Denne uka brakte New York Times utdrag fra Maria Sharapovas kommende selvbiografi. Jeg vil gjette at den er en del av arbeidet med å rehabilitere imaget hennes etter dopingutestengelsen. Hun har hatt et måtelig vellykket comeback på banen, med åttendelsfinale i US Open nylig.
Maria Sharapova har vært i søkelyset i 14 år, helt siden hun slo gjennom i Wimbledon i 2003. Jeg prøver å telle hvor mange ganger jeg har sett henne smile på alle de årene. Kanskje fem?
Sharapova var i mange år blant verdens best betalte kvinnelige idrettsutøvere. Grunnen til det, har jeg aldri skjønt. Sharapova er middels vakker, skikkelig god i tennis (men mange divisjoner under Serena Williams) og ganske kjemisk fri for sjarme.
Sharapova er mest av alt en – klisjevarsel – vinnerskalle, og legger ikke skjul på det. Hun skal ha det siste poenget, og den innstillingen overskygger alt annet både på og utenfor tennisbanen. Jeg har ingenting imot det, men hva som gjør Sharapova så ettertraktet blant sponsorene, forstår jeg ikke helt.
Nå har hun skrevet selvbiografi. Hun vier mye plass til Serena Williams. Sharapova har tapt og tapt enda mer for Serena opp gjennom årene. Årsaken mener Sharapova er Wimbledon-finalen i 2004, hvor Sharapova, 17 år gammel, faktisk vant. Resten av oppgjørene mellom dem har vært et sammenhengende hevntokt, hvis vi skal tro utdragene som har kommet.
Alle vinnere har store selvbilder, og jeg vet ikke helt om jeg kjøper Sharapovas forklaring. Men det må selvsagt være skuffende å se at Serena aldri spiller en dårlig kamp mot henne, men bare fortsetter å vinne.
Hvis du lurer på hvor tidlig Sharapovas mentalitet var formet, så les dette avsnittet:
When Sharapova was 12, Serena and Venus Williams went for an open practice session to the academy in Florida where Sharapova trained. While many gathered to watch, Sharapova did not want to give the sisters the satisfaction of seeing her in the stands — even though they would have had no idea who she was at that point.
“I’d never put myself in the position of worshiping them, looking up, being a fan,” Sharapova writes.
Instead, Sharapova’s father found a clandestine spot for her to watch: inside a shed, hidden from view.
Maria Sharapova er fortsatt bare 30 år, og den ustabile kvinnetennisen trenger henne som et stabilt trekkplaster i verdenstoppen. Neste kamp mot Serena Williams blir gøy å følge.
Her er noen klipp fra Wimbledon-finalen i 2004, hvor Sharapova slo Serena:
