Sand! Kilende mellom tærne, en dryssende følelse av ferie, fint byggmateriale for slott og selve symbolet på det sedate sommerferieliv.
Og sport. Stavanger har gjennom 2000-tallet bygd mye av sitt sommerimage rundt sandvolleyturneringen i byen. I 2014 kom den tilbake etter et par års pause. Til tross for at de norske spillerne stort sett har skuffet på hjemmebane, er en tur på sandvolleyen blitt blant siddisenes sommerritualer.
Jeg vil i utgangspunktet applaudere alle nye tiltak for folkehelsen, men må likevel spørre: Hvor viktig er det med utendørs sandvolleybaner i Stavanger? På vei til jobb sykler jeg forbi Kyviksmarka på Storhaug i Stavanger. Der har kommunen nylig anlagt sandvolleyballbane. Dette er «en direkte oppfølging av levekårsundersøkelsen og arbeidet med folkehelse. Dette er fysiske tiltak som kan bidra til levekårsløft på Storhaug», heter det på kommunens hjemmesider. (Hvis du spør folk på Storhaug hva som kan løfte bydelen, tipper jeg en ny barneskole rager suverent på topp, men det er en annen diskusjon. Bydelskafé eller pub et sted oppå selve haugen, altså mellom Nymansveien og Hjelmelandsgata, hadde også vært bra, hilsen inhabile Åsmund som bor akkurat der.)
Hensikten med offentlige idrettsanlegg må være at de brukes mest mulig av flest mulig. I dette perspektivet lurer jeg litt på hvordan sandvolleyballbaner kommer ut. Hva kan de brukes til? Sandvolley, selvfølgelig. Andre ting? Fotballtennis og badminton, ifølge Norges Volleyballforbund.
Alle som har satt sine bein på Vestlandet vet at badmintondagene er uhyre få. Hvor ofte er det a) vindstille og b) varmt nok til at badminton frister? Altfor sjelden, dessverre. Vi står igjen med sandvolley som bruksmulighet. (Fotballtennis med høyt nett, sier du? Er det en etterspørsel her jeg har gått glipp av?) Stavanger er etter mine begreper en by hvor utendørs volley i sanden frister minimalt, bortsett i en håndfull fine sommerdager. Resten av året er sand et klissete, seigt materiale som fester seg til klærne. Jeg tviler på om det bor mange nok diehard sandvolleyspillere på Storhaug til at banen på Kyviksmarka frister i de røffe månedene fra september til mai. Volleyballspillerne trekker vel innendørs, regner jeg med.
Siden dette er en tennisblogg, lurer du kanskje på når jeg skal komme til tennispoenget. Er dette enda et innlegg som klager på Stavangers manglende tennisbaner? Ja, det også.
Det er en del prosesser på dette området jeg ikke skjønner (eller ikke har satt meg inn i, kan man med rette hevde):
- Hvorfor har Nord-Jæren en overflod av ishaller, men et elendig svømmetilbud?
- Hvorfor har Stavanger, med landets største tennisklubb, ingen brukbare offentlige tennisbaner (når fattige lillebror Sandnes fikk det for mange år siden)? (Har det kommet noen i Stavanger i det siste? Skriv inn i kommentarfeltet!)
- Hvem er pådriverne bak alle sandvolleybanene som er bygd de siste 20 årene? (Oversikten er forbløffende. Bare i Ålesund finnes det TI sandvolleybaner. Er det sandvolleyfeber på Sunnmøre? Inderøy kommune, 6770 innbyggere, har SEKS sandvolleybaner.)
- Hvem er pådriverne bak utbyggingen av alle sandvolleybanene?
- Finnes det noen publikumstall som viser at sandvolleybaner er populære i bruk? Jeg har vært en del på Midjord idrettsanlegg (også på Storhaug i Stavanger) de siste årene, og jobbet åtte måneder i Vågen i Sandnes. Jeg har til gode å se noen av disse sandvolleybanene i bruk, selv om begge ligger i tettbygde strøk.
En sandvolleybane krever vedlikehold for å være innbydende. Rydding og rensing. For sand har den egenskapen at den holder fast alt som ramler oppi den. Banen på Kyviksmarka inneholder allerede en del pinner, rusk og knyttnevestore klatter med kattebæsj. Jeg ville ikke slengt meg her hvis jeg var deg, for omformulere DumDumBoys. Jeg håper kommunen ser på mer enn investeringskostnadene når de anlegger sandvolleybaner. Noen må tømme dem for søppel, og jeg vil tro det er vanskeligere å rengjøre en sandbane enn en asfaltflate.
Forslag til erstatninger? Jeg er ganske kjedelig her. Et flatt underlag med oppmerking for basket, håndball, tennis og andre ballsporter. Sett opp tennisnett av kjetting, som vanskeligere lar seg ødelegge enn vanlige nett (de vil bli ødelagt, garantert). Lag basketkorger med kjettingnett. Flate underlag vil ha flere bruksområder enn sandvolleybaner, er enklere å vedlikeholde og i tillegg går det an å sykle der. Sandvolley pirrer kanskje fantasien mer (atletiske kropper flyvende vannrett over gyllen sand), men matcher ikke helt vestlandsvirkeligheten, den med regn, vind, ti grader, søppel, kattebæsj og pinner i sanden.
Jeg håper jeg tar feil, jeg er jo bare en fyr som har sett en del tomme sandvolleybaner i mitt liv, ingen idrettspolitiker eller anleggsekspert. Kanskje er det smart å arealbruk å bygge sandvolleybaner i stedet for andre ting. Kanskje sveiper det en sandvolleyballfeber over landet som jeg ikke har fått med meg. Kanskje kreler det av sandvolleyspillere på banene, bare ikke når jeg går forbi dem. Kanskje renses sandvolleybanene jevnlig for kattebæsj og søppel, slik at det frister å slenge seg der når den korte sommeren innbyr til det.