker ofte på det gamle og fine begrepet når jeg ser profftennis. Det er energiøkonomisering på høyeste plan. Ta Pete Sampras, som så ut til å våkne til liv i et returpoeng akkurat i det motstanderen kastet ballen opp for å serve.

Men ingen er mer ENØK enn Fabio Fognini. Mellom poengene ser det ut som han vandrer mellom torgbodene for å se etter frukt og grønnsaker. Og hvis jeg lukker øynene og prøver å se for meg Fognini på en tennisbane, har jeg vanskelig for å se for meg en Fognini som løper. I virkeligheten løper han en hel del, men det ser ikke sånn ut – han bare materialiserer seg der ballen er, for å stjele en formulering fra David Foster Wallace. Når han først kommer dit, slår han harde grunnslag som også ser ganske uanstrengte ut.

Før kampen mot Casper Ruud var det mye snakk om Fogninis uforutsigbarhet, men Fognini begynte i et metodisk spor. Fognini presset på Ruuds backhand, og noen game ut i første sett skrev jeg på blokka at «Fognini sirkler inn kampen»,  som om han var en italiensk rovfugl (har de ørn i Italia?). Jeg ventet på et servebrudd fra italieneren.

Mot slutten av første sett viste Ruud styrke da han sto imot flere breakballer, og Ruuds backhand har blitt mye bedre det siste halvåret. De neste ti minuttene så kampen ut til å være avgjort: Ruud brøt en småsur Fognini til 6-4 i første sett, og tok de tre første gamene i andre sett på et knips. Fognini lå under 0-40 i det neste gamet, og hadde allerede fått en advarsel for å ha måkt en ball opp på tribunen. På 0-40 sendte han en ball i veggen bak seg, og skulle blitt trukket ett poeng, og da ville det stått 0-4. Men dommeren så en annen vei, og Fognini kom seg tilbake til 3-3.

Ruud virka litt stressa der og da, men knakk ikke sammen da Fognini slapp seg helt løs mot slutten av kampen. Jeg har ikke tall som beviser det, men jeg satt med inntrykk av at Ruud holdt seg nærmere grunnlinjen enn Fognini i denne kampen.

Semifinale: Andrei Rublev. Ruud får litt mer hvile og spilte ett sett mindre i dag, uten at jeg tror det betyr så mye.

Året da Nadal tok igjen Federer

2021: Året da Nadal passerer Federer? Vi sier det. Forhåpentlig for fulle tribuner! Og når det skjer, mugne franskmenn, kan dere vise litt klasse og omfavne Nadal som den historisk eksepsjonelle spilleren han er? S’il vous plaît.

Da 2019 sluttet, leste jeg titler av typen «Vil det stå 20-20 i 2020?», med henvisning til antall Grand Slam-titler for Roger Federer og Rafael Nadal. Og her er vi, ett år – et merkelig ett, ja da – senere, og det står 20-20.

Grand Slam-titler etter alder menn

Nadal vant French Open, Federer vant ikke den ene Grand Slam-turneringen han spilte. Wimbledon ble ikke spilt i det hele tatt, og jaggu klarte ikke en ny spiller å krafse til seg en slam i år også: Dominic Thiem i en US Open-finale som ble nedsablet av kritikerne omtrent før spillerne var gått av banen.

Men uansett: Federer og Nadal har 20 Grand Slam-titler hver nå. Nadal kommer til å passerer Federer, alt annet virker ulogisk. Han viser ingen tegn til å miste motivasjon, og kroppen hans, som alle trodde ikke ville tåle spillestilen da de så ham i begynnelsen av karrieren, virker å være i bra stand. Nadal er en seig, motivert, smart – og sympatisk! – jækel. Finalen i French Open mot Djokovic var en rar kamp. Ikke bare fordi den ble spilt foran et lite publikum, men fordi Nadal var så overlegen. (Les min kamprapport).

Novak Djokovic vant Australian Open igjen i 2020, og er tre GS-titler bak Nadal og Federer. I en tid hvor det er vanskelig å i det hele tatt vite hvor mange tennisturneringer som kommer til å bli spilt neste år, skal ikke jeg prøve å spå Novak Djokovics 2021. Men jeg sitter med en liten følelse av at han skal slite med å ta igjen Nadal. Så lenge Nadal fortsetter å vinne French Open, må Djokovic vinne minst to GS-titler i året for å knappe inn forspranget – jeg vet ikke om det går. Men samtidig var han kanskje bare en diskvalifikasjon fra å vinne US Open i år. Jeg regner med han fikk magesår av å se nervevrakene Zverev og Thiems variant av en Grand Slam-finale i den kampen.

2021: Året da Nadal passerer Federer? Vi sier det. Forhåpentlig for fulle tribuner! Og når det skjer, mugne franskmenn, kan dere vise litt klasse og omfavne Nadal som den historisk eksepsjonelle spilleren han er? Sil vous plaît.

De mest leste sakene på tennisbloggen i 2020

Er blogging dødt?

Tre ord, ett spørsmål som mange stiller seg på nettet i 2020. YouTuberne har slått ut bloggerne som nettets self made kjendiser. Sophie Elise har sluttet å blogge, og flere med henne.

Er denne bloggen død? Tja, trafikkmessig og kommentarmessig er den det, sammenlignet med for ti år siden. Folk har funnet andre sider, jeg skriver sjeldnere og responsen er ikke stor.

Det som holder seg, er trafikken til nytte-stoffet, så det er nok der jeg kommer til å skrive mest framover. Hvor lenge varer en tenniskamp? Hvor kan jeg spille tennis? Sånne ting. Mine kamprapporter og mine bokomtaler er det ingen som interesserer seg for, så disse skriver jeg i en form for trass. For jeg synes folk bør få vite om det når Netflix viser en nydelig dokumentar om Guillermo Vilas.

