Et år er over, men minnene om det består.
Det har blitt skrevet mange saker om det grimme 2016 (Brexit, Trump, Bowie, Cohen osv.). Dette er ikke en slik.
For på tennisfronten var året helt smashing. Andy Murray klarte å vippe Djokovic ned fra førsteplassen på ATP-rankingen. Djokovic kompletterte sin Grand Slam ved å vinne French Open. Angelique Kerber etablerte seg som nummer én på WTA-rankingen. Serena Williams vant Wimbledon og kjemper mot klokka for å utligne Margaret Courts 24 Grand Slam-titler. Serena har 22 nå. Som om ikke det var nok, så gjør Roger Federer comeback til vinteren. Det samme gjør Rafael Nadal. Den som hadde levd livet i en tennisboble, ville sagt at 2016 var et fantastisk år.
Tradisjonen tro, her er de ti mest leste sakene på tennisbloggen i året som gikk.
- Aiai! En offentlig tennisbane i Stavanger! Åtte år gammel sak om tilbudet innen gratis tennis Stavanger. Skriker på en oppfølgersak, for det har faktisk skjedd ting på den fronten siden 2008, selv om den fattige lillebroren Sandnes fortsatt er mye bedre. Det kan ikke idrettsbyen Stavanger være bekjent av.
- Det lille, subjektive tennisleksikonet. Akkurat det tittelen sier. Sporadisk oppdatert.
- Lykken kan kjøpes for penger. Sikle-artikkel ført i pennen akkurat da jeg hadde fått min elskede Wilson Pro Staff 6.0 85 i posten, i januar i år.
- Det er på tide å skrive litt om Casper og Christian Ruud. Det burde jeg selvsagt gjøre mer av i 2017. Ruuds marsj oppover rankingen er en av de mest spennende historiene i norsk idrett akkurat nå.
- Love me, love me, say that you love me. En spørrende artikkel. Hva er det som gjør at Novak Djokovic vinner så mye? På tampen av 2016 er spørsmålet hvor mye av Djokovics aura som har forsvunnet i høst.
- Prisen på tennisballer. Nok en gammel sak, 2009. Tennisballer er like viktig som racket og bane, og kanskje er det ikke så dyrt med 120 kroner for fire baller?
- De mest leste sakene på tennisbloggen i 2015. Nå begynner det å bli meta her.
- Hvor mye kan den voksne kroppen lære? Innlegg fra 2012 om hvor lett alt er for den som er barn. Slutter vi å lære oss nye kroppskunster fordi vi ikke kan, eller fordi vi ikke vil?
- Når virkeligheten ikke matcher selvtilliten. Jeg ba Garbine Muguruza jekke seg ned noen hakk før French Open. Hun vant turneringen.
- Forsøk å beskrive det ugjennomtrengelige. Unnskyld til alle som skriver særemne om Dag Solstad og i stedet havnet på nok en artikkel om mysteriet Novak Djokovic.
