Velkommen til tennisbloggen! NB: Sjekk min nye podcast: www.tennishistorier.no!
Denne nettsiden drives av Åsmund Ådnøy. Jeg jobber til vanlig som rådgiver på Sølvberget bibliotek og kulturhus midt i Stavanger sentrum. Denne bloggen har jeg skrevet siden desember 2004.
Tennis og jeg – en 44 år lang historie med hete og kalde perioder
Vi hadde bordtennisbord i kjelleren da jeg vokste opp i Sandåkerveien i Florø. Jeg spilte med kamerater og faren min, men også mot veggen når ingen andre var der. (Jeg har en dragning mot lystbetont monotoni.)
Jeg var opptatt av fotball og lite annet i barneårene. Men sommeren 1987 dro vi på ferie til Wales, hvor vi bodde i en gedigen stillestående campingvogn. Dette var under Wimbledon, og året da Pat Cash med sitt rutete pannebånd vant Wimbledon. Det var umulig å unngå å få med seg, og vi hadde en bitteliten tv i campingvogna.
Det var en tennisbane på campingplassen, og jeg spilte et par ganger med faren min. Da han begynte å jobbe i NRK Sogn og Fjordane etter ferien, tok jeg bussen fra Florø til Førde og kjøpte min første tennisracket. Det het Court King, og jeg syntes den var utrolig tøff.
Samme høst begynte jeg og en kamerat å bruke tennisbanen på Florø stadion. Dette er mer enn 30 år siden, så minnene er neppe helt pålitelige, men jeg tror vi måtte snike oss inn. Medlemmer var vi i alle fall ikke, hvis det var nødvendig.
Tennisinteressen dabbet kraftig av etter det. Det gikk ti år før jeg begynte å spille så smått igjen, i 1997 på Torvastad. De gylne tenårene, hvor kroppen kan lære seg det meste hvis den bare får prøvd seg, ble brukt til å spille fotball og bordtennis. Akk.
Men uansett; 1997 og jeg spiller litt tennis om sommeren. Noe begynner å ulme. En vårkveld halvannet år senere vinner Manchester United finalen i Champions League. Jeg husker at jeg slo av tv-en og sa ut i rommet: Nå orker jeg ikke mer fotball. Det hadde ingenting med Uniteds seier å gjøre (har ingenting imot dem), det føltes mer som en metthet som hadde bygd seg opp over 15 år. Jeg var drit lei av å se på fotball. (Jeg ser EM og VM fortsatt, men aldri noe annet. Én Viking-kamp på stadion i året, kanskje.)
Samme kveld, eller i det minste rett etterpå, ble jeg sittende og se på en grusturnering på Eurosport. Michael Chang løp som en tulling og prøvde å skru klokka tilbake. Noe ved synet av tennisen koblet seg på den skrøpelige strengen av minner og interesse som jeg hadde lagret der inne et sted. Jeg ble sittende til langt på kveld.
Noen uker senere begynte French Open. Turneringen i 1999 var spektakulær. Finalene ble vunnet av Steffi Graf og Andre Agassi, i høydramatiske kamper mot Martina Hingis og Andrei Medvedev. Gjør Google-jobben og finn ut mer selv.
Derfra og til nå har tennis vært en stor del av livet. Jeg begynte å følge usenet-gruppa rec.sport.tennis, hvor folk diskuterte tennis i en ofte spydig tone. Etter noen år fikk jeg lyst å begynne å skrive litt om sporten selv, og bloggen ble startet rett før nyttår i 2004.
Åsmund Ådnøy (de kjedelige faktaene)
Født 8. august 1976, oppvokst i Oslo, Florø og Torvastad. Siden 1997 bosatt i Stavanger.
1997-2012: Journalist i Stavanger Aftenblad (først nettdesken, deretter Sandnes-redaksjonen og feature-avdelingen)
2013-14: Lærer på Vågen videregående skole. Frilansjournalist for Schibsted-aviser og diverse andre publikasjoner.
2014- dags dato: Rådgiver ved Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger, hvor jeg jobber med blant annet kommunikasjon.
Utdanning: Grunnfag i statsvitenskap og historie fra Universitetet i Oslo. Årsstudium nordisk fra Universitetet i Stavanger, også emner på bachelornivå herfra.
Jeg hadde i flere år popquiz på utestedene Martinique og Checkpoint Charlie i Stavanger. Jeg har siden 2017 sittet i styret for Brodd håndballklubb. Tennisbloggen har jeg drevet siden slutten av 2004.