Tennis er tall. Tellesystemet er innfløkt. Det finnes prosenter for det meste i en kamp, i en sesong, innbyrdes mellom to spillere.
Likevel er jeg, og mange med meg (?), langt unna metningspunktet. En ny oppdagelse innen tennisstatistikk er nettstedet tennisabstract.com, og bloggen kalt Heavy topspin. Dette er deilig statistikknerding for oss i menigheten, drevet av Jeff Sackmann.
Hele denne artikkelen om herrefinalen i Australian Open kan siteres, for den er så breddfull av innsikt. Den setter ord og tall på et av de mest omtalte, men likevel statistikk-underkommuniserte, forholdene i dagens tennis, nemlig grunnmønsteret i kampene mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Alle vet at de kampene handler om Nadals forehand mot Federers backhand, en spilleplan som er like effektiv som den er enkel.
Nøyaktig hvor effektiv den har vært, går fram av kampanalysene som Heavy topspin har gjort: Utfallet av backhandene deres i Grand Slam-sammenheng brutt ned til tall. Dette er regnemetoden de har brukt:
A metric I’ve devised called Backhand Potency (BHP) illustrates just how much better Fed executed with his one-hander. BHP approximates the number of points whose outcomes were affected by the backhand: add one point for a winner or an opponent’s forced error, subtract one for an unforced error, add a half-point for a backhand that set up a winner or opponent’s error on the following shot, and subtract a half-point for a backhand that set up a winning shot from the opponent. Divide by the total number of backhands, multiply by 100*, and the result is net effect of each player’s backhand.
Les det sakte en gang til, så ser du at dette ikke er så vanskelig. Plusspoeng for backhander som fører til poengvinst, minuspoeng for backhander som fører til tapte poeng.
Slik har backhandpoengene for Federer vært i Grand Slam-kamper siden 2006:
Match RF BHP 2006 RG -11.2 2006 WIMB* -3.4 2007 RG -0.7 2007 WIMB* -1.0 2008 RG -10.1 2008 WIMB -0.8 2009 AO 0.0 2011 RG -3.7 2012 AO -0.2 2014 AO -9.9 2017 AO* +7.8 * matches won by Federer
Med andre ord er årets finale i Australian Open den eneste kampen mot Nadal hvor Federer har vunnet flere poeng enn han har tapt på backhandsiden. Ikke bare litt mer enn vanlig, backhandstatistikken er hinsides god. Sammenlignet med samme sted i 2014, er forskjellen enorm.
a +17 BHP accounts for about 11 points, exactly the difference between Federer and Nadal yesterday.
Det er litt overraskende at Federers backhand ikke har klart seg bedre i Wimbledon-kampene, hvor ballen ikke spretter så høyt som på grus, og hvor det skal være enklere å slå vinnere fra backhandsiden.
Mye har blitt sagt om Federers backhand i finalen mot Nadal, hvor god den var. Om kampen representerer et brudd i dynamikken mellom de to, er mindre trolig. Når Nadal har ristet av seg skuffelsen, kan han finne trøst i dette avsluttende avsnittet:
The career-long trend suggests that, next time Federer and Nadal meet, the topspin-versus-backhand matchup will return to normal. The only previous time Federer recorded a +5 BHP or better against Nadal, at the 2007 Tour Finals, he followed it up by falling to -10.1 in their next match, at the 2008 French Open. He didn’t post another positive BHP until 2010, six matches later.
Fram til det skjer, kan vi se på alle Federers backhandvinnere i finalen en gang til:
Bokmerk med en gang: www.tennisabstract.com/blog. Jeg ser allerede at jeg har mange timer foran meg her.
Meget interessante tall! En skarp analyse som ikke er til å misforstå: Federers finaleseier over Nadal i AO i januar var i stor grad takket være en uvanlig god backhand. Det kan være at dette har gikk selvtillit i andre deler av spillet også. Bare en løs spekulasjon fra meg: Muligens kan skadeavbrekket ha gjort gått for Federer (og for så vidt Nadal også) i form av at sveitseren får nullstilt seg og begynt med «blanke backhand-ark». Etter en stund ute kan det være at man finner noen justeringer når man har tennisspillingen litt på avstand (erfaring jeg har gjort selv i det minste). Analysere litt, starte litt forfra og peile inn en litt ny kurs. En punkt jeg synes Federer forbedret seg på under årets AO, er måten han går inn i backhandene på. Tidligere har det vært litt for mye slice og defensiv tilnærming etter min smak, nå angrep han ballene og slo vinnere. Å fortsette med det tror jeg er medisinen for Federer fremover også, særlig på et hurtig Wimbeldon-dekke.
Very good match