Det finnes mange artikler om Roger Federers rekorder på tennisbanen. Personlig er jeg mest imponert over at han på et tidspunkt vant mer enn 20 finalekamper på rad. I en finale møtes turneringens to formspillere, og en tittel kommer sjelden lett.
I går kveld spilte Federer finale igjen, hans sjuende for året. Jeg var ikke spesielt optimistisk: Federer hadde bare to seire og fire tap i de foregående finalene i 2014. Titlene kom i Dubai og Halle, to små turneringer. I Toronto i går tapte Federer finalen (som jeg fryktet) mot Jo-Wilfried Tsonga.
Med Federers nedadgående finalestatistikk i mente begynte jeg å lure på hvem som er tidenes beste finalespillere på herresiden. Magefølelsen sa Rafael Nadal, ikke minst takket være alle grustitlene han har samlet. Svaret Wikipedia serverte var noe helt annet enn jeg så for meg:
|
Folk med overfladisk tennisinteresse vil nok rynke panne over noen navn her. Jose Luis Clerc? Argentinsk grusspesialist som aldri vant noen Grand Slam-turnering, han nådde ikke engang noen finaler. Thomas Enqvist? Høy svenske som var best på raske dekker i årene rundt årtusenskiftet. Nikolay Davydenko (bildet)? Artig russer som var mest kjent for å svikte mot slutten av Grand Slam- turneringer, men en god statistikk i finaler. Han slo faktisk Rafael Nadal i strake sett i Masters-finalene i Miami i 2008 og Shanghai i 2009.
Øverst ligger altså Rod Laver (en av tidenes fem beste spillere) og Thomas Muster. Tilfellet Muster viser at vi ikke skal lese altfor mye inn i finalestatistikken. Han var det tidlige nittitallets svar på Rafael Nadal, dog med bare én tittel i Roland Garros. 40 av Musters titler kom på grus, et underlag hvor han bare tapte 5 finaler.
Pete Sampras og Thomas Enqvist var mentalt sterke, men spilte få finaler på sitt verste underlag (grus).