Novak Djokovic mot Rafael Nadal er sin generasjons store duell. Hittil har de møttes 40 (!) ganger, senest i finalen av Miami forrige helg. Djokovic vant der, hans tredje strake seier over Nadal på et halvt år.
Det morsomme med duellene mellom dem, er at hver spiller har en tendens til å vinne flere kamper på rad før den andre tar initiativet. Nå har Djokovic tre strake seire. Nadal vant de tre kampene før det. I 2011-12 hadde Djokovic fire seire på rad. Det er dette som gjør kampene mellom dem så spennende: Dynamikken er slik at ingen av dem får et permanent overtak over den andre, maktforholdet veksler.
Mange (også jeg) var skeptiske til Djokovic etter Australian Open, hvor han tapte på ukarakteristisk vis mot Stanislas Wawrinka i semifinalen. Djokovic har svart sine kritikere i de to Masters-turneringene i USA i vinter, med seier i både Indian Wells og Miami.
Tennisåret gjør et av sine mange byks nå, hvor amerikansk hardcourt byttes ut med grus som spilleunderlag. Djokovic tar nok med seg en del selvtillit over Atlanteren, men det gjør sannelig Rafael Nadal også. Ni år etter gjennombruddet i 2005 er Nadal fortsatt gullstandarden og vel så det (platinastandarden?) for tennis på grus. Djokovic var bare et par kritiske poeng unna å slå ham i French Open i fjor. Fortsatt er Robin Söderling den eneste som har slått Rafael Nadal i French Open. Kan Djokovic klare det i år? Jeg tror det ikke før jeg får se det.
