Livet lærer oss å ta forventningene ved roten og rykke dem opp før de vokser seg for store.
Det samme gjelder heltene vi dyrker. Ingen som vokste opp med The Beatles som soundtrack til ungdomstiden imøteser Paul McCartneys neste soloplate med håp om at den skal inneholde en ny «Yesterday». Jeg har for lengst tenkt i samme baner når det gjelder Roger Federer. Han fylte 33 år samme dag som jeg ble 38. Etter tapet i Wimbledon-finalen regnet jeg med at sjansen for flere Grand Slam-titler var minimal.
I stedet har Federer måkt på gjennom sommeren. Det toppet seg med Masters-turneringen i Cincinnati, hvor han slo David Ferrer i tre sett. Federer spilte også finale i Toronto uken før, og har slått en bråte med topp 10-spillere i år. I fjor hadde han en elendig statistikk mot de beste.
Novak Djokovic har giftet seg og sliter med spillet. Rafael Nadal har trukket seg fra US Open med skade. Andy Murray er del av «De fire store» bare i navnet nå for tiden.
Andre? Den faste gjengen med andrefiolinister (Berdych, Tsonga, Gulbis osv.) kan slå hvem som helst på en god dag. Men vinne sin første Grand Slam-turnering i andre halvdel av 20-årene? Jeg tror det når jeg ser det, selv om Stan Wawrinka gjorde det i Australian Open tidligere i år.
Det er gøy å se hvordan Federer har endret spillet sitt med Stefan Edberg på laget. Federers serve har alltid vært viktig, det tøffe er at Federer angriper nettet på en helt annen måte enn før. I klippene fra Cincinnati var det også merkbart hvordan Federers backhand ned langs linjen var tilbake. Den manglet i Wimbledon-finalen mot Djokovic.
ATP sine hjemmesider bør du sjekke jevnlig. En av de beste tingene der er spaltist Craig O’Shannessy sine analyser av utvalgte kamper. Her er hans analyse av finalen i Cincinnati mellom Federer og David Ferrer. Nøkkelopplysning:
Federer only ran 1644 metres for the match with his prominent north-south strategy, while Ferrer ran 2081 metres, mainly going east-west. Federer dominated points won that lasted four shots or less (54 to 38), while losing the majority of points that lasted between five and nine shots (28 to 31), and points lasting longer than nine shots (3 to 8).
North-south betyr opp og ned til nettet, east-west betyr parallelt med grunnlinjen. Det sier litt om Federers selvtillit at han våger seg så mye på nett, for på tennisbanen er det få mer ydmykende følelser enn det å bli passert ved nettet. Eller det å bomme på enkle volleyer. (Hvorfor det, egentlig? Hobbypsykologer kan ytre seg i kommentarfeltet.)
Jeg burde visst bedre. Men nå har jeg et spirende håp om at Roger Federer vinner US Open 2014. Trekningen er i morgen, og Federer kan ikke møte Djokovic før finalen.