Madison Keys, Simona Halep og Eugenie Bouchard – hva skjer videre?

Serena Williams vant sin 19. Grand Slam-tittel i Australian Open og Maria Sharapova viste at hun er en klar nummer to. Hvordan går det med den neste generasjonen, den som en dag skal overta for dem? Sånn passelig bra.

Jeg så noen sett av Madison Keys, Simona Halep og Eugenie Bouchard på Australia-sendingene:

Madison Keys (Wikimedia).

Madison Keys (opp til 20 på rankingen nå) ble plutselig et navn alle snakket om, takket være semifinaleplass og godt spill mot Petra Kvitova og Venus Williams. Hun gjorde en hederlig innsats mot Serena i semifinalen, om jeg kan bruke et sånt uttrykk om idrett på dette nivået. Alle eksperter vil være de første som ser store ting i horisonten. Tilfellet Madison Keys er ikke noe unntak. På Eurosport var Mats Wilander i fyr og flamme over hennes videre karriere, det samme var Serena Williams. Jeg ble ikke helt solgt da jeg så henne spille. Kraften har hun, og det var godt gjort å slå Venus i et tredjesett hvor Keys hadde problemer. Men en framtidig verdensener? Jeg er ikke helt der ennå. Hun har spilt én god Grand Slam-turnering. Vi kan snakkes etter Wimbledon.

Simona Halep (Wikimedia).

Simona Halep (nummer 3 i verden) er en merkelig spiller. På sitt beste legger hun konstant press på motstanderen, ligger tett på grunnlinjen og styrer spillet. Derfor er det så rart at hun har kamper hvor hun fullstendig klapper sammen, gjerne mot dårligere motstandere. Det skjedde i US Open i fjor, hvor hun tapte mot gamle Mirjana Lucic Baroni. Kjekt for alle nostalgikere, men det er sånne kamper Simona Halep skal vinne hvis hun skal ta det siste steget opp. Noe lignende skjedde i Australian Open 2015. Ekaterina Makarova er en mye bedre spiller enn Lucic Baroni, men Halep skal ikke tape en kvartfinale i Grand Slam mot henne med 4-6, 0-6. Jeg har lest intervjuene med Halep etter tapene i US Open i fjor og Australia i år, og finner ikke noen gode forklaringer på de elendige resultatene, bare floskler. Jeg ønsker meg en Halep som finner måter å vinne på selv på dårlige dager, slik Serena og Sharapova er blitt eksperter på.

Eugenie Bouchard (Wikimedia).

Eugenie Bouchards (7 i verden) tap mot Maria Sharapova var ikke overraskende, men skuffende klart (3-6, 2-6). Bouchard har tapt alle de fire kampene mot Sharapova, og bare vunnet ett av settene. Ingen skammelig statistikk, men det blir interessant å se hvordan hun utvikler spillet sitt i 2015.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

1 kommentar

  1. eg var også sjokkert over Halep sitt tap mot Makarova. Ho spelte verkeleg utruleg dårleg. Mest som ho var betalt for å tapa. Det vil eg ikkje tru. Men dog. Ho hadde eit par gode skot. Kvar gong ho hadde sjansar, sløste ho dei vekk. Utruleg mange upressa feil. Ho virka uinteressert. Det får meg til å stille spørsmål om trenarskifte. Men kanskje aller mest med utøvaren. Ho må jo «ville» vinne. Ellers såg eg ikkje kampen mot Lucic-Baroni. Men ho spelar ein ekstrem power-tennis. Og på ein god dag kan ho slå mange. På ein vanleg dag har ho altfor mange upressa feil og endar med å slå seg sjølv. (Slo jo mellom anna Venus Williams i finalen i Quebec like etter U.S. Open.)

Legg igjen en kommentar til Oddmund K Avbryt svar