Frå eg var barn har eg heile tida venta på at ein dag skulle samanhengane i verda gå brått og fullkomme opp for meg, om lag som ei rullegardin med stram fjør, og sanninga strøyma over meg med slik klårleik og velde at ho skar meg i augene, lik lyset utanfrå ein klar vintermorgon med snø her oppe i det høge nord. (Kjartan Fløgstad, Fyr og flamme, 1980)
Har du hatt slike rullegardinøyeblikk? Sikkert. Det har i alle fall jeg. De inntreffer når motstandskraften er liten og fantasien på topp. Med andre ord
a) når jeg sover
b) i fylla
Disse klare øyeblikkene av innsikt har det felles at de står seg dårlig i møte med våkentilstanden eller nullpromillen.
En glup idé under kategori b) oppsto natt til lørdag: Kompis-Tinder! En app for når du vil ha selskap av folk med samme interesse, uten intime baktanker! Genialt. Eller kanskje ikke. Noen dager senere påpekte en venn at folk neppe vil bruke en app som sender ut signal om sosial ensomhet. Relasjonell ensomhet er akseptert, og til det har man datingapper. Møtene som datingappene setter i gang, har et underliggende mål: Å kanskje treffe en partner, i det minste for kvelden. Sosiale møter uten slike undertoner, som å bruke en app for å kunne se fotballkamp med en vilt fremmed, vil nok være mer pinsamt.
I sommer hadde et jeg tilfelle av a). Jeg våknet opp med setningen «Vi ser bare framsiden av ting» i hodet. Av hverandre. Av verden. Av prestasjoner. Jeg følte det som jeg hadde avslørt noe viktig om verden, mens det jeg hadde drømt var ytterst banalt.
Likevel kom setningen tilbake til meg (og nå kommer tennisen inn i bildet) senest i går. I juni skadet Juan Martin Del Potro seg i en grasturnering i Queen´s. Jeg så den kampen. Del Potro var uheldig og slo seg i det høyre kneet. På tv så det ut uskyldig ut. Del Potro vant kampen, men måtte trekke seg fra turneringen. Operasjon. Ute.
For 10-20 år siden hadde jeg ikke tenkt mer på Juan Martin Del Potros skade før han etter en viss tid ville ha dukket opp på tv igjen. En av fordelene med sosiale medier er hvordan vi slippes inn bak kulissene for å se arbeidet som ligger bak prestasjonene, og ikke minst hvor mange timer med uglamorøs, hard trening som skal til for å komme tilbake til toppen.
I disse dager er det ti år siden Del Potros eneste Grand Slam-tittel, mot Roger Federer i US Open 2009. Mens de beste samles i New York om noen dager, befinner JMDP seg et sted i Argentina (regner jeg med) og gjør endeløse repetisjoner av gørrkjedelige øvelser for å komme tilbake til gammel form.
God bedring, store mann!
A ocho semanas de la cirugía, les comparto algunos de los trabajos de rehabilitación de estos días. 💪🏽🏊🏼♂️
Eight weeks after the surgery, I’ve been working hard these days. pic.twitter.com/IWDo2EjNxA
— Juan M. del Potro (@delpotrojuan) August 17, 2019