Du husker Michael Chang? Liten, rask, stabil, i verdenstoppen midt på 90-tallet? Sports Illustrated har intervjuet ham om dagens tennis, og det ligger ute som podcast.
Michael Chang har ikke blitt gjennomintervjuet de siste årene, og kanskje derfor gir han gode svar. Han forklarer best av alle hvordan Wimbledon har endret karakter fra hans periode på touren til i dag. Da han spilte, spratt ballen sjelden høyere enn ankelhøyde, ifølge Chang. Ankelhøyde! Å sette fart på så lave baller er et slit, synes jeg. Å gjøre det med fortidens mindre spinn-vennlige strenger kan ikke ha vært lett.
Chang forklarer også hvordan toppspinn var selvmord i Wimbledon før: Ingenting spratt høyt, så godt overskrudde baller ble bare takknemlige slagobjekter, for de spratt sjelden særlig høyt.
Han snakker også om hvordan spillet har endret seg siden hans tid, og trekker fram Andy Roddicks servebomber i US Open 2003 som et vannskille, hvor han ble godt hjulpet av moderne strenger og Babolats racket. Jeg har ikke tenkt på det før, men det virker fornuftig når han sier det. Her er Roddick i finalen mot Ferrero:
Michael Chang huskes best for seieren i French Open 1989, hvor han slo Ivan Lendl i en klassisk kamp på vei mot tittelen. Den finner du selv. Her er en samling andre Chang-klipp: