Jakten på særpreget (og hatten av for Maria Sharapova)

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Eugenie Bouchard 4-6, 7-5, 6-2
Simona Halep – Andrea Petkovic 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open 2014

French OpenDet siste året har jeg skrevet mindre og mindre om dametennis. I et likestillingsperspektiv er det selvsagt forkastelig. Det har trolig aldri vært et høyere gjennomsnittsnivå på topp 100 på WTA-touren enn det er nå. Likevel blir jeg stadig sittende og se på kampene deres med en lite tilfreds følelse. Hvis jeg skulle prøvd å formulere min surmuling i form av et spørsmål, må det bli noe sånt: Hvorfor er det ikke flere av dem som skiller seg ut?

Eugenie Bouchard og Simona Halep har vært to av buzz-navnene i 2014. Begge har klatret oppover rankingen, og vi kommer til å se og høre mye til begge de neste årene. Alle sporter trenger fornyelse, for det er tross alt grenser for hvor lenge selv Serena Williams kommer til å fortsette. Det betyr ikke at Halep og Bouchard er spesielt interessante. For at jeg skal bli interessert i en spiller, må de ha noe spesielt. En eller annen signatur som skiller dem fra resten. Du vet hva jeg snakker om: Nadals forehand, Federers, vel, magi, Murrays backhand, Djokovics bevegelser, Serenas server, Agassi sine returer, Sampras sin serve og forehand, Mauresmo og Henin sine backhander… Det finnes tusener av tennisspillere som spiller fornuftig prosent-tennis (altså å velge det smarteste slaget i hver ballveksling). Av toppene forventer jeg noe mer.

Har Halep og Bouchard noe mer? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være i semifinalene. Begge beveger seg godt. Begge slår og satser stort, Bouchard med litt mer risiko. Bouchard hadde 29 vinnerslag og 48 upressede feil,  mot Sharapova, på tre sett. Halep var mer edruelig mot Petkovic, med 25 vinnere og 20 upressede feil. Men særpreg i spillet? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være. Okei, Bouchard setter seg ned på knærne når hun slår mange av slagene sine, men jeg får ikke gåsehud av det.

Min beundring for Maria Sharapova vokser år for år. Hun er klodens best betalte idrettskvinne, mest på grunn av reklamekronene hun drar inn. Det stilige med Sharapova er at tennisspilleren Sharapova ligger så langt fra den glansa versjonen hun fremstilles som i reklamene. På banen er det null glamour og «vakre» slag, bare en altoppslukende vilje til å vinne, og effektive, harde grunnslag, som gjør at jeg alltid liker å se henne i aksjon. Sharapova er kvinnetennisens svar på David Ferrer: Ingen har fått mer ut av karrieren i forhold til naturtalentet.

Sharapova etter kampen:

You put so much effort, you and your team, to get to this position. If some things are not working out, I don’t just want to quit in the middle. Because when you lose the first set or a few games or you’re down a break, that’s not the end of the match. That’s the type of philosophy that I play with.

Heng de ordene på veggen, all verdens unge tennisspillere.

Jeg kan ikke se for meg at hun taper finalen mot Simona Halep. WTA har en fin trivia-artikkel som du kan lese før finalen.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

7 kommentarer

  1. Skjønner hva du mener. Selv er jeg ikke en gang halvparten så interessert i dametennis som i herretennis. Det er rett og slett to forskjellige idretter, og det ser man aller best live. På damesiden er Serena i en egen klasse når hun er på sitt beste. Timing, rackethastighet, teknikk, serve, retur – det er en kvalitet i alt hun gjør som ingen andre damespillere har. Jeg så tre kamper med Serena live i Roma – det var virkelig ingenting motstander kunne gjøre.

    Jeg synes forsåvidt Halep er en spennende spiller. Hun vil aldri slå like hardt som Serena og Sharapova, men utmerker seg i fotarbeidet og har en veldig allsidig forehand. En fin grunnteknikk har hun også, så jeg tror hun har et stort potensial. Jeg ser det ikke som opplagt at Sharapova vinner finalen. Det vil avhenge av Sharapovas treff selvfølgelig. Jeg tror Halep kan frustrere Sharapova en hel del. Jeg tipper likevel at Sharapova vinner på rutinen i tre sett.

