Frankrike møter Sveits i finalen av Davis Cup i november. Dette er nasjonsturneringen for menn, med fire singlekamper og én doublekamp i hvert oppgjør.
Årets finale går mellom Frankrike og Sveits, som begge vant sine semifinaler ganske komfortabelt.
Rett etter semfinalene begynte spekulasjonene om to ting:
1) Hva ble den franske finalebyen?
2) Hvilket underlag velger de?
Svarene kom i dag. Finalen spilles i Lille, på grus. Dette blir et av tidenes mest sette tennisoppgjør, for arenaen har kapasitet til minst 27.000 tilskuere. Det er mer enn Arthur Ashe-banen i US Open, som er den største jeg kommer på i farten. Stade Pierre-Mauroy i Lille brukes mest til fotball, og jeg lurer på hvordan de skal gjøre den intim nok til tennis. De har vel tenkt ut noe lurt.
Hvor i all verden er Lille? Ikke langt fra Belgia:
Hvorfor akkurat i Lille? Mye vissvass i svarene her, synes jeg. Virker som publikumstallet er den mest avgjørende faktoren:
ITF President Francesco Ricci Bitti said: “Lille will be a spectacular setting for one of the most eagerly anticipated Davis Cup Finals in years. It will be a fitting climax to a successful year for the competition that has seen strong player participation, sell-out crowds and excellent TV and media coverage.”
FFT President Jean Gachassin said: “French tennis is really looking forward to hosting such an exciting Davis Cup Final. I am particularly happy that it will be played before a record attendance in the beautiful city of Lille.”
Franskmennene kommer til å få rikelig støtte fra tribunene. Jeg skjønner en måte at de velger grus. Sveits består av to spillere, Roger Federer og Stanislas Wawrinka. Begge er gode på grus, men klarer de tre kamper på tre dager? Jeg tipper Frankrike kommer til å bruke evighetsmaskinen Gilles Simon i en av de første singlekampene, for å mørne sveitserne, så kan Monfils og Tsonga sette inn dødsstøtet på søndagen. Richard Gasquet er også en joker.
Grus er et fremmed underlag for alle spillerne i slutten av november. Hvem takler det best?
Minner fra 1984: da møtte Sverige USA i DC-finalen i Scandinavium i Gøteborg. På grus. Henrik Sundstrøm, Mats Wilander, Anders Jærryd og purunge Stefan Edberg slo Jimmy Connors, John McEnroe og Peter Fleming – en vanvittig opplevelse for det svenske hjemmepublikummet – og for oss tilreisende nordmenn. I tillegg til hjemmepublikummet var det nok veldig fordelaktig med grus, ja.
Det hjalp nok også svenskene at Connors og McEnroe ikke var særlig gode venner. Bra artikkel om saken på http://articles.latimes.com/1997/nov/27/sports/sp-58323.
At ikke de var venner hjalp nok ikke på lagfølelsen, men de var jo veldig gode på den tiden (på tross av manglende fokusert oppkjøring), og McEnroe hadde jo sitt aller beste år i hele karrieren. Og de spilte jo ikke double sammen – det gjorde Clerc og Vilas for Argentina i DC noen år tidligere – og de var ikke på talefot, så kapteinen måtte overbringe beskjeder mellom dem under sidebyttene. De tapte. Du finner sikkert en god lenke for den kampen også.
Vilas/Clerc spilte forresten mange doubler for Argentina i DV, og vant en god del til tross for manglende kjemi..