De ti mest leste sakene i 2020:

  1. Her kan du spille tennis i Rogaland
  2. Ai-ai, en offentlig tennisbane i Stavanger!
  3. Fordeler og ulemper med å bruke ballmaskin
  4. Challenger-turnering til Bergen i 2020 (utsatt til 2021)
  5. Hvor lenge varer en tenniskamp?
  6. Tennis i Stavanger (Hillevåg)
  7. Tennisbane på Sjernarøy
  8. Dette er verdens beste tennisnasjoner for kvinner (gammel sak)
  9. Det lille subjektive tennisleksikonet
  10. Lykken kan kjøpes for penger (racket-test)

Følg tennisbloggen på YouTube for fjas og folkeopplysning i like doser!

ATP topp 100, land for land ved årsslutt 2020

Pedro Carreno Busta på Stockholm Open 2019
Pedro Carreno Busta på Stockholm Open 2019

Tennisåret er slutt – slik er maktfordelingen mellom nasjonene. Dette er landene, rangert etter antall spillere de har i ATPs topp 100:

Frankrike 10
Spania 9
Italia 9
USA 9
Serbia 5
Tyskland 5
Argentina 5
Canada 4
Australia 4
Russland 3
Storbritannia 3
Østerrike 2
Sveits 2
Kroatia 2
Japan 2
Kashakstan 2
Ungarn 2
Sør-Afrika 2
Slovakia 2
Hellas 1
Belgia 1
Bulgaria 1
Chile 1
Norge 1
Polen 1
Georgia 1
Slovenia 1
Uruguay 1
Tsjekkia 1
Litauen 1
Hviterussland 1
Brasil 1
Finland 1
Portugal 1
Romania 1
Sverige 1
Sør-Korea 1

  • Fordelingen Europa vs. resten av verden er 70-30.
  • USA er som alltid sterkt inne i t0pp 100, men det er fortsatt 17 år siden en amerikaner vant en Grand Slam. (Andy Roddick, US Open 2003). Deres beste i 2020 er 35 år gamle John Isner. Fire av amerikanerne er under 25 år, og kan vel fortsatt sies å være lovende i denne stadig mer 30+ dominerte sport. Men det jeg har sett av Reilly Opelka og Taylor Fritz tilsier ikke at de kommer til å spille Grand Slam-finaler.
  • Jeg føler jeg har skrevet noen slike artikler før, men altså: Frankrike har mange spillere i topp 100, uten at de vinner de største turneringene. Det er en aldrende gjeng som biter seg fast. Monfils, Paire, Simon, Mannarino, Gasquet, Tsonga, Chardy – de er over 30 alle sammen. Ugo Humbert (22 år) kan kanskje bli noe mer?
  • Norden: Norge, Sverige og Finland har én spiller hver: Casper Ruud, Emil Ruusuvuori (aldri sett ham spille) og Mikael Ymer.
  • Tennisens gullkyst er Middelhavet. Spania, Frankrike og Italia har som vanlige masse spillere i topp 100. Italia er kvasse nå. Av de ni spillerne i topp 100, er bare én over 30 år (Fognini). Italia er et tennisland med mange innbyggere. All logikk tilsier at de bør få fram en Grand Slam-vinner på herresiden også, og med denne generasjonen kan det skje.

Medvedev – Nadal: Det er vanskelig å leve utenfor komfortsonen

Daniil Medvedev – Rafael Nadal 3-6, 7-6, 6-3
Semifinale, ATP-sluttspillet 2020

Rafael Nadal
Rafael Nadal (Wikimedia Commons).

Midtveis i andre sett satt jeg og applauderte Rafael Nadal for hans taktiske påfunn i denne kampen. Nadal slicet (slo med underskru) mot Medvedevs backhand, slik at russeren måtte slå ballen opp og over nettet. Det er vanskelig for spillere som har relativt flate slag (som slår med lite overskru). Sett fra spillerhøyde ser Medvedevs slag ut til å snike seg over nettet, han har ikke den vispende bevegelsen som Nadal har.

Alle spillere mister noe fart når de blir gamle, men de får større taktiske evner. Nadal hadde en plan om å ikke mate slagmaskinen Medvedev. Han varierte fart, vinkler og slo med mye underskru – før han prøvde å avgjøre poengene med forehanden.

For meg ser dette dekket i London ganske tregt ut. Spillerne slet med å slå rene vinnere, det meste ble hentet opp igjen. Nadals forehand er heller ikke den mest effektive innendørs, og Medvedev fikk det meste tilbake med sin barokke grunnlinjetennis.

For mange år siden husker jeg en fotballdiskusjon med Trond K., det var på den tida Blackburn var best i England. Vi snakket om Tim Flowers sine kvaliteter mellom stengene. Trond var ikke så imponert: «Hah! Han blei skutt god!». Altså at han ikke var spesielt god i utgangspunktet, men fikk så mange skudd mot seg at det gjorde ham god.

Jeg kom til å tenke på dette utsagnet da jeg så kampen mellom Medvedev og Nadal. Medvedev begynte etter hvert å forvente underskrudde baller mot backhanden, og ble bedre i returene av dem. Backhandslice er heller ikke et like naturlig slag for Nadal som det er for f.eks Federer. Samtidig begynte det å snike seg inn flere enklere feil fra Nadal.

Nadal servet for kampen på 5-4 i andre sett, men ble enkelt brutt. Jeg skal ikke lese for mye inn i det, men det hadde ikke skjedd på grus. Og kanskje, langt bak der et sted, visste Nadal at dette kanskje var den beste sjansen han får til å vinne ATP-sluttspillet, med Djokovic utslått allerede?