    Hva gjelder Bouchard, er det jo morsomt med en ung canadisk spiller som er så tøff i hodet som henne. Som spiller er jeg kanskje ikke så begeistret. Jeg synes hun generelt spiller på litt små marginer og har en ganske tvilsom teknikk, særlig på forehandsiden. Hun tar baller konsekvent tidlig, og der utmerker hun seg, men det krever en vanvittig timing som jeg er usikker på om hun klarer å opprettholde i lengden.

  2. -Nå vil jeg tørre påstå at noe av grunnen til at du ikke ser særpreg i en spiller er fordi du, som du selv innrømmer, ikke følger touren godt nok. Haleps fotarbeid og skal vi si en aggressiv Radwanska (mtp defensive og variasjon) inni seg har utmerket seg i hele år. Hun snur poeng med plutselig aggressivitet. At hun slår svært lite feil er selvsagt en bonus.

    Håper du så finalen i dag, en virkelig grommatch, og jeg tror ikke mange som gjorde det tviler på at Halep en dag tar en slam og trolig flere i årene framover.

    Bouchard er ikke like spesiell (bortsett fra for reklamefolka som ser blondt hår først) men spiller en del morsomme kamper fordi hun står såpass langt inne i courten og tar baller så tidlig.

    WTA-touren var nedi en slump for et par år siden som varte i et par år. Folk som la opp tidlig, ung generasjon som ikke tålte presset etc. Det har vi vært innom før. Men i fjor og særlig i år har de unge håpene levert, også i Slams, og markert seg som håp som er verdt hypen. Og så grinder jo folk som Serena og Maria videre og vinner fortsatt slams og holder presset oppe. Mer spennende enn ATP? Ja kanskje vil jeg si det nå. Flere spillere som kjemper om toppplasseringene samtidig som stabilitetn likevel er der hos de beste.

    På Roland Garros ’14? Kvinneturneringen ti ganger mer underholdende og god enn herreturneringen

    1. Halep gjorde mer inntrykk i finalen, ja. Likte måten hun bet seg fast i kampen på, selv om Marias nerver så ut til å spille inn. Halep er blitt vant til å vinne (mange titler det siste året), og vil være en utfordrer på alle underlag de neste årene.

  3. For meg er Hsieh Su-wei den mest spennende tennispilleren uansett kjønn for tiden. Jeg må innrømme jeg ikkje kjente særlig til henne før i fjor. Hun er best i double. Hun ser ikke ut som en proff i det hele tatt liten og spe som hun er. Hun har ikke særlig power i spillet sitt men har en helt vidunderlig touch. Det er rart å se hvordan hun tidvis leker med de store stjernene når de prøver seg i double.

    Jeg får det bare ikke til å gå opp at denne jenta skal være så god, men det er hun altså. De som har sett henne spille vet hva jeg snakker om.

  4. Eg har aldri vore så svak for Sharapova. Men. Du har nokre gode poeng. Og ein ting eg beit meg merke i var at Sharapova var ein av spelarane i veldig mange av dei kampane som vart sett på som dei beste i 2114. Om ho vant eller tapte.

  5. Og ein ting til. Sharapova er den aller beste til å riste av seg eit dårleg poeng eller to. La merke til den enorme kontrasten mellom ho på dette og for eksempel Caroline Wozniacki no i helga. Dei spelte kvar sine finalar. Begge gjekk til tre sett. Caro vann fyrste sett i sin. Sharapova tapte fyrste sett i sin. Men det var Sharapova som kom sigrande ut av dei to. Det er altfor mange spelarar på kvinnetouren som blir sutrete og ser opp mot benken sin når dei spelar dårleg. Muguruza, Sloane Stephens og Wozniacki for å nevne nokon. Dette er ein uvane. Eg skulle ønske dei kunne lære av Sharapova.

Legg igjen en kommentar til Petter Avbryt